Klagernes anførsler om at Direktoratet for naturforvaltnings vedtak er vilkårlig og urimelig er ikke hensyntatt av Miljøverndepartementet. Klagerne har pekt på at påvirkningen fra brettseilingen ikke er mer uheldig enn andre menneskelige aktiviteter i området. Departementet har imidlertid sett på hensynet som verneforskriften for Nordhasselvika fuglefredningsområde skal fremme — nemlig bevaring av det rike fuglelivet i området. For dem fremstår derfor direktoratets vedtak som forholdsmessig, skriver Svein Morten Havaas i Farsunds Avis i dag.
— Etter Miljøverndepartementets vurdering må det legges vekt på føre-var betraktninger i en situasjon der kunnskaps- og erfaringsgrunnlaget ikke er sikkert, heter det i vedtaket. Departementet vil imidlertid oppfordre til at kunnskaps- og erfaringsgrunnlaget om påvirkningene av brettseiling i Nordhasselvika gjennomgås så raskt som mulig — med deltakelse fra brettseilermiljøet. De ber også om at verneforskriften eventuelt revideres.
Sakens sentrale spørsmål, som både direktoratet og departementet har vurdert, er om brettseiling er å anse som en aktivitet som dekkes av begrepet «unødig forstyrrelse» mot fuglelivet i verneområdet.
Etter departementets mening må terskelen for hva som faller inn under dette begrepet være lav. Etter deres vurdering har også Direktoratet for naturforvaltning lagt til grunn en korrekt forståelse av at forskriften ikke er uttømmende. Departementet mener fredningsbestemmelsen ikke skiller mellom motorisert og ikke-motoriserte aktiviteter når man vurderer forstyrrelser.
— Ut fra tilgjengelig faktagrunnlag holdt opp mot forskriftens ordlyd finner Miljøverndepartementet det rimelig klart at brettseiling etter omstendighetene kan være å anse som unødig forstyrrelse, heter det i saksvurderingen.
Om det er snakk om en unødig forstyrrelse må i denne saken vurderes ut fra de antatte effekter brettseilingen har på fuglene.
At det er snakk om en slik unødig forstyrrelse på fuglelivet i april, mai og juni — månedene som angis som hekkeperioden — anses som rimelig klart, sett fra departementets side. I de andre månedene fremstår det imidlertid som mer usikkert.
Fylkesmannen har vist til at det er anslått en forstyrrelsesavstand på rundt 500 meter og at forstyrrelsen kan påvirke fuglenes fysiologi og atferds som for eksempel økt vaktsomhet, panikk og flukt. Det er også opplyst at seiling nær land vil kunne forstyrre fugl på reir eller på næringssøk.
Miljøverndepartementet har ikke noen grunn til å betvile den at Fylkesmannens informasjon på dette området er korrekt.
Departementet antar også at den prøveordningen med brettseiling som ble iverksatt i 1995, var ment å gi ytterligere kunnskapsgrunnlag om fuglenes sårbarhet.
Det er ikke funnet grunnlag fra å gi dispensasjon for seiling på noe tidspunkt i løpet av året.
