Da Ålesund brant

– Regelen vår er veldig enkel: Vi jobber hardt hele uka og når helgen kommer, kjører vi dit det blåser. Martin Haglev fant vind i Ålesund.

Sist oppdatert: 2. oktober 2007 kl 13.29
Vakker natur og høye fjell for Martin Haglev på besøk i Ålesund.
Vakker natur og høye fjell for Martin Haglev på besøk i Ålesund.
Lesetid: 5 minutter

– Vi har fått som vane hver torsdag å studere windguru, windfinder og et par andre halvmilitære nettsider for vind og vær for å finne ut hvor det blir vind i Skandinavia kommende helg. Samme hvor egentlig, men kjøreturer over ti timer en vei blir vanskelig å håndtere. Heldigvis bor vi på Østlandet, og strekker du en sirkel hvor radiusen er ti timers kjøretur med senter i Drøbak, kan jeg love deg at du finner mange bra spots og mulighetene er store for vind.

Forrige, forrige torsdag var det faktisk litt krise. Det var så og si dødt over alt. Ikke bare i Skandinavia, men man måtte helt til ytterst i den engelske kanal for å finne litt trekk - stakkarslige 7-8 m/s. I frustrasjonen over en potensiell hjemmehelg med alt det innebærer av kjedsomhet, brettpussing og gamle oldemor, kom jeg på hva en gammel surf kompis av meg fra Sunnmøre en gang sa. ”Blåser det nord-øst på Vigra og det er sol, blir det kuling - og litt til. Vel, nord-øst var det, og varmebølge var meldt, så etter en kjapp telefon til den lokale Sunnmørshelten var beslutningen tatt. Nord-vest landet skulle utforskes.

Ålesund er jo en bortgjemt, utilgjengelig godtebutikk som ligger eksponert for alt av hva moder jord kan kaste på av bølger og vind. For kitere, surfere og windsurfere – et paradis. Øyriket utenfor Ålesund har overflod av strender i alle retninger, med Alnes som står frem som en av Norges svært få big-wave spotTer. Har du først hvert her en gang, så lengter du alltid tilbake. Slik har det vært for meg, og jeg gledet meg nå til å få komme tilbake. Sist gang var i februar, og vi byttet på og gå toppturer med snowboard, bølgesurfe og windsurfe. Skulle bli kult å se dette vakre stedet med blader på trærne.

De lokale i Ålesund er svært få, men smoothe karer. Ikke er de spesielt overivrige heller, men det er nok fordi de rett og slett er litt bortskjemte. Ingen sensasjon der oppe om det blåser stiv kuling to-tre ganger i uka, noe som garantert hadde skapt overskrifter hvilket som helst sted sørpå. Vi var der i to dager og med fine forhold. På det meste talte jeg vel ca. 10 stk super hyggelige karer på vannet inkludert oss. Ikke noe sted uten legender, og Ålesund er intet unntak. Egil Stige er ildsjelen der oppe og en skikkelig fikser. Lurer man på noe, være seg vind, bølger, spots og vær er Egil mannen å snakke med. Litt som en vaktmester på Sunnmøre har jeg inntrykk av. Jeg har hengt med han de gangene jeg har vært der oppe og har alltid fått full pott og litt til. I tillegg så har Egil verdens minst oppdratte hund, Jesper og det er funny og se en hund så totalt bekymringsløs. En annen legende er mannen som går under navnet Bjarte. Dette er mannen som besøkte Jæren noen år tilbake og skremte alle hardcore Stavanger surfere opp på land, han er visst veldig flink, og i tillegg en tryllekunstner på seilbrett. På kitesiden så virker det som at hele brannkorpset i Ålesund er mer på stranda enn ute og dykker i røyk. Brødrene Olsvik er ivrige og dyrker sporten sin på urørte strender. Utifra hva jeg kan bedømme, så var de drivende dyktige og.

På nordøstlige vindretning, som regjerte på denne turen, kjører man gjennom Ålesund og utover mot flyplassen på Vigra. Når du har kommet gjennom to super lange tunneler og passert en grisedyr bomring, så nærmer du deg spoten som sliter under dette lokale vindfenomenet. Olmanneset klokker inn en slags trakteffekt. På nord-øst blåser det hele døgnet, men det sies at toppen er fra klokka fire til seks på kvelden. Spoten er formet som et point, og det virket på meg at vinden akselererte langs land. På innsiden er det flatt vann, og på pointet ligger det noen grunner som små chop wrapper seg rundt og skaper morsomme sideshore ramper. Disse innbyr til frivillige eller ufrivillige flyturer. Ellers er stedet et bump and jump sted, og anbefales freestylere og freeridere. For kitere må det også være veldig bra. Man parkerer og rigger på en stor gress slette og alt er veldig greit og ryddig. Ikke noen undertrykte stormannsgale grunneiersvin eller noe annet mas. Det finnes også fler spoter i umiddelbar nærhet, slik som Roaldsanden som ved høyvann også kan by på noe så eksotisk som en lagune. I følge Stian Olsvik, et veldig bra sted å kite på. Vi testet også ut et sted som het Synnes. Smooth freestyle sted med paddeflatt vann. Her er det fralandsvind, så vær sikker på at du krysser greit, med mindre du er hypp på å bli bedre kjent med Shetlandsponnier..

Fasiliteter og overnatting ute på øyene vet jeg lite om, da vi bor i frøken shagwag (bilen vår), men det finnes helt sikkert steder å overnatte, eventuelt er det perfekt å slå opp telt på Olmanneset. Grei gåavstand fra spotten. Vær obs på båttrafikken gjennom sundet, da det tydeligvis er hovedleden inn til Ålesund. Cruiseskip, kystvakter og enorme fisketrålere passerer deg hyppig mens du er ute og seiler. Det gir et lite ekstra kick.

Summa summarum så er dette et overklasse sted for de som kaller seg vannsport snobber. I ålesundsområdet får du full pott av alt. Et sted som etter min mening mangler sidestykke i variasjon av forhold og spotter. Det må nevnes at Molde ligger bare en kort kjøretur unna med Hustadvika og andre crazy spoter, så dette området er helt spesielt. Har du en helg eller uke disponibelt og ønsker eventyr og i tillegg er glad i ski, brett, fjell og vakker natur, er det vanskelig å komme seg unna Sunnmøre.

Vi kommer tilbake og tilbake...

Publisert 18. juni 2007 kl 14.55
Sist oppdatert 2. oktober 2007 kl 13.29

Relaterte artikler

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Kommersiell leder: Alexander Hagen