ORD OG BILDER: CHRISTIAN NERDRUM
På et speilblankt vann i Telemark surrer Trond W. Andersen igang kabelbanen til Norsjø Ferieland. Klokken er åtte på morgenen og campingplassen sover fortsatt. Trond vil ha noen runder før gjestene kommer mens vannflaten fortsatt er urørt. For fjerde sommer på rad jobber Trond på kabelen, samtidig som han finpusser teknikken på brettet. En grønn knapp i kontrollbua begynner å lyse og en medbringer med tall nummer to kommer mot masten nærmest Trond. 23-åringens never klemmer rundt trepinnen i det han blir kippet ut av perrongen.
Kabelwakeboarding er ingen stor sport i Norge. Det finnes to baner, denne og en i Flekkefjord.
– Det er ingen i byråkratiet som har en anelse av hva en kabelpark er for noe. Vi brøyter vei i alle møter, sier André Natland.
Entrepenørskap-studenten fra Tønsberg ønsker å lage kabelbane i hjemkommunen, og i Asker sammen med Daniel Hallanger.
– Nøtterøy kommune er faktisk veldig åpne for ideer. De går ut som en såkaldt innovasjonskommune, og da vil naturligvis åpningen av Norges første bynære kabalpark være en mulighet for dem å vise at de faktisk er innovative, sier Natland optimistisk.
Han er selv en en kjenning i brettmiljøet med flere toppresultater innen sportene kite, snowboard og wakeboarding.
– Det er et veldig godt miljø for vannsport og wakeboard i Tønsberg, men tilgjengeligheten er ikke her. Tønsberg er en sommerby, aktivitetene minimale og det finnes ingen wakeboardklubber. Egentlig er det dårlig med strender i nærheten av bykjernen også, sier André, som aller helst ønsker å utarbeide strandsonen ved Rosanes med kabelbaneplanene.
Hvis Natland og Hallanger får som de vil, kommer det opp en halvmåneformet molo som sperrer for bølger og båttrafikk inn mot stranda. Moloen skal dessuten fungere som en promenade. En brygge og serveringssted, et servicebygg og en liten proshop må også på plass.
Les også: Her bør du kite i Norge
– Det er skissen på den ideelle setupen, men alle disse elementene er nødvendig for at dette skal fungere. Vi vet at naboene ikke er spesielt positive, men vi er veldig opptatt av at en kabelpark skal øke verdien av området. Kommunen ønsker å gjøre noe med Rosanes. Strandsonen her er egentlig ikke spesielt attraktiv per i dag og det er ingen som bader fra strendene. Vi vil lage strand og gressplen for solturister, sier Natland som likevel mener at det sterkeste skepsisen de møter er inntjeningsgrunnlaget en kabelpark kan gi.
– Det må vi jo bare motbevise. For å investere penger i dette, må man ha litt spesielle interesser, svarer Natland som også vil trekke frem den miljøvennlige siden av en kabelparken.
– Det er faktisk påvist at kabelbaner renser vannet, fordi brettkjøringen pisker oksygen ned i vannet, og det er bra for fiskelivet. En kabelbane er nesten usynlig og glir inn i omgivelsene. Dessuten er det nesten helt stillegående. En vannkabelbane har samme kapasitet som 30 motorbåter, men er 13 ganger mer energieffektiv, bedyrer 27-åringen.
Energibehovet for motoren er 40 kW. Trond W. Andersen er i gang med sin andre runde på Norsjø. Han har sprutet vann på alle kickere og slidere (rails på vann), slik at han skal gli lett over. Han drar seg ut på siden av kabelen over ham og sikter inn på hoppet som dupper i vannet og drar over hoppkanten. Trond vrir kroppen i en umulig posisjon, grabber nesa på brettet og roterer forlengs inn i en tantrum. Bytter du ut vannet på Norsjø her med snø, så ville området vært å forveksle med en terrengpark i fjellet. Banen snur , og Trond er på vei tilbake på motsatt langside. Tre slidere i ulike former, lengder og vanskelighetsgrader. Han sikter seg inn på A-framen og legger inn en 360 over hele det flate partiet.
Senere på kvelden vil den samme langsiden ose av grillpølser. Hundrevis campingturister legger sommeren sin på Norsjø, og da de satte opp kabelparken for fem år siden var det for å gjøre campingen mer attraktiv for gjestene. Omsetningen har økt med 20-25 prosent, og blant wakeboarderne har stedet en høy stjerne.
– I vinter var jeg på fire av fem kabelbaner i Florida og fikk erfare at Norsjø var bedre enn alle. Til og med i forhold til den anerkjente kabelen i Orlando. Elementene der borte er kanskje bedre, men spennet vi har i vår kabel er rett og slett utrolig bra, sier Øystein Dyrli (23).
To år på rad har Hønefossgutten fått andreplass i kabel-NM. Øystein er en av de som begynte å kjøre kabelwakeboarding i Norge, og allerede første året kabelen i Flekkefjord snurret var Øystein på plass – stort sett hele sommeren.
De siste tre årene har han jobbet i Flekkefjord og på Norsjø, og i år går han for det fjerde, på Norsjø. Idrettstudenten skryter av miljøet på her oppe, og mener det er fordi alle kjører på samme bane uansett nivå. Hva du gjør rundt banen velger du selv. Øystein er ansett som en av ekspertene på såkalte invert-triks: Han popper kun med hjelp fra energien han lader ut fra brettets motstand i vannet og kabelen.
– Fra flatt vann kan man hoppe fire meter høyt. Etterhvert som du blir flinkere, lærer du deg å bruke banen på forskjellige måter, fortsetter Øystein.
– Utøverne som kjører kabelbane i Norge har bakgrunn fra mange forskjellige idretter. Det gir et mangfold der ulike kjørere er sterke på hvert sitt område. De ulike bakgrunnene har bidratt til et samhold på tvers av ulike miljøer. Kanskje også gitt utøvere inspirasjon til å utvikle seg mer allsidig i sin kjøring, sier Katrine Røed, selv blant landets multitalenter - også innen kabelwakeboarding.
Til Norsjø reiser hun aller helst når sola steker og vinden er fraværende. Selv om det i dag bare er to baner i Norge, kan det være opplysende å sette tyskernes kabelbølge-utbredelse i perspektiv. Tyskland fikk sin første bane på 1950-tallet. I dag har de 60, og kabelwakeboarding hevdes å være den nest mest populære tv-sporten etter fotball.
– Men det er ikke så lett her i Norge, og mange har prøvd uten å lykkes. Kabelplaner på Geilo og Fornebu er tidligere lagt på is, og prosjektet de har gående på Norefjell blir utsatt ett år på grunn av forsinkelser i reguleringsplanen. Men den kommer opp neste år, sier Natland, og informerer videre om Slåstad vannskiklubb på Skarnes i nærheten av Gardermoen som har gravd ut tre innsjøer, hvorav den ene er satt av til kabelbane for fremtiden. Nylig ble det dessuten klart at Kvelde vannskiklubb har fått grønt lys for bygging av kabelpark i Larvik kommune. Det er brødrene Tom og Kristian Hvaara som er gründerne for denne banen, forteller Natland.
Kristian Hvaara en en av gründerne i twintipvannskien Stereoskis.
– Alle disse prosjektene har hatt veldig goodwill fra det lokale byråkratiet. På Skarnes har de hatt så godt som frie tøyler. De skal dessuten bruke spillvann fra industrien rundt for å utvide sesongen, sier Natland.
– Den jevne duren fra banen blandet med lyden av glede og noen krasse gloser fra en kjører som faller blir sommermusikk en kan savne etter en stund. Turen kan gå til kabelparken med formål om å kjøre rundt i sola og kose seg, eller man kan utfordre seg selv litt mer, og fokusere på å lære seg noe nytt, filosoferer Katrine og gleder seg åpenbart til en ny sesong i kabelparken.
Les også: 10 grunner til å besøke ekstremsportveko
HVA ER EN KABELPARK?
En kabelpark er drevet av en elektromotor på omlag 40 kW, to kraftige løpekabler henger i fem master, som på Norsjø favner en omkrets på 550 meter. De fem mastene, som hver har et sett doble løpehul, danner en avrundet femkant som holder kabelen oppe.
På løpekabelen er det påmontert seks medbringere som kobles på kjøretauet. Påkobling til kabelen skjer på startplassen ved motormasten. Her er også magasinet som kobler av og på kjøretauene. Kabelbane har sine røtter helt tilbake til 1950-tallet da Bruno Rixen konstruerte det første anlegget på en innsjø i Tyskland.
Denne artikkelen sto på trykk i Fri Flyt Sommerekstra, sommeren 2009.
Les også: Nyheter og tips om surf
