Enten det er til surfing, kiting, windsurfing eller annen vannsport, så er det tre ting du skal tenke på når det kommer til valg av våtdrakt: bruksområde, tykkelse og størrelse på drakten.
HVA SLAGS DRAKT? Hvis du er litt i tvil, og vil bruke drakten til ulike vannaktiviteter, er det best å velge seg en drakt som er laget for surfing. Foto: Christian Nerdrum
Det finnes nemlig (kremt) et hav av våtdraktprodusenter og varianter tilpasset både lommebok og aktivitet.
Det første du må ha svar på når du skal skaffe deg ny våtdrakt er bruksområde.
Hvis du er litt i tvil, og vil bruke drakten til ulike vannaktiviteter, er det best å velge seg en drakt som er laget for surfing.
Den vil ikke stoppe deg i bruk før du beveger deg under vannoverflaten med hele kroppen. Surfdrakten er kledd med et dekkstoff (liner på engelsk) i nylon som beskytter neoprenet og gjør at det tåler mye mer slitasje enn drakter som er laget for fridykking og triatlon. Det er også lagt inn litt ekstra beskyttelse på knærne.
Ulempen med dette doble stoff-laget (dobbel liner) er at drakten tørker mye senere på grunn av vannet som legger seg i dette stoffet.
FIRE SESONGER: Er du en aktiv surfer i Norge, vil du ha behov for flere våtdrakter for å matche den svært varierende vanntemperaturen. Foto: Christian Nerdrum
Det gjør også drakten litt kaldere, fordi kroppen bruker varmeoverskudd til å fordampe dette vannet. (Eksoterm reaksjon).
Tidligere var det tydelige forskjeller mellom drakter til surf, kite og windsurf. Men ifølge produsentene, er ikke skillet så stort lenger.
Litt forskjell er det likevel, dersom du vil ha en helt optimal drakt til formålet.
Siden en windsurfere og kitere stort sett står på bena, med kroppen i luften, blir behovene i en våtdrakt litt annerledes enn for surfere. Vil du ha en drakt som er varmest mulig i forhold til tykkelsen på neoprenet, kan du gå for en drakt som er glatt på bryst og rygg.
Produsentene har litt ulike varianter av dette og kaller det gjerne for smoothskin eller glideskin. Det gjør at varmetapet blir mindre i disse områdene fordi den slette overflaten gjør at vann ikke blir liggende utenpå.
Her preller det bare av, slik at det ikke bidrar til nedkjøling av kroppen. Det merkes ekstra godt for windsurferen og kiteren, som alltid er utsatt for vind.
De aller mest dedikerte vindsport-draktene har enda større paneler med denne glatte overflaten – videre over mage, korsrygg, rompe og lår.
Denne typen neopren kalles også single liner, fordi den bare er dekket med stoff på én side.
En surfedrakt kan fint brukes til windsurfing og all vannsport som ikke går under vann (forklares lenger ned, under punktet om drakter til fridykking).
En windsurfdrakt kan for så vidt også brukes til surfing, men det glatte neoprene tåler ikke like mye slitasje, samtidig som at det gir i overkant mye friksjon mot surfbrettet.
Både drakt til surf, kiting og windsurf vil frata deg friheten til å bruke den til fridykking (eller dykking).
Det glatte materialet på utsiden gjør at drakten blir varmere, fordi vannet preller av. Dette kan være svært fordelaktig dersom du vet at aktiviteten din ikke vil slite på drakten i disse områdene. Dette er en typisk hybrid-variant, spesielt tilpasset windsurfere.
Tykkelse på neoprenet
Neoprenprodukter kommer i alle tykkelser, helt fra under 0,5 millimeter. De tynneste variantene er vanligvis enkle topper for varme sommerdager og fungerer nesten like mye for å beskytte seg mot sol. De tynneste heldraktene som lages begynner gjerne på 2 millimeter.
Innenfor det som lages i 2 og 3 millimeter, kan man få varianter med korte armer eller bare korte armer eller bein.
Surfere i Norge har sjelden behov for noe tynnere enn 4/3 millimeter, selv det nesten alltid kommer noen varme sommerdager der 3/2 millimeter er nok.
Bedriver du andre former for vannsport, som wakebording eller surfing bak båt, er det større muligheter for at en kan holde på dette helt uten våtdrakt. Surfing gjøres ofte på mer eksponerte plasser på dager en befinner seg litt nærmere de kjølige lavtrykkene.
Hvis du ikke ønsker å investere flere våtdrakter, og synes at sommer, vår og høst er tiden for surf og vannsport - så går du for en 4/3.
Skulle du likevel få lyst til å prøve deg når det blir litt kaldere, så kan du investere i en løs hette. Gjerne en variant som har integrert vest. Denne tar du på under våtdrakten.
En surfer eller windsurfer som holder på hele året i Norge vil ha behov for den den tykkeste og varmeste drakten som produsentene lager.
Stort sett er dette 6 millimeter. Ofte er draktene satt opp med ulike paneler, avhengig av hvor varmetapet ligger og hvor det er mest behov for bevegelse. Derfor er gjerne draktene 6/5/4 millimeter, der det tykkeste neoprenet i overkropp der varmetapet er størst, og på bena som stikker ned i vannet.
Noen våtdraktprodusenter lager også drakter i 7 millimeter.
En 6 og 7 millimeters drakt har dessuten alltid en integrert hette, som både gjør hele opplevelsen i vannet tettere og varmere. Noen varianter i 5 millimeter kommer også med integrert hette.
Noen vintersurfere mener det holder med 5 millimeter, men dette er en smakssak og det må naturligvis kombineres med gode votter og sko - også dette av tykkeste sort. Her er det ikke uvanlig med 8 millimeter.
I så kalde temperaturer som dette, vil det også være behov for både hansker (votter) og sko. Disse produktene kommer helt opp mot 8 millimeter tykkelse.
Størrelse på våtdrakt
En våtdrakt skal sitte relativt stramt på hele kroppen og dekke deg helt ut til der ankler møter føtter og der håndledd møter hender.
Blir drakten for stor, vil det bli plass til vannet legge seg og bidra til nedkjøling.
Hvis drakten blir for stram, vil dette også kunne bidra til nedkjøling på grunn av dårligere blodsirkulasjon og fordi neopren som blir strekt tynn. Det vil dessuten gjøre padling og bevegelser tyngre.
Alle produsenter har gode størrelsesguider slik at du kan finne rett drakt. For oss i Norden er det takknemmelig at det er en egen skala for de som er litt smalere. Typ: Small Tall (ST), Medium Tall (MT) og Large Tall (LT)
Det er også verdt å vite at en drakt vil strekke seg litt når den blir brukt.
Våtdrakter kommer naturligvis i både dame- og herremodeller. Damedraktene er da sydd med mer former, og har ofte andre fargepaletter enn herredraktene.
Størrelsesguide på våtdrakt til kvinner
Str
Høyde
Vekt
Bryst (cm)
Liv
Hofte
Ben
4
155-160
40-45
73-78
61
86.5
66
6
160-165
45-52
77-83
63
89
69
8
164-168
51-58
80-85
66
91.5
71
10
167-170
57-64
83-88
68
94
74
12
169-173
65-72
86-91
71
96.5
76
14
172-175
71-77
90-95
73
99
79
Størrelsesguide på våtdrakt til herre
Str
Høyde
Vekt
Liv (cm)
Nakke
Bryst
Ben
XS
168-171
60-65
74
38
90
66
S
172-175
60-70
76
38
95
68
ST
175-181
60-70
76
38
95
71
MS
172-175
70-80
81
39
100
68
M
175-181
70-80
81
39
100
71
MT
182-186
70-80
81
39
100
74
LS
175-181
80-85
86
40
105
71
L
182-186
82-92
86
40
105
74
LT
185-190
82-92
86
40
105
77
XLS
180-185
85-95
91
41
110
74
XL
185-190
92-102
91
41
110
77
XLT
188-195
90-105
91
41
110
80
XXL
188-195
98-110
96
42
115
80
Glidelås og tetthet på våtdrakten
De tetteste og beste draktene har vanligvis glidelåsen på fremsiden av brystet, nesten helt opp på skuldrene.
For at drakten skal slippe inn minst mulig vann, er denne åpningen relativt trang. Mange har problemer med å komme inn og ut av disse draktene, men etter hvert som man har brukt den litt, vil åpningen utvides og du vil lære deg teknikkene.
Enklere drakter har gjerne glidelåsen på baksiden – noe som også gjør de lettere å komme inn og ut av. En drakt beregnet spesielt for windsurfing kan like gjerne ha glidelåsen bak, da dette er hensiktsmessig for grunnposisjoner for en windsurfer.
Hvorfor heter det våtdrakt?
Myten om at det er oppvarmet vann i våtdrakten som deretter holder kroppen varm, er like seiglivet som våtdrakten selv.
En drakt blir ikke varmere når den blir våt på innsiden. Den blir ikke nødvendigvis så mye kaldere heller. Kald-dusjen du får når vannet finner veien gjennom, åpninger og sprekker, er derimot svært ubehagelig.
De beste våtraktprodusentene gjør sitt beste for å unngå at dette skjer på de dyreste draktmodellene ved å lime sammen neopren-panelene både på innsiden og utsiden. Kjøper du en billig variant, kan du ha det så godt. Her lekker de ofte som en sil i varierende grad.
Går du opp i pris, bør den være tett i sømmene.
Våtdrakt-ordet har likevel ikke fortjent å bli byttet ut, da alle strabasiøse vannopplevelser til syvende og sist ender med at det kommer vann inn i drakten. Vil du forbli helt tørr, må du altså skaffe deg en tørrdrakt.
Prisen er uansett et gjenvendende poeng, for det vil styre deg i handelen. Dyrt er bra, mellomdyrt kan være bra nok, men går du for det billigste – da går det på bekostning av opplevelsen i vannet.
Hvis du ikke er sikker på om dette er et plagg som vil bli brukt mye, kan du godt kjøpe en brukt. Men husk: det finnes ingen garanti for at forrige eier ikke har urinert i den før deg.
Miljø
I disse dager går produsentene stadig mot mer miljøvennlige materialer som ikke er oljebasert. Limestone neopren viser seg å ha minst like gode kvaliteteter som den tradisjonelle varianten.
Siden en svømmende triatlet aldri utsetter drakten for fysisk slitasje, kan produsentene bygge opp hele drakten av med glatt neopren på utsiden.
Det gjør for det første at drakten glir raskere i vannet, og at den holder bedre på varmen. En triatlet har også et litt annet bevegelsesmønster, slik at det ofte legges inn tynnere paneler i områdene der drakten strekkes mye – som skuldre og under armer.
Enkelte produsenter har dessuten lagt inn flyteelementer i hofteområdet, slik at dette området løftes opp når en svømmer.
Våtdrakt til fridykking
Drakter til fridykking er stort sett også satt sammen i to deler. Noe som gjør at du får ekstra overlapp i kjerneområder der det trengs. Stort er de satt opp med integrert hette, og konstruert helt uten glidelås.
Disse draktene sitter 100 tett mot kroppen. Her der det ingen luftlommer der vannet kan gjemme seg – og mer viktig: ingen luft som kan skape vakuum og skvis. Dykker du med en drakt laget for surfing, vil du raskt merke trykket mot kroppen.
Fridykkingsvåtdrakter er (som triatlondrakter) ofte laget med enkel liner og glatt neopren på utsiden for at man skal gli bedre i vannet og unngå unødig varmetap.
Men det finnes unntak, og spesielt er det vanlig å ha en drakt med dobbel liner og nylon på utsiden når det kommer til de tykkeste variantene.
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
139,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
119,-
per måned
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
99,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.
Det tre ting du skal tenke på når det kommer til valg av våtdrakt: bruksområde, tykkelse og størrelse på drakten. Her finner du en rekke tips og råd før du velger våtdrakt.
