I et intervju med Bård Smestad over Skype blir Fri Flyt nok en gang overbevist på hvorfor den 50-år gamle trønderen en gang ble kontaktet for å innta rollen som frontfigur i webserien Toppturfeber. Abstinensene om nye eventyr begynner som smått mandags-kveld når Bård har fått en full dag på kontoret, oppdatert blogg med film, bilder og tekst og blitt inspirert av egne opplevelser helgen i forveien. Er det virkelig mulig for en vanlig mann å få med seg alt dette i løpet av en vintersesong? Nei, det er ikke det. Bård Smestad er nemlig en helgekriger i en klasse for seg selv. I denne episoden av Toppturfeber kan vi høre ham fortelle om vinteren.
TOPPTURFEBER
TOPPTURFEBER
SESONG 1
EPISODE 1: – Jeg er i overkant motivert
EPISODE 2: Gå (ikke) alene
EPISODE 3: Topptur med randokongen
EPISODE 4: Nattens puddertokt
EPISODE 5: Kunnskapsduell: Hvem har de beste toppturtipsene?
EPISODE 6: Ankom bryllup i skiklær
EPISODE 7: Utstyrsprat (Finnes det ett skioppsett til alle forhold?)
EPISODE 8: Toppturfeber på HighCamp
SESONG 2
EPISODE 1: – Ingen skam å snu
EPISODE 2: – Trodde jeg skulle dø
EPISODE 3: Slik tar du kickturn
EPISODE 4: En topptur i verdensklassen
EPISODE 5: Den vanskelige gruppedynamikken
SESONG 3
EPISODE 1: På topptur med Statsraad Lehmkuhl
EPISODE 2: Svensken som forelsket seg i Hardanger
EPISODE 3: Å droppe etter Wille (brattkjøring)
EPISODE 4: Supersesongen til Bård Smestad
Han trekker frem påsken på Sunnmøre. Ikke som ett enkelt høydepunkt, men en høydeperiode med gode venner på den ene superturen etter den andre. Høydepunktet kom derimot i ei renne i Eikesdalen med Vemund Øvstehage. Dette skriver han selv på bloggen sin:
Saken fortsetter under bildet
«Første gangen jeg leste om Ågottind var da jeg satt værfast på Brandstadbu og leste meg gjennom det som fantes av lesestoff på hytta. I Iver Gjelstenli´s bok "Fra topp til topp i Romsdalen" så jeg et bilde av en haifinneformet fjelltopp. Og den skulle ligge i Eikesdalen. Med utsikt over Eikesdalsvatnet. Wow! Jeg måtte bare oppsøke dette stedet, se det med mine egne øyne. Og kanskje gå ryggen til topps. Første turen til topps var det skumleste jeg til da hadde vært med på. Ensom på en slik egg. Uten å helt vite hva jeg ville møte av motstand. Siden har jeg vært der mange ganger. Om sommeren. På varme dager. Aldri om vinteren. Før nå.»