Idéen om en høgrute i Nordmarka kan virke absurd, men de betjente hyttene Kikutstua og Løvlia danner grunnlaget for unike topptur-opplevelser rett utenfor Oslo.
FRA KIKUTTOPPEN: Christopher Frankum i dyp pudder på Kikut. Foto: Christian Nerdrum
Lesetid: 8 minutter
Midt i hjertet av Marka ligger Kikutstua. Staselig plassert i enden av Bjørnsjøen, ved roten av Kikutmassivet og Kikuttoppens 612 meter over havet - en frikjøringsperle?
Og kanskje et stoppested på en høgrute i Nordmarka?
(Konseptet om en høgrute i Nordmarka over flere dager, med flere topper og nedkjøringer, er beskrevet lenger ned i artikkelen)
Kikutstua står høyt i kurs hos Markas venner, enten du kommer fra øst, vest eller sentrum av Oslo. Den tilhører ingen, og den tilhører alle - som er spreke nok.
Langt nok vekk til at de fleste blir slitne ved ankomst. Det er en viss prestasjon over å komme seg helt fram, og kanskje får det kikutfolket til å fremstå som litt sterkere enn røkla.
Dessuten er hytta til Skiforeningen betjent. I helgene kan du overnatte her, nyte en treretters middag, frokost og badstue med muligheter for avkjøling i et hull i isen på Bjørnsjøen.
En drøm for langrennsfolket, men er Kikut også en topptur-destinasjon?
UTOVER BJØRNSJØEN: For å komme seg inn til Kikut må du ta bena fatt. Foto: Christian Nerdrum
Terreng for frikjøring
Våkne frikjørere med langrennsski på bena kan ha fått med seg de store, åpne flankene rett bak Kikutstua. Fristende, men likevel utilgjengelig.
Eller?
Fri Flyt tok utfordringen. Med god hjelp fra løypebas Andreas Henriksen i Skiforeningen, dro frikjører Christopher Frankum, Bård Gundersen og Fri Flyt på ekspedisjon med brede ski for å teste løssnøen på Kikut, og potensialet for en høgrute i Oslomarka.
Et heftig snøvær dagen i forveien gjorde ikke tanken om pudder på Kikut noe mindre interessant, men det gjorde også jobben til løypebas Andreas Henriksen en god del mer krevende. Noen mil med skispor skulle preppes før vi kunne stå på ski. Kikut er Henriksens rike, og som alle markavenner har fått inn med morsmelka: Det snør det ikke skispor.
MED FRIKJØRINGSSKI PÅ SEKKEN: Skiløypa fra Frognerseteren til Kikutstua i Nordmarka er omtrent 7 kilometer lang. Turen tar vanligvis rundt 2-3 timer avhengig av skiferdighetene til den som går, evt hvor mye du bærer på. Foto: Christian Nerdrum
275 HØYDEMETER: Fra toppen av Kikuttoppen og hele veien ned til Bjørnsjøen kan Christopher Frankum få med seg 275 høydemeter, og få med seg en kanelbolle på Kikut på veien. Foto: Christian Nerdrum
Skiforeningen ser det som en viktig oppgave å legge til rette for at folks friluftsliv der de bor. Vi ble med dem en dag på jobb.
Løsningen er ambisiøs, men gjennomførbar:
På langrennski, fjellski eller randoski kan man gå inn til Kikut på kvelden, og gjøre seg klar for frikjøring dagen etter. Hvis både ski og støvler en tunge, vil det nok være best å legge det i en pulk fremfor å legge det i sekken, men om du har veldig lette toppturski, så er kanskje det beste å gå på de inn til hytta.
– Å komme frem til treretters middag. Det er jo det som er så eksotisk. Våkne opp, spise en god frokost. Og så kan du begynne å loffe opp i litt forskjellig terreng her. Blant annet Kikuttoppen, som vi tenker oss, sier Christopher Frankum.
Frankum er ivrig markavenn, han har selv tilgang på hytte i Nordmarka og kommer fra Grua - nord for Kikut. Dessuten har han en lang karriere som freeskier bak seg, med fast plass i filmene til Field Productions. De senere årene har han blitt stadig mer opptatt av frikjøring.
SNØSIKKERT: Dypt inne i marka ligger snøen uberørt, og bedre beskyttet mot mildvær som får herje i storbyen. Foto: Christian Nerdrum
MARKABRUKER: Lommekjent markavenn Christopher Frankum. Foto: Christian Nerdrum
SPORHUND: Løypebas Andreas Henriksen. Foto: Bård Gundersen
Topptur i Oslo. Oslo har faktisk mange gode muligheter for topptur og randonee, og kan gi deg fin skikjøring i Oslomarka selv om du befinner deg i hovedstaden.
– Det er ikke så mange som har gjort dette. Jeg vet at noen har gjort det. Maridalsalpene, Oppkuven og forskjellige ting. Men her har du den betjente hytta i tillegg. Så er det totalopplevelsen og det eksotiske rundt. Det er så nærme byen.
Veldig nærme er det riktignok ikke. Spesielt ikke på randoutstyr, eller på langrennski med randoutstyret på ryggen.
Skiforeningen
Skiforeningen er en frivillig organisasjon med 73 000 medlemmer i Norge som har som formål å fremme skiidrett og friluftsliv. Organisasjonen ble stiftet i 1883 og har spilt en sentral rolle i utviklingen av skisporten i Norge. Skiforeningen har en rekke oppgaver og ansvarsområder:
Løypepreparering: Skiforeningen er ansvarlig for preparering og vedlikehold av skiløyper i områdene rundt Oslo.
Turisthytter: Organisasjonen eier og driver flere turisthytter og serveringssteder i markaområdene, inkludert hytter som Kikutstua og Frognerseteren. Disse stedene fungerer som populære møteplasser og utgangspunkter for friluftsaktiviteter.
Arrangementer og aktiviteter: Skiforeningen arrangerer ulike arrangementer og aktiviteter gjennom året, inkludert turer, kurs, arrangementer for barn og familier, samt konkurranser.
Merking og skilting: Organisasjonen står også for merking og skilting av løyper og stier i marka, noe som gjør det enklere for folk å navigere og utforske områdene.
Informasjon og veiledning: Skiforeningen tilbyr informasjon og veiledning om skiforhold, værforhold og andre relevante temaer for friluftsliv og skisport.
Vi kan ikke engang kalle det et fjell. Likevel har knausen på Oslos beste vestkant en enorm betydning for norsk skisport. Se filmen fra Wyller og Tryvann.
Fire innganger til Kikut
– Det finnes vel fire forskjellige muligheter for å komme seg inn til Kikut. Frognerseteren er vel det enkleste startpunktet? spør frikjører Bård Gundersen.
– Ja, jeg ville valgt det. Hvis du bor på Majorstua, Grunerløkka eller Sentrum, så er det liksom bare å hoppe på banen. Den tar deg hele veien til Frognerseteren. Og så er det netto ned i høydemeter. Det er jo par i kneiker. Men jeg ville valgt den.
Sognsvann og Sørkedalen er også mulige innganger, men i Sørkedalen går det kun busser. Det krever litt mer planlegging. For de som kjører bil, er det parkering på Elveli.
To hovedområder for frikjøring
Hovedsakelig er det to hovedområder for frikjøring på Kikut. Den nærmeste er den mest synlige, rett bak Kikutstua, øst for selve toppen. Det finnes også et område på vestsiden ned mot Fyllingen.
FRA KIKUTTOPPEN: Christopher Frankum i dyp pudder på Kikut. Foto: Christian Nerdrum
NORD FOR OSLO: Christopher Frankum på Kikuttoppen. Foto: Christian Nerdrum
NED TIL KIKUT: Christopher Frankum finner fallretningen ned til Kikutstua. Foto: Bård Gundersen
Av hensyn til skiglede og sikkerhet slanker turekspert Stian Hagen sekken alltid så mye som mulig. Selv på en femdagerstur gjennom Jotunheimen veier sekken hans under syv kilo.
– Hva tenker du liksom er det morsomste, og hva er forskjellene? spør Christopher Bård.
– Du får jo en fantastisk utsikt utover byen, på den som går rett bak her (østsiden). Og veldig gøy og lekent på toppen. Så er det litt knot lenger ned, sier Bård.
Etter lunsj fikk vi prøvd oss på vestsiden:
– Her var det mer åpent og, om ikke hårete, men brattere og litt mer krevende.
Dyp snø på vei oppover. Men gøy terreng altså, begge deler. Og begge steder tilhører de kaller Kikutmassivet. Det er jo et litt ambisiøst navn kanskje. Men begge deler er veldig lett tilgjengelige, da.
Frankum legger til:
Den vestvendte flanken var litt mer åpen. Litt mer rom for å gå laps. Og få litt mer heftig frikjøring.
KIKUTMASSIVET: Christopher Frankum i dyp pudder på vei ned mot Fyllingen. Foto: Christian Nerdrum
Begge plasser kan nåes fra skuterspor. Fra sørsiden av Kikutmassivet går det et skuterspor hele veien opp til Kikuttoppen på 612 meter.
Utfordringen med den vestlige flanken, er at du må gå den fra skutersporet i bunn, og gå opp den relativt bratte siden, som for vår del ble relativt strabasiøs i de dype snøforholdene.
Kikutstua
Beliggenhet: Kikutstua ligger i Nordmarka, et skogkledd område nord for Oslo.
Historie: Kikutstua ble opprinnelig bygget i 1929 av Skiforeningen.
Funksjon: Kikutstua har fungert som et serveringssted og møteplass for friluftsentusiaster gjennom generasjoner.
Turmuligheter: Stedet er et populært utgangspunkt for skiturer, fotturer og sykkelturer i Nordmarka året rundt.
Servering: Kikutstua tilbyr tradisjonell norsk mat og drikke, inkludert varm kakao, vafler, og rømmegrøt.
Overnatting: Det er mulig å overnatte på Kikutstua i enkle, med sjarmerende hytter og rom.
Arrangementer: Stedet arrangerer ulike arrangementer gjennom året, som konserter, temakvelder og naturguidede turer.
Markaasalen: Kikutstua har en stor sal kalt Markaasalen som kan leies for private arrangementer som bryllup, konfirmasjoner og andre feiringer.
Adkomst: Man kan nå Kikutstua til fots, på ski eller sykkel.
Naturopplevelser: Området rundt Kikutstua byr på vakker natur med skog, åpne vidder, og et nettverk av stier og løyper som passer for alle aldre og ferdighetsnivåer.
Vis mer
Hva med en høgrute i Nordmarka?
Den originale Haute Route går over flere dager fra hytte til hytte mellom Zermatt og Chamonix. De siste ti årene har Norge kommet etter. Vi har også fjellene - og hytter som er minst like fine som i Alpene. Først ut kom Høgruta i Jotunheimen.
Med god hjelp fra markavenn Christopher Frankum har vi tenkt tankene om hvordan turen til Kikut kan utvides til en høgrute med flere overnattinger i marka.
Høgruta i Jotunheimen er en populært langtur for topptur og randonee.
TREDAGERS TUR I NORDMARKA
Dag 1: Buss eller bil til Sørkedalen med parkering på Elveli. Gå med lett randorigg opp Langlia, retning Kikutstua. Om du er tidlig på og orker, ta med deg en linje på Heikampen, eventuelt en første topptur til Kikuttoppen og kjøring ned østsiden til Kikutstua for aprés ski i sauna med solnedgang over Bjørnsjøen før 3-retters middag til kvelds.
Dag 2: Etter en god frokost og niste smurt på Kikutstua går du opp på vestsiden av Kikuttoppen eller på toppen av Vollberga (som er det siste stedet du ser i filmen), fin og åpen nedkjøring ned mot Vestre Fyllingen der man ender i Grenaderløypa. Denne traseen kan gås videre nordvestover til Løvlia (ca 15km) om man ikke vil krige seg opp og over Oppkuven som er Krokskogens høyeste topp 704 moh, der det ryktes å være muligheter (hemmelig selvsagt). Retning videre vestover og alternativer for bruk av langrennsporet opp til Løvlia. Her er det i likhet med Kikut full bevertning, sauna, dusj og fine rom venter. Er du heldig får du oppgradering til Kong Olav rommet!
Dag 3: Frokost og nistepakke på Løvlia. Nå peker du skiene tilbake til Sørkedalen. Igjen er det en mulighet for å ta med seg Oppkuven, denne gang kanskje helt til topps med hjelp av langrennsporet som transportløype og/eller innom Heikampen igjen på vei mot Elveli om bilen står der. Uansett en fantastisk utsikt fra Oppkuven der du får en av de fineste utsiktene i marka. Mot vest ser man Blefjell, Gaustatoppen og litt lengre nord, Norefjellsryggen.
Toppturski med mellom 85 og 100 millimeter midtbredde er nok til å flyte bra i pudder og myk snø, samtidig som vekten er lav. Her er 12 nye tester og guide til valg av riktig toppturski.
– Om man vil innom andre hytter enn de betjente hyttene vil det gjøre logistikken mer utfordrende, og man blir vel nødt til å ha med seg sovepose og mat? – Det finnes en rekke ubetjente hytter/koier i hele marka (DNT). Blant annet i dette området er Katnosdammen DNT (stor) og Sinnerdammen DNT (liten), sier Frankum.
Sistnevnte som ligger i Katnosa-Spålen naturreservat, også av mange benevnt selve indrefileten i marka.
– Det krever jo at man tar med seg mat og drikke og søker i kartet etter nedkjøringer. - Marka er kupert og har mange topper. Plutselig skal «Løven» (skogseier Løvenskiold) eller annen grunneier ta ut litt ekstra skog og vipps, og man har nye fine steder å kjøre - eller om man speider litt fra langrennssporet og planlegger i forkant. De beste holder man jo for seg selv, sier Frankum.
Alt om vinterens randonee ski – og tester av tidligere modeller som fortsatt er aktuelle.
– Hvorfor er en idé om Høgruta i Nordmarka være spennende for en markavenn som deg?
– Det er et spennende og eksotisk alternativ til å mate på med kilometer i langrennssporet forbi sure gubber i kondomdress. Når man tar turen ut i det fri og må gå opp sporet selv, finne frem nedkjøringene og gjøre seg mer kjent med skogen og terrenget, er det en spesiell fred og ro som oppstår. Plutselig ser du en elg som speider i det fjerne, en tiur som spretter opp ved siden av deg, eller kanskje er du så heldig å få se gaupen som aldri er der?
I denne reportasjen skal vi aldri komme over tregrensa, og skikjøringen blir for så vidt deretter. Men den vinteren 2018 ville ikke så vært så magisk som den ble, uten Høgruta i Maridalen.
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
139,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
119,-
per måned
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
99,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.
