– Det var helt klart slitsomt. Særlig i begynnelsen, da gikk kroppen i sjokktilstand fra å sitte i en kontorstol og spise Foodora til å krige seg rundt på 2000 meter i 25 minusgrader, sier Tomas Skjetne til Fri Flyt.
Nå har 24-åringen fra Gjøvik gjennomført drømmeprosjektet og nådd målet om å gå 70 topper over 2000 meter, mellom 1. mars og 1. juni. Etterhvert som han gikk seg i form gikk det bare bedre og bedre. Utstyret fungerte som det skulle, turene ble lengre.
70 topper ble til 100.
– Den fysiske formen er trolig på et historisk høydepunkt i skrivende stund. Topptur på ski og randonee er overraskende snill belastning for kroppen og beina, så lenge en holder seg skade- og gnagsårfri, fortsetter han.
De fleste turene har Tomas gått med sin far Olve Skjetne, men han har også gått mye alene eller med venner og bekjente.
Siden nesten alle topper over 2000-meter i Norge ligger i Jotunheimen, er det også i disse fjellområdene eventyret til 24-åringen har utspilt seg.
Midt i prosjektet la han og faren inn hele den fem dager lange hytte til hytte-turen Høgruta i Jotunheimen, som går via flere av de høyeste og mest ikoniske fjellene i Norge.
«Høgruta i Jotunheimen er den ultimate turen for den som ønsker å oppleve noe av det råeste Norge har av fjell og nedkjøringer på ski.»
Totalt er denne ruta omlag 80 kilometer og 7200 høydemeter.
Tomas og faren begynte turen fra Bessheim tirsdag 28. mars 2023 og endte opp på Krossbu fem dager og fem 2000-topper senere.
Siste halvdel av Høgruta, i slutten av mars, slet Tomas imidlertid med gnagsår etter å ha slurvet med tørkingen av innersko og såle.
– Etter en lang dag i massivene rundt Surtningssue (2368 moh) ble jeg satt tilbake en ukes tid etter å ha kriget meg gjennom de tre siste etappene, med Ibux og Paracet lett tilgjengelig, sier han.
– Hvilken topp vil du huske best?
– Jeg vil si Galdhøpiggen (2469 moh) i solnedgang på 17. mai var den mest euforiske opplevelsen.
PSST! Kim Norgård gikk skitur på 100 2000-meterstopper i løpet av ni dager, da han samlet inn penger til Petter Uteligger-stiftelse.
– Må i tillegg nevne Sokse (2189 moh) helt i starten av mai, som ble topp nr. 70, som var det opprinnelige målet. Etter den artige snørenna opp var det fantastisk å kunne strekke armene i været med gode kompiser til stede, sier han.
Tomas forteller at han heller ikke glemmer Besshøe (2258 moh) med det første. Den første etappen av Høgruta, som han gikk med sin far.
– På toppen var det så kaldt at brødskiven med Nugatti smuldret opp i hendene våre, sier han.
– Hvorfor ville du gjøre dette prosjektet?
– Det er flere fasetter ved et sånt prosjekt som tiltrekker meg. Først og fremst det å gjøre noe «ekstremt» og bevise for seg selv at man er i stand til å klare noe sånt.
«Trolig ble prosjektet skissert som et resultat av litt eksistensiell angst, da jeg begynte å ane konturene av et liv der det i fremtiden ikke nødvendigvis er like lett å gjøre noe lignende. Jeg innså også at jeg ikke har det travelt med å bli ferdig med studiene.»
Tomas har sansen for å bruke systematiske metoder for å nå sine mål.
– Samme uken ble økonomi og statistikk byttet ut med å bygge opp en database i Excel (med Morten Helgesen sin oversikt over toppene som kilde). Med den kunne jeg huke av og holde oversikt over fremgangen og turene. Det var også da målet om 70 topper, (som senere ble 100) dukket opp, sier han.
Nå håper Tomas å være til inspirasjon for andre som har lignende drømmer, men som sliter med å gi seg selv tid og spillerom til å gjennomføre dem. Han takker også faren sin for interessen han har fått for fjellene.
– Pappa kan nok betegnes som en godt over gjennomsnittet sprek 56-åring som undertegnende stort sett har hengt som et slips etter på turene i Jotunheimen. I tillegg er han veldig trygg å gå på tur med, så det har vært en gavepakke for meg at han hadde muligheten til å være med på rundt halvparten av alle toppene, sier Tomas.
– Hvordan var forholdene nå på slutten? Du må jo ha hatt mye ymse skiføre?
– De har vært overraskende bra! Masse snø i fjellet og mye finvær. Hadde min lengste tur blant Smørstabbtindene siste uka i mai. Da gikk jeg 11 topper fra alle tindene sør på Smørstabbreen (Gravdalstinden m.fl.), til Store Smørstabbtinden (2208 moh) og Veslbreatinden (2092 moh) i Nord. På breene var det overraskende god snø, men på vei ned, under 1600 moh, måtte jeg stake meg nedover mot Krossbu i den klissvåte snøen. Det skal jeg fortelle deg var seigt etter nesten 4 mil og 2700 høydemeter!
Tomas har vært selektiv på turvalgene, og stort sett hatt stabile snø- og værforhold gjennom hele prosjektet.
– Det er nok et resultat av at jeg ikke har lyst til å risikere å miste turgleden dersom jeg mot formodning skulle forvillet meg inn i skikkelig uvær eller skulle bli utsatt for noen ulykker.
– Nå er det på tide at også jeg klipper håret og får meg jobb. Fjellene flytter heldigvis ikke på seg! spøker Skjetne, som allerede har en jobb som konsulent. Snart går han også i gang med en mastergrad.
