(EP6) Bunnløs puddersnø fra Galdhøpiggen

Vi er må på det fjerde forsøket. Det forrige forsøket var bare to uker tidligere, men endte i retrett før den i det hele tatt hadde begynt. 

Webserien om Høgruta i Jotunheimen ble først publisert mars 2019.

Yr.no hadde meldt om sol klokken 12, men det er likevel god grunn til bekymring når Stian Hagen, skikompis Simen Johannessen og undertegnede nærmer seg toppen av Galdhøpiggen (2469 moh) rundt 11. Sikten er marginal og vinden river i sekker og klær. 

Denne gangen er det en mer optimistisk turleder Hagen som har kommet seg til Norges tak. Det har snødd en god del dagene i forveien, og solen er i ferd med å få overtak på tåka. Mens vi venter rekker Stian å fortelle at Galdhøpiggen er et undervurdert skifjell, og mener det er bedre egnet til skikjøring enn fotturer.

Etterhvert som fjellene i Jotunheimen stadig besøkes av flere randofolk, er det ikke lenger noen stor hemmelighet, men kanskje skal vi endelig få oppleve det fulle potensialet i Norges høyeste fjell. 

For å komme seg videre fra 2469 (Galdhøpiggen, altså) til Leirvassbu har du minst to muligheter: 

– Galdhøpiggen er kongeetappen på Høgruta og etter fem dager er mange slitne. Du kan velge å gjøre en snillere variant med færre høydemeter. Eller så kan du gjøre det sånn som vi gjør nå og ende opp med hele fire nedkjøringer. Da får du først en fin tur fra sørsiden av Galdhøpiggen, forklarer Hagen.

I bunn av denne nedkjøringen går du over Svellnosbrean og opp til Tverråtindan (2300 moh) der du får nedkjøring nummer to. Også sørvendt. Deretter går du over Tverråbrean og kjører fra Vakkerbandet (2130 moh) i sydvest. Siste nedkjøring er Leirløyfte (1950 moh). Kjøremessig er det mye valuta for pengene.

Den snille varianten går også over Svellnosbrean, men holder en nordligere rute over på Nordre Lillåbrean, ut mellom Dumhhøe og Svarttindan, så Leirdalen til slutt før du kommer frem til Leirvassbu. Dette er også en tryggere variant om vær eller føret er dårlig. 

Og hvis vi var heldige på Glittertinden, så har vi isåfall griseflaks på Galdhøpiggen. Når klokken slår 12 letter tåka og solen slipper gjennom. Med de sørvendte rennene vi skal kjøre er det ikke mange minutter vi kan somle før snøen pakker seg sammen fra løs til fast form, så det gjelder å komme seg ned A.S.A.P. 

– Vi visste det kunne bli bra, men dette må være århundrets nedkjøring fra Galdhøpiggen, sier Stian som er temmelig fornøyd og lettet allerede etter én av fire nedkjøringer. 

Snakk om timing. Snakk om skiføre! Bunnløst på Galdhøpiggen!

– Det var en ny opplevelse, kommenterer skikompis Simen Johannessen etter maidagen i Jotunheimen.

Den rutinerte Hagen har gått Høgruta noen ganger nå, og opplevd at det alltid blir variasjoner i rutevalg og tidsbruk. 

– Været i fjellet er lunefullt og det kan være vanskelig å får fem fine dager på rad om en ikke sitter standby hele vinteren. Selv da er egentlig sjansene små. Kanskje er det derfor bedre å dele hele prosjektet i to der en for eksempel begynner med de tre første etappene og venter med de to neste, mener Hagen

Det er lange nok dager for de fleste, og alle etappene er jo fine i seg selv. En artig variant på Galdhøpiggen er jo dessuten å gå den fra Juvasshytta, slik vi gjorde her. Da sparer man også 600 høydemeter. Men det avhenger at veien opp til Juvasshytta er åpen.

Les saken om skituren på Nyskridugrove ved Juvass - Norges råeste sommerskitur

Den siste etappen fra Leirvassbu til Storebjørn (2222 moh) og Krossbu ble dessverre kansellert på grunn av tåke på Storebjørn. Dermed ble dette siste episode av vår serie Høgruta i Jotunheimen. 

Høgruta i Jotunheimen

Episode 1: Dette er Høgruta i Jotunheimen

Episode 2: Slik pakker Stian Hagen til langturen

Episode 3: Bessheim/Gjendesheim - Besshøe - Memurubu

Episode 4: Memurubu - Surtningssue - Glitterheim

Episode 5: Glitterheim - Glittertind - Spiterstulen

Episode 6: Spiterstulen - Galdhøpiggen - Leirvassbu