Gaustatoppen har blitt et svært populært fjell for toppturer. Med nesten 1500 høydemeter skikjøring er mulighetene varierte – og utfordrende. Les guiden og inntegning av de 7 rennene fra Gaustatoppen (1883 moh).
GAUSTAPUDDDER: En gang i blant kan Gaustatoppen varte opp med bunnløs pudder, men det er ikke akkurat hverdagskost. Skikjørere: Kristian Møkleby og Sondre Bjørkheim. Bilde: Christian Nerdrum
Lesetid: 6 minutter
Med sine 1883 meter over havet ser du 1/6 av Norge fra toppen av fjellet, som ruver i ensom majestet over Rjukan og Telemark.
Under gode forhold kan du se Jotunheimen i nord, Skagerak i sør, Sverige i øst og nesten helt til Odda i vest.
Gaustatoppen er blant de aller mest populære fjellene for toppturer i Norge. Årsaken både at fjellet har et fantastisk potensiale for skikjørere på alle nivåer, men også fordi Gaustatoppen ligger relativt sentralt uten gode konkurrenter, på Østlandet.
Hvert år tar omtrent 30.000 mennesker turen til Gaustatoppen, og mest turisme er det på sommerstid. Siden Gaustatoppen står alene i terrenget, er dette fjellet svært utsatt for vær og vind. Meldes det om lett bris og 5 sekundmeter på yr.no, kan du likevel regne med at det trykker godt på her oppe, med minst det dobbelte av værmeldingen.
Det betyr også at Gaustatoppen blir ekstra populær på vindstille dager. Men vind gjør sitt med snøen og spesielt i fjellets mange renner, slik at man skal være godt forberedt og te seg med forsiktighet.
Best nedkjøring finnes i rennene på østsiden av fjellet (nord for tårnet på toppen). Under optimale forhold er det mulig å stå på ski helt ned til Rjukan. Da får du en tur på nærmere 1600 høydemeter.
På toppen av Gaustatoppen er det enkel servering av kaffe, toddy, kakao og vafler i Turistforeningens over 100 år gamle steinhytte på toppen.
Verdt å nevne er også at det finnes en snarvei til toppen gjennom fjellet ved en heis som inntil (relativt) nylig ble åpnet for allmennheten.
OPP:
Følg den vinterstengte veien fra parkeringen i omtrent en kilometer til Svineroisetra. Her tar du av veien svakt til høyre (sydvest) og går i retning det laveste punktet på Himmelranden (toppen av Langefonna).
Der den bratte oppstigningen starter, kan du enten gå rett opp mot toppen eller traverse oppover mot toppen av Langefonna.
I klarvær ser du tårnet på toppen hele veien, men la deg likevel ikke lure til å tro at du snart er fremme. Fra toppen av Langefonna følger du eggen nordover mot tårnet.
NED:
Gaustatoppen har utfordringer for skikjørere på alle nivåer. Den enkleste veien ned følger ruta opp, ned det som ofte omtales som Langefond.
Renne (1-6): Tøffere nedkjøringer finnes langs eggen nordover fra tårnet. Der er det syv renner (østover) med variert vanskelighetsgrad og et gjennomsnittlig fall på i underkant av 40 grader.
Turen fra tårnet til den første renna tar omtrent ti minutter. Til den siste renna er det omtrent et kvarter lenger. De seks første rennene har omtrent samme vanskelighetsgrad.
Det som skiller dem er i hovedsak bredden, som varierer fra omtrent 10 meter til 40-50 meter. Den første renna er den bredeste.
Når du går fra tårnet, ligger renna rett etter den første lille nedstigningen langs eggen. Ved dårlige snøforhold er det vanligvis den første renna som har de beste snøforholdene.
Vel ute av rennene er det best å traversere mot høyre (sydover) mot det første platået man kom opp til under oppstigningen. Herfra kjører man ned gjennom løvskogbeltet ned til Svineroisetra, ned veien og til parkeringsplassen.
Alternativ 1 (renne 7): Den siste renna (renne sju) ligger omtrent femti meter før det høyeste punktet av Gaustatoppen (her er det satt oppe en trestolpe). Denne renna skiller seg fra de andre ved at man kan droppe inn med fritt fall på mellom fem og sju meter.
Dersom man ønsker å unngå droppet, kan man også runde inn fra renne seks som ligger bare 50 meter lengre syd.
Alternativ 2: Dersom 900 høydemeter ikke er nok, er det også mulig (ved gode snøforhold) å følge den gamle Telemarksløypa videre ned til Rjukandalen (Dale). Denne løpa ble ryddet før andre verdenskrig og er gjengrodd og vanskelig å finne.
I kraftlinja som krysser veien øst for Svineroi og fortsetter ned Grosetmork til Dale er skogen ryddet.
Alternativ 3: En annen nedkjøringsmulighet fra tårnet er den store bollen på vestsiden av Gaustatoppen. Også kalt baksiden av Gaustatoppen. Denne krever imidlertid at man må klatre opp igjen (og dermed kjøre både vest- og østsiden på sammen dag) eller gå ut i Rjukandalen (omtrent tre-fire timer nordover).
MER OM GAUSTATOPPEN
OMRÅDET: Gaustatoppen ligger ovenfor Rjukan i Telemark.
TRANSPORT: Rjukan ligger snaut tre timer med bil fra Oslo og Skien og seks timer fra Kristiansand, Stavanger og Bergen. Fra Oslo og Notodden går det buss til Rjukan flere ganger om dagen. Det er omtrent ti kilometer fra Rjukan til Gaustablikk.
I skisesongen går det buss, og denne kjører også forbi startstedet for turene til Gaustatoppen.
SNØ, SESONG OG VÆRFORHOLD: Skianlegget på Gausta-blikk har ofte den tidligste sesongstarten i Norge, og fra slutten av januar er det som regel gode snøforhold for turer på Gaustatoppen. I rennene fra toppen ligger snøen som regel til juni. Området får forholdsvis mye snø, men det er vinden som sørger for at snøen samles i rennene og gir lang sesong.
OVERNATTING OG BUTIKK: I Rjukan-området og på Gaustablikk er det muligheter for å overnatte i campinghytter, på gård, turistforeningshytter eller høyfjellshotell. Det er butikk og bensinstasjon i Rjukan og butikk ved Gaustablikk.
SKIANLEGG: Skianlegget på Gaustablikk består av sju heiser, tyve nedfarter og har en høydeforskjell på 350 meter. Tretti dager i året går også Gaustabanen, en gammel militærheis inne i Gaustatoppen. Heisen, som ble bygget av Forsvaret på slutten av 1950-tallet, går fra Langefonntippen og helt opp til Gaustatoppen. Den var lenge stengt for trafikk, men siden 2003 har banen i begrenset grad vært åpen for turisttrafikk og er dermed et alternativ for alle som vil komme seg helt opp til toppen på mindre enn 15 minutter.
ANDRE AKTIVITETER: Rjukan er et av Norges aller beste steder for isklatring. Rundt bygda finnes det omtrent 150 islagte fosser. Krossobanen ved Rjukan er Norges første gondolbane. Ned fra toppen går Norges lengeste akebakke, og toppstasjonen er utgangspunkt for turer på Hardangervidda.
MER INFORMASJON: Telemark Opplevelser har skredkurs, isklatrekurs og guiding på Gaustatoppen.
Gaustatoppen / 1883 moh
Fallhøyde: 900 meter (1600 meter til Rjukan)
GPS: 480347 6635226 Tid opp: 3 timer Kart: 1614 IV Rjukan
Startsted: Følg skilt fra Rjukan mot Gaustablikk-området og kjør opp Svineroibakkene (syv kilometer med bratt stigning). Når du nærmer deg tregrensa, vil du se et skilt til Gaustablikk Høyfjellshotell. Fortsett i stedet rett frem i omtrent 200 meter til du når veibom for vinterstengt fjellovergang til Tuddal.
Faremomenter: Vindtransportert snø gir skredfare i rennene fra toppen.
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
139,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
119,-
per måned
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
99,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.