– Jeg begynte av interesse for windsurfing, snowboard, surf, wakeboarding. Og i senere tid har det kommet til masse flere folk og flere sporter, som kite, SUP og wingfoil.
I 1988 etablerte Erik Sørbøsveen og Jan Roger Gaare brettbutikken Surfsentrum. I 1992 tok Jørgen Michaelsen over driften. Butikken lå i Madlaveien 10, før de flyttet inn til sentrum av Stavanger og Hillevågsveien 70, der den ligger i dag.
Surfsentrum har også vært innom et par navneskifter, via SrfSnoSk8 og Surfesjappa, som den heter i dag.
I dag er Jørgen en av mange som lever av surfkulturen på Jæren. På grunn av en lang sesong, fantastiske bølger og mye plass, er Jæren blitt den den ubestridte kongen av surf i Norge. I tillegg til at det ligger med kort avstand til både Sandnes og Stavanger.
– Hva har skjedd siden ´92?
– Vi har sett en rivende utvikling på utstyret. Det har også blitt mange flere utøvere som gjerne driver med flere forskjellige sporter. Kiting kom i 2000, SUP i 2007 og wingfoil i 2019. Så det har skjedd ting hele veien.
Hit flytter folk på grunn av bølgene, og stadig flere lever av surfekulturen. Jæren er den ubestridte kongen av surf i Norge.
– Hvor mange surfere er det på Jæren?
– Jeg tipper det er en kjerne på 300 - 400 surfere som er over snittet ivrige, og er ute hele vinteren- Så har du kanskje en 3000 - 4000 som har surfbrett i garasjen.
– Hvordan er samarbeidet mellom de ulike aktørene på Jæren?
– Samarbeidet er vel ganske greit. Litt handel mellom butikkene, og noe større handel mellom butikk og surfeskoler. Mellom surfeskolene og utleieaktører er det vel et greit klima, med et lite snev av «bitching» innimellom.
– Hvordan kunne det eventuelt vært annerledes?
– Det er vel stort sett greit tenker jeg, men trolig kunne noen av surfeskolene markedsjustert utleie- og kursprisene sine litt, i forhold tilde økende kostnader generelt i samfunnet.
– Hva mangler Jæren?Kunne du ønsket deg at det var mer som Varberg og Klitmøller?
– Hadde vært kjekt med mer surfindustri på stranden, men Statsforvalteren kjører en ganske streng forvaltning når det gjelder tilgang, og bruk av Jæren for surfere. Jæren blir nok aldri helt som Varberg eller Klitmøller. Vi får bare håpe at Statsforvalteren tar til vett og gir oss tilgang til de beste bølgene langs Jæren, når de er på sitt beste vinterstid.
Jæren, Lista og Saltstein er de tre viktigste områdene for vannsport og surfing i Sør-Norge. Et annet fellestrekk er at de er regulert av forbudssoner. En frustrasjon Michaelsen og resten av surfmiljøet har slitt med siden 80-tallet.
Antakelig var det heller ikke siste gang. Fri Flyt har ved flere anledninger dekke surfere som er blitt bøtelagt og stemplet som miljøkriminelle. Særlig i verneområdene på Lista har det gått hett for seg.
– Hva tenker du vil skje med disse vannsportene i fremtiden?
– Surfing er stabilt voksende. Wingfoil og foilsportene kommer til å bli større. Windsurfing vil være stabilt. Det samme med kite, fordi wingfoil tar over interessen for folk.
De siste par årene har Jørgen fått øynene opp for wingfoiling. Foto: Runa Andersen
Ingeborg Nakken begynte å surfe da hun var 14. Siden den gang har hun vært hektet, blitt norgesmester, stiftet familie og bosatt seg på en av Jærens aller fineste strender med familien.
– Hva gir det deg å drive med dette?
– Det gir en veldig god følelse. Å ta salto med seilbrett eller fly 30 meter med kite, å suse nedover en bølge eller over vannet med wingfoil er spesielt. Å være der ute der ingen andre er. Å komme seg ut sommer som vinter, utnytte vinden, utnytte bølgene, energien i naturen. Mannen i gata sitter kanskje inne og ser på TV, mens vi er ute midt på vinteren i 4-5 meter bølger. Det er veldig spesielt.
Guider til hvor du kan surfe og inspirasjon til surfing i Norge og utlandet. Nyheter og hjelp til valg av utstyr og masse teknikktips som gjør deg til en bedre surfer - enten du er nybegynner eller avansert surfer.
Et godt stykke fra hav og fornuft har et knippe surfere funnet sitt surfeparadis i Norges største elv.
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.
