Freddie Meadows ventet i ti år på den rette dagen for å surfe den desidert største bølgen i Norge.
Ikke denne - bølgen til Meadows finnes et hemmelig sted i Norge.
Ikke bare er den stor og massiv. Denne er så til de grader mye større enn det som tidligere har blitt surfet i Skandinavia at bildene har sendt sjokkbølger ut til en hel surfeverden.
Først en drøy uke etter at Meadows og teamet hans kommer på land, er han klar for en prat med Fri Flyt. Inntrykkene og forberedelsene har tatt på.Meadows har brukt tiden i etterkant til å fordøye det som har skjedd samle krefter av blant snøkledde fjell i Lyngen med frikjøringsproffen Jacob Wester og kona hans Sofia Wester Sjöberg.
Monsteret har Freddie kjent til i ti år. Siden han oppdaget bølgen, har den ligget i tankene til den svenske surferen fra Åhus i Skåne, og blitt en del av en større plan, men kunnskapen som kreves for å surfe den er så omfattende at han har brukt alle disse årene på å forberede seg mentalt og psykisk til denne store dagen.
Ved hjelp av sjøkart, har Freddie studert grunne sjøområder i hele Skandinavia. Han oppdaget at akkurat dette stedet kunne ha potensial for store bølger. Siden stedet han hadde funnet lå et godt stykke ut i havet, ble alt mye mer utfordrende. Hvordan denne bølgen ville oppføre seg i virkeligheten, var det ingen som visste.
En vinterdag i 2013, med lovende værmeldinger, koblet Freddie vannskuteren på hengerfestet til bilen og kjørte nordover. 35 timer senere kommer han og fotografkompisen frem, sjøsetter skuteren og kjører ut mot havet.
– Jeg så ikke for meg at det skulle være noe særlig. Kanskje «overhead*».
Men bølgen var mye større og kraftigere enn Freddie hadde tenkt.
– Du vet hvordan store bølger bryter? Langsomt, men likevel raskt. Sånn var det, og jeg tenkte: «Er dette sant?»
Slabs: En type bølge som er kjent for å være spesielt kraftig og farlig, ofte bryter den over grunne rev eller steiner.
Overhead: En beskrivelse på at bølgen er høyere enn personen som står på den. Overhead er hos de fleste ansett som ganske store bølger.
Tow-in surfing: Surfing der utøveren blir tauet inn i bølgen av en vannskuter eller båt, vanligvis fordi bølgene er ekstra store, raske og vanskelig å padle inn på.
Swell: Et sett med bølger generert av vind langt ute på havet som reiser over lange avstander. Det nærmeste ordet på norsk vil være dønning(er).
Big wave surfer: En surfer som spesialiserer seg på å surfe store bølger, ofte over 20 fot (ca. 6 meter).
Wipeout: Når en surfer faller av brettet og blir tatt av bølgen, ofte i en farlig situasjon.
Rán: En havgudinne fra norrøn mytologi. Rán er kjent for å fange sjøfolk og kaste dem ned i havets dyp, særlig de som våger å seile for nær hennes rike. Hun er ofte beskrevet som en mektig og uforsonlig figur som representerer den overveldende kraften og den uforutsigbare naturen til havet. Assosiert med farlige hav, og hennes handlinger kan være voldsomme og ubarmhjertige. Hun bruker sitt storslåtte garn, kalt «ægirnett» eller «ránar-nett», til å fange dem som våger seg for nær havets farer.
Ægir: I norrøn mytologi er Ægir en jotun og guden for havet, gift med Rán.
Pro Junior: En konkurranseklasse i surfing for unge surfere under en viss alder, ofte sett på som et skritt mot profesjonell surfing.
QS (Qualifying Series): En serie av konkurranser i surfing som fungerer som kvalifisering til verdenscupen i surfing.
Men Meadows forble i vannskuteren. Det ble ikke noe surf. De dro tilbake til bilen for et par timers søvn for å kunne ta en fornuftig beslutning.
– Jeg skjønte at dette var utenfor min liga med utstyr, erfaring og sikkerhet, så jeg gikk ikke i vannet en gang. For å ta en skikkelig beslutning, så måtte jeg sove et par timer først. Jeg var stuptrøtt.
Etter at Freddie hadde slappet av dro han tilbake for å kunne takle den nyoppdagede bølgen.
– Nå var den litt mindre og mer håndterbar. Jeg padlet ut og unnvek døden i to timer. Det var en katt og mus-lek. Jeg satt i solnedgangen og sa til meg selv: «Jeg må ta en bølge. Jeg kan ikke kjøre helt fra Skåne og ikke ta en eneste bølge?» Så gjorde jeg det, tok en av de absolutt minste, og jeg padlet tilbake til vannskuteren.
Dagen etter dro de ut igjen for å se igjen.
– Det var mye mindre, og jeg surfet én til to timer. Jeg skjønte at denne bølgen skulle være en del av min fremtid, men at den krevde mye av havet, og mye av meg. Jeg visste også at bølgen skulle hete Rán.
Rán er en norrøn havgudinne som ofte blir beskrevet som en mektig og uforsonlig figur som representerer den overveldende kraften og den uforutsigbare naturen til havet. Hun assosieres med farlige hav, og hennes handlinger kan være voldsomme og ubarmhjertige. Rán bruker sitt storslåtte garn, kalt «ægir-nett» eller «ránar-nett», til å fange dem som våger seg for nær havets farer.
– På veien hjem ringte jeg min barndomskompis til Nic Von Rupp for å fortelle om bølgen. Den gangen var ikke Nic helt inne på big waves som han er nå, men han hadde surfet mange kraftige slabs*, og han var én jeg så opp til som taklet tunge bølger.
Freddie ringer også surftalentet Tore Kramer fra Stavanger for å legge planer for neste puls med bølger, eller swell som surferne kaller det.
– To måneder senere er vi på plass. Tore, Nic og jeg. Vi leide båt og alt det der. Vi fikk to, tre dager med swell, men det ble aldri som jeg opplevde den første gangen. Det kom én skikkelig bølge, men vi fikk den aldri.
I årene som kommer har Freddie fokus på usurfede bølger hjemme i Østersjøen.
Han samler erfaring fra surfing på slabs: Raske og kraftige bølger som bryter som rør, eller «tubes». Uten rett erfaring - rett og slett livsfarlige.
– Men jeg er glad for at det tok så lang tid. Det har skjedd mye siden det. Nic (Von Rupp) har eksplodert som surfer, og gjennom ham fikk jeg sjansen til å surfe Nazaré.
Nazaré ligger i Portugal og for ikke veldig mange år siden begynte man å få øynene opp for denne bølgen. Et fast stoppested for verdenscupen i surfing av store bølger. Det er også her verdens største bølger er registrert. I 2023 vant Von Rupp vant Biggest Wave Award for en bølge på Nazaré. Han vant også verdenscupkonkurransen for big wave på Nazaré året i forveien.
– Var det en del av oppladingen til Rán? Å surfe Nazaré i vinter?
– Egentlig ikke. Det var ikke en del av planen. Jeg dro til Portugal for være der gjennom høsten. For å surfe masse og overraske Nic. Da jeg kom ned, så sier han at jeg kommer helt perfekt, med årets beste swell dagen etter. Jeg tenkte først nei, men etterhvert som jeg fikk sovet på det, så ble jeg med likevel. Etter at jeg hadde surfet Nazaré og det gikk bra, så kjente jeg at Rán var mye nærmere.
– Da var det var kanskje ikke så dum oppladning?
– Man kan ikke gå fra Østersjøen til Rán. Planen var egentlig å vente der oppe i nord. Være en del av vibben og naturen. Men så begynte swellet å vise seg på værmeldingene tidligere enn jeg hadde tenkt. Vi ringte og begynte å samle oss. Tre dager igjen, så trykket vi på knappen. Jeg ringte også en god venn, samt fotografen Morgan Maassen.
Vi hadde snakket om dette lenge. Han var klar. Det var mye organisering. Vi hadde også en vannskuter i Oslo som vi måtte hente og kjøre hele veien opp. Den tok Magnus Nordmo med seg. Vi skulle surfe ni eller ti dagen etter.
Det var ikke engang 24 timer til.
Nordmo ankommer en time før avreise mot Rán. 
– Surfing er vanligvis ikke en lagsport?
– Dette er ikke noe jeg kunne klart selv. Vi trengte alle de ti personene i gruppa denne dagen.
Tre av dem var surfere. I tillegg til Nic Von Rupp, inviterte Freddie også den profilerte big wave surferen Andrew Cotton fra Storbritannia. De hadde to båter og én vannskuter.
– Tipper du var spent på vei ut i havet?
– Jeg hadde den samme følelsen som første gang jeg så denne bølgen. Utrolig nok, så var jeg rolig og hadde en følelse av fokus. Det var egentlig litt rart. Alt hadde gått så bra, og det var som at dette var «meant to be.»
Nic Von Rupp og Freddie Meadows
Selv om sola skinner er det kaldt som faen. Snøen dekker fjellene hele veien ned til fjæra.
– Cotton hadde jetskien og kom frem litt før oss. Det første han sa på radioen var: «It´s heavy out there.» Vi begynte å gjøre oss klare. Vi hadde tre tow-in brett med stropper, slede til jetskien og alt som trengtes.
Det er Freddie som begynner.
– Jeg holdt på én og en halv time. Nic på vannskuteren tauet meg inn, så tok jeg en pause, og lot de andre surfe. Cotton først. Den første bølgen slapp han tauet veldig dypt. Han falt og bølgen trykket han så dypt at han begynte å blø neseblod. Han ble litt «shaked», og han var egentlig allerede skadet etter sesongen på Nazaré. Så surfet han en halvtime til og fikk noen riktig fine før Nic tok over. Han fikk også noen skikkelig fete bomber.
Den svært profilerte big wave surferen Nic Von Rupp fra Portugal kom rett fra innspillingen av HBO sin serie «100 foot wave» til monsterbølgen i Norge
Freddie Meadows
Men plutselig skjer det noe. Vinden dreier og forholdene blir bedre, men det var bare én time igjen før den ene båten må dra.
– Så sto jeg der og begynte å tenke: «Har jeg gjort det jeg er her for?»
Svaret var både ja og nei. En blanding. Fotograf Morgan Maassen hadde en annen vinkel, og mente jeg burde ta en ny runde. Nic og jeg dro ut de siste 40 minuttene. Havet kom i gang som det ikke hadde gjort før. Det var glassy, og det ble større og større. Alt ble bare helt perfekt. Så fikk jeg bølgen jeg postet på nett, og så fikk jeg en som var enda større.
Men på neste bølge går det galt for Freddie.
– Jeg fikk en «superwipout». Jeg ramlet der man absolutt ikke vil ramle. Jeg slapp tauet litt for tidlig og kom aldri helt ned i bølgen. Nesen på brettet dykket, og jeg falt ut av fotstroppene. Det var et «oh shit moment», og etter det ble det veldig voldsomt. Merkelig nok kjentes som når du får kjeft av mamma når du er liten. Kjeft som likevel er full av kjærlighet. Så gikk jeg over, rundt og ned under bølgen. Jeg rullet langs bunnen og traff en kant som jeg falt over og ble tatt enda lenger ned. Da var jeg ikke på bunnen lenger, men kjente at jeg veltet rundt.
Han fortsetter:
– Det høres kanskje klisjé ut, men alle tanker man kanskje skulle tenke i en sånn situasjon kom ikke. Der og da kjente jeg bare at havet behøver kjærlighet fra oss.
Men verken Rán eller «moren til Freddie» er ferdig med oppvasken. Når han kommer opp fra de voldsomme rundene i vaskemaskinen for å hente luft kommer bølgen bak.
– Det som skjedde etter det, husker jeg ikke. Jeg husker bare at Nic måtte snu med skuteren fordi han ikke kunne komme og hente meg. I ti år har jeg hatt mareritt om akkurat denne vaskingen. Det har skjedd meg tre, fire ganger i året. Men jeg var helt rolig og ikke noe redd. Det var en veldig spesiell følelse. Så kom den tredje bølgen, og Nic reddet meg.
«Jeg trodde jeg mistet deg». «Jeg er så glad for at du ikke er død,» sier han til meg.
Rán får ikke has på Freddie denne gangen heller, og på tross av den voldsomme episoden velger Freddie å ta to bølger til.
– Jeg var så glad og takknemlig at følelsen kom ut i tårer, såklart. Jeg kjente meg veldig komplett og stolt. Samtidig takknemlig som har sånne venner. Alle var veldig berørt av opplevelsen. Det var så mye positivt som skjedde.
Freddie Meadows er blant Skandinavias desidert beste surfere. Født i London og oppvokst mellom London og Sverige.
Livet som surfer begynte med familieturer til Algarve-kysten i Portugal, der Freddie ble hektet på å surfe sammen med sin bror og far.
– Jeg var tretten år og surfen tikket av alle boksene. Det hadde alt - det
mentale og fysiske.
Freddie flyttet til Portugal som 16-åring og fulgte
drømmen.
– Jeg ville gjøre det jeg måtte for å bli god. Det var sent å begynne, men jeg surfet hver dag med folk som var mye bedre enn meg for å oppnå et visst nivå.
Senere begynte han å konkurrere i Pro Junior.
– Etter det konkurrerte jeg på QS, som er kvalifiseringen til verdenscupen. Det var her jeg ble kjent med Nic Von Rupp blant annet. Fra jeg var 17 til 25 var det eneste jeg gjorde å surfe for å konkurrere. Men alt jeg la i budsjettet gikk med på å surfe småbølger på sommerlige strender, og jeg opplevde at surfing
var så mye mer enn det.
På en tur til Skottland ble Freddie introdusert for en litt annen type bølger. Slabs: raske, kraftige, farlige.
– Så tenkte jeg at slabs, det har vi jo hjemme i Østersjøen og Skandinavia. Korte bølgeperioder og raske, kraftige bølger. Jeg ville ut på eventyr, jeg ville finne nye bølger og surfspots.
– Hvorfor blir Rán så stor - mye større enn alt annet vi har sett i Norge og Skandinavia tidligere?
– Det var også det første som trigget meg. Bølgene kommer inn fra superdypt vann og klatrer veldig fort til et rev som ligger på 10-15 meters dyp. Det blir kanskje 4-5 meter dypt når bølgen suger opp vannet. Det krever mye for at det skal bli stort, men når det først bryter, så blir det ekstremt kraftfullt.
– Hva skal til for at dette skal skje?
– Swellet kommer sør eller nord for Island. Det kan komme fra Karibia, men også Grønland. Og nord for Grønland.
– Kan du si noe om hvor dette er?
– Jeg vil ikke fortelle hvor dette er. Prosessen er det beste. Den vil jeg ikke ta vekk. Jeg vil ikke legge igjen spor, men folk får gjerne finne den selv. Det handler ikke om å være egoistisk. Vi må etterlate noe til fremtidige generasjoner også. De må også ha muligheten til å kunne være først. Den følelsen er så verdifull. Du kjenner at du er der. Bare du og din verden.
– Hvis noen finner den og surfer den?
– Det er helt fint!
– Du er ikke ferdig med å lete?
– Verdens største bølger ligger utenfor norskekysten. De er 15-20 meter. Sjuke saker. Så vi må lete videre. Vi må finne Ægir. Rans ektemann.
– Det var sikkert tilfredsstillende å fullføre prosjektet?
– Det er noe som gjør at man kan dø i fred. Jeg vil jo ikke at det skal skje nå, men det er en tyngde som ikke er på skuldrene mine lenger. Jeg har tidligere tenkt: «Opplever jeg ikke dette i min livstid, så har jeg ikke gjort det jeg er her for. Etterpå har jeg hørt og sett ting jeg ikke har sett før med havet. Jeg har hatt tanker man ikke kan få om man ikke går mot kanten. Det handler ikke om å beseire, men å ta del av. Jeg kjenner meg beæret. En opplevelse som skulle kunne bygge et ego, men det ble det motsatte. Jordet, ydmyk.
– Så, det ga deg en dypere mening?
– Etterpå har jeg hørt jeg og sett ting jeg ikke har sett før med havet. Jeg har hatt tanker man ikke kan få om man ikke går mot kanten. Det handler ikke om å beseire, men å ta del av. Jeg kjenner meg beæret. En opplevelse som skulle kunne bygge et ego, men det ble det motsatte. Jordet og ydmyk.
– Hvorfor var det ingen nordmenn med i bølgene?
– Aner ikke. Jeg har ikke tenkt så langt. Jeg har ikke hatt noen venner eller bekjentskap som har passet inn i denne historien. Jeg ville gjerne hatt med en nordmann, men jeg hadde med Magnus. Dette handler ikke om beseire, men kjærlighet til havet.
– Du er ganske mye i Norge?
– Første gang jeg satte foten i Norge, så tenkte jeg WOW. Jeg har alltid likt landet og menneskene. De er jordnære og fine på en annen måte. Jeg kjenner meg like norsk som svensk, sier Meadows.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.
Har du spørsmål?
Fri Flyt gir deg reportasjer, nyheter og forbrukerstoff om ski og andre bratte aktiviteter, hovedsaklig med norsk natur som arena.
Magasinet Fri Flyt kommer 8 ganger i året, med sykkel, friluftsliv og klatring på sommerstid, og ski og topptur om vinteren.
Redaksjonen arbeider etter Redaktørplakaten. Holdninger og meninger i Fri Flyts reportasjer er ikke nødvendigvis i tråd med redaksjonens syn.
Fri Flyt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale fra Fri Flyt for bruk annet sted, crawling, skraping, indeksering (for eksempel tekst og datamining) er ikke tillatt uten avtale.
Org.nr: 979754582
Fri Flyt AS
Postboks 1185 Sentrum
0107 Oslo
Tlf: 21 04 77 45 (8-16 man-fre)
kundeservice@friflyt.no
Vi svarer raskt på mail.
Tlf: 21 95 14 20 (9-10 tirsdag og torsdag)
Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo
Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)
Salgssjef Fri Flyt AS: Robert Robertsen
