– Åh, det er slitsomt, men man klarer ikke slutte. Det er jo så gøy, peser Jesper Lidenberg når han kommer tilbake på land etter en surfeøkt i flomstore Glomma.
Det høres smått absurd ut, men på grunn stor vannføring og helt spesielle bunnforhold, bygger vannet seg opp i en stående bølge som surferne har lært å utnytte.
Bølgen er relativt statisk, men den forandrer seg likevel hele tiden, og gjør det enda mer utfordrende å mestre.
Opplevelsen er merkelig, spennende og svært utfordrende på samme tid.
Saken fortsetter under filmen.
De første gangene blir man bare forvirret. Hodet skjønner ingenting. Spesielt når det er såpass med vannføring som denne dagen.
Da trenger hjernen en slags kalibrering for å forstå at du faktisk står på samme sted - samtidig som det føles som du surfer en stor og kraftig bølge med en vanvittig fart - som jo bare er en illusjon.
Det er vannet som suser under brettet som skaper følelsen av fart.
Antakelig har vi aldri før sett noen surfe større bølger i Norge. En merkedag for de som våget seg ut i havet på Unstad i Lofoten.
Jesper Lidenberg sammenlikner surfingen i elva med en skatepark, der alt er kompakt og alle heier på hverandre, og du tar pause på orkesterplassen.
Artikkelforfatteren har også klokket noen timer i ferskvannsbølgen.
Men etterhvert som man knekker koden, er det ikke så rart lenger. Det blir mer som vanlig surfing, og man kan benytte seg av alt man har lært i havet.
Og det kommer godt med. For lett er det ikke.
– Det er helt rått å stå midt i en rasende flom og surfe! På en måte er det ganske likt, samtidig er det helt ulikt. Du kan surfe den på nesten samme måte som en vanlig bølge, men du trenger ikke å pumpe fart selv, fordi farten kommer fra elven, sier Jesper.
Selv om det kan oppstå tendenser til trengsel her, som i havet, trenger man likevel ikke forholde seg andre surfere som vil ha samme bølge som deg. Her er det uansett bare plass til én.
Dessuten er surfere ikke spesielt interessert i å røpe hvor bølgene deres befinner seg - selv om det faktisk var elvepadlerene som oppdaget bølgen på Glomma aller først.
Litt svømmeegenskaper skader heller ikke. Når Glomma står på som den gjør her, er det ingen elv i Norge med større vannføring.
Guide, tips og triks når du skal lære deg å surfe. Enten du skal på surfeskole, surfekurs eller lære deg det på egen hånd så har vi gode råd å gi.
Det gjelder å komme seg raskt opp på brettet igjen etter at man faller av og holde en stø kurs inn mot land. Alle som våger seg uti her er allerede erfarne surfere med mye padleerfaring. Likevel har vært gjennom den ekstra lange gåturen tilbake - «the walk of shame» - etter ufrivillig dans i elvens snurrende valser.
– I dag var det bra, altså! Skikkelig vegg, sier Jesper som har mye erfaring fra denne bølgen. Det samme har broren Petter, som har campet i en van for natten.
Bunker Spreckels ønsket seg en anonym tilværelse. Han fikk alt annet. Surfikonet fra Hawaii var Clark Gables stesønn som arvet flere milliarder på sin 21-årsdag. Det gikk som det måtte gå.
SAME, SAME, BUT DIFFERENT: Sebastian Kjellström benytter seg av mange års erfaring fra surfing i havet. Foto: Christian Nerdrum
En takk til snøsmeltingen
En rekordvinter med mye snø og ekstra mye smeltingen fra innlandet gjør at elva blir ekstra stor. Tidvis kan også store nedbørsmengder gjøre Glomma flomstor og surfbar. Men flom må det være, for at det skal bli stort nok.
Derfor har også dette stedet fått kallenavnet «Flomma.»
Sondre Hylland i Brettforbundet vil bygge landets første menneskeskapte surfpark. Han trenger bare å finne rett tomt.
– Man holder oversikt på vannføring på nettsidene til de som justerer vannmengdene i Glomma, sier Kjellström
For noen år tilbake havnet Kjellström nemlig på sykehus etter å ha blitt forgiftet av vannet.
Det lukter sjeldent spesielt rent av denne elva når flommen står på. Avrenning fra gjødsel fra jordbruket kan umulig være spesielt sunt å få seg i seg, så det gjelder å tette igjen alle åpninger - inkludert øre, nese og hals.
Det er heller ikke måte på hva slags synlige ting som renner gjennom.
– Jeg så et dødt rådyr her gang, sier Jesper. Andre har observert båter, plankerester og tømmerstokker kommende nedover elva.
Her knekker han koden på hvordan bølgene fra skipstrafikken i Oslofjorden kan surfes.
Petter Lidenberg
Derfor er det også ekstra nødvendig å ha en på vakt, som kan følge med på hva som kommer flytende, og at alle kommer seg på land igjen etter å ha surfet.
De siste årene har det ikke vært mange dagene den har fungert, og antakelig er det både fordi det har vært mindre snøsmelting. Kanskje har de også blitt flinkere til å justere vannivået gjennom flomperioder på de ulike målestasjonene i den store elva.
Her er tidenes mest komplette guide til norske bølger. 41 surfspots fra Lofoten i nord til Lista i sør.
HISTORIEN OM FLOMMA
Sjeldent stor vannføring Glomma tilbake i 2011 sørget for at enorme vannmengder fra Norges største elv. Etter et tips (fra gründeren av Bernhard Sports Eivind Torgersen) om en surfbar stående bølge i Norges største elv i nærheten av Sarpsborg.
Fri Flyt tok turen med Jarand Fretheim, Ruben Søderlind og Søren D. Schjelderup for å se hva dette handlet om.
– Vi visste ikke helt hva som ville møte oss uti den sterke strømmen, men hadde hørt av erfarne elvepadlere at det ikke skulle være farlig, så da tok vi sjansen, sa Ruben Søderlind.
På det tidspunktet var den stående bølgen velkjent blant padlerne, men få hadde tenkt tanken å surfe den.
2011: Jarand Fretheim var den første som virkelig knakk koden på Flomma (2011). Foto: Christian Nerdrum
– Det er en stund siden jeg har vært så stoka. Kanskje var det årets for meg, uttalte Ruben den gangen.
Etter noen timer økte stadig selvtilliten på surferne. Jarand Fretheim fikk bruk for sine eminente surfeferdigheter og la etterhvert store svinger i den frådende elva.
Men i 2007...
I ettertid har Fri Flytt fått høre at det er Petter og Jesper Lidenberg surfet denne bølgen allerede i 2007 etter tips elvepadlere i Strømstad.
Fri Flyt tipser deg om seks oppslukende bøker i kategorien sommer, sol og surf - spesielt godt egnet som strandlektyre.
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
Betal smartere med Klarna.
Abonnementene fornyes automatisk og kan sies opp når som helst, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.
