Høsten og vinteren er vanligvis tiden for det det klareste vannet, da dette er en periode med kaldere vann, mindre lystilgang og dermed også mindre forekomst av alger.
Men det finnes unntak.
Tar du en tur til Oslofjorden nå, vil du legge merke til hvor tindrende klar den er. Årsaken er ikke ikke fordi vi er flinkere til å ta vare på naturen, men naturen selv som er i gang med en renselsesprosess.
Surfere, kajakkpadlere, foilere, kitere, windsurfere og SUP-folk og dykkere vil nærmest få en eksotisk opplevelse hvis de tar i bruk fjorden i disse dager.
Uvanlig mange dager med nordavind har hatt en rensende effekt på Oslofjorden. Når vinden blåser overflatevannet ut av fjorden, erstattes dette av friskt, kaldt vann fra lenger ut i Skagerak og skaper en positiv sirkulasjon der gammelt vann helt inn fra Bunnefjorden skiftes ut nytt saltvann.
Vanligvis er det stort sett strømmene som oppstår fra tidevannet som sørger for utskiftingen av vann, men nå har Oslofjordens vannkvalitet fått hjelp av gjentakende dager med vind fra nord.
I et innlegg på Facebook forklarer tidligere senioringeniør i Miljødirektoratet marinebiolog Henning Røed hvilke positive effekter vi har fått av nordavinden, som mange ellers forbanner i en tid man kanskje forventer litt høyere temperaturer.
Æsj nordavind!
På 1950-tallet viste det seg at opp til en femtedel av Oslofjordens bunnområder hadde fått råttent oksygenfattig vann. Grunnen er jo at fjorden får tilført masse næringssalter fra kloakk, jordbruk og avrenning fra landområdene rundt.
Med over en million mennesker rundt fjorden var det blitt for mye for denne terskelfjorden. For ute ved det smalere drøbaksundet er det en terskel som hindrer at tilstrekkelig rent vann utenfra kommer inn i indre fjord.
Ofte om vinteren kan det være mange dager på rad med nordavind. Akkurat som vi har hatt de siste aprildagene.
Da skjer det noe rart godt skjult i fjordens dyp.
Vinden drar overflatevann ut av fjorden og forbi drøbaksterskelen. Alt dette vannet i denne overflatestrømmen må erstattes med nytt og renere vann og det gjør da også fjorden. I skjul i dypet drar fjorden tyngre og relativt renere saltvann inn over drøbaksterskelen.
Dette vannet renner som en elv ned i dypet på innsiden og presser det mindre salte og forurensede bunnvannet høyere opp. Fjorden får dermed aktivt «munn til munn» hjelp, det vi kan kalle ekte åndedrett.
Jo flere dager med slik kraftig nordavind jo bedre. Fjorden suger da hele tiden nytt og renere vann til seg. Alt dette skjer godt skjult for våre øyne. Ja, den jevne osloborger er nok ikke klar over at den jævlig kalde nordavinden som han eller hun forbanner er det beste som kan skje fjordens dypvann og dermed hele fjorden.
Denne dypvannselva kan på sitt sterkeste ha vannføring som er like stor som Glomma under en flom!
Indre Oslofjord består av tre basseng adskilt av dypere terskler og vannet i disse bassengene lider under alle de næringssaltene vi har sluppet ut og som ofte kveler alt liv på bunnen.
Det mest kjente bassenget er Bunnefjorden. I skikkelig gamle dager dro folk på skøyter på denne islagte fjordbunnen. De hadde med seg bor og boret hull i isen og slapp små fangstnett ned på bunnen av fjorden og fanget fjordreker som de kokte opp på isen.
Da var det fest med nykokte reker og Bunnefjorden var en skikkelig ren og produktiv fjord.
Når vi får mange nok dager med nordavær fylles først Vestfjordens bunn opp med renere vann, og så renner det videre innover i Bærumsbassenget og er vi skikkelig heldig også inn i Bunnefjorden.
Terskelen mellom Vestfjorden og Bunnefjorden er på rundt 50 meters dyp, men enkelte år kan hel vannsøylen inne i Bunnefjorden fra 150 meters dyp til 50 meter bli erstattet av renere vann utenfra.
Det kan vi kanskje håpe skjer akkurat nå. Takket være den iskalde nordavinden, så ikke forbann den!
