Kald vind og kaldt vann kan holdes ute på flere måter, og det finnes mange skoler og teknikker for å holde kroppen varm. Friflyt.no gir deg noen tips på hvordan du kan holde ut.
DRAKT TIL SURF
På tross av redusert bevegelighet er det langt viktigere å holde kroppen varm. Surfere som holder seg nært vannet til enhver tid møter utfordringer i strålekulden som trenger seg gjennom drakten. 6 og 7 millimeter tykke drakter er derfor det vanligste for vikingene i Nordsjøen. Disse draktene har integrerte hetter, og av og til sko.
De fleste drakter som er laget for de kaldeste dagene er relativt tette. Det lille vannet som slippes inn kommer stort sett via vannlåser og mellomlag slik at temperaturen på vannet blir varmet opp før vannet når kroppen.
DRAKT TIL WINDSURFING OG KITESURFING
Windsurfere og kitere møter et litt annet problem, da kroppen til enhver til er utsatt for kald vind. Optimalt sett er de mest effektive draktene de uten nylonstoff på utsiden, men en glatt neoprenoverflate. Nylonstoffet trekker nemlig til seg vann, og dette vannet vil kroppen varme opp og deretter fordampe helt til drakten tørker. Dette kan ta flere timer og prosessen kjøler ned kroppen. Dersom man slipper å ha dette stoffet på kroppen, er det en fordel.
TØRRDRAKT
Tørrdrakt er stort sett mest interessant for windsurfere og kitere. Populæriteten for tørrdrakten har gått litt i faser, men nå ser det ut som den er litt på vei inn igjen. Tanken på å holde seg 100 prosent tørr under en økt i isende hav er forlokkende både under og etter badingen. Bakdelene er fleksibilitet og utfordringen med strålekulde. Hva skal man ha på seg under? Drakten i seg selv er stort sett rimelig tynn nylon. Superundertøy og fleeze er gode løsninger. Det er lett og fleezen bygger avstand mellom hud og vann.
UNDERTØY
For ekstra komfort og varme er superundertøy eller ullundertøy gode venner. Stoffet gir bl.a. et tynt isolerende lag mellom drakt og hud. Det går riktignok på bekosting av bevegeligheten, men varme er viktigst. Spesielt komfortabelt er det etter en økt når man skifter og eksponerer huden direkte for den kalde luften. Undertøyet gjør dette langt hyggeligere.
FINGRE
Fingrene er det siste som trenger tildekking for de fleste. Votter er varmere enn hansker, og det finnes klodinger mellom de to variantene der enten pekefinger eller både pekefiner og langefinger ligger i samme rom. Mange windsurfere foretrekker votter som er åpne i håndflaten for økt gripeeffekt på bommen.
FØTTER
Surfere bruker ofte like tykke sko som drakt – og det trengs. På de kaldeste dagene er det godt med minst 5 mm. Ullsokker fungerer fint oppi skoene.
For å dekke godt til glippen mellom drakt og sko, er det smart å teipe overgangen. De fleste foretrekker drakten over skoene. Kitere og windsurfere gjør ofte det motsatte. Dette avhenger nemlig mest av av hvilken vei vannet glir eller spruter langs bena.
HODE
Hvis ikke drakten er utstyrt med hette, er det et must å bruke dette i tillegg. Det meste av varmen i kroppen går ut av hodet. Gode varianter er ofte neoprenvest og hette i ett.
NYTTIGE TIPS:
Ta med varme klær for å ta utenpå drakten under pauser.
Bruk et bit av et liggeunderlag for å skifte på.
Fyll en termos med varmt vann til å helle i sko og drakt.
Bruk gjerne kuldekrem i ansiktet.
Andre viktige forhåndregler er som på fjellet: Meld fra hvor du drar og ikke seil/ surf lenger enn du vet klærne vil holde deg varm. Bruk utstyr du vet vil tåle forholdene. Sjekk liner, tau, leach, bom, mast etc godt før du går ut.
Ord og bilder: Christian Nerdrum
