– Bortover der har vi Kløfta til Sommer´n og Krompen-renna, sier Lundsør og peker mot øst, litt til venstre for sola. Som alle pudderdestinasjoner med respekt for seg selv, har også Uvdal satt navn på frikjøringslinjene sine.
Det er merkelig stille på fjellheisens endestasjon. Bølger i snøen avslører at det ikke alltid er sånn.
Rune peker litt mer mens han lener seg på et svart snowboard. Vestover denne gang, mot Hallingskarvet i Hallingdal, og skibakkene på den motsatte siden av anlegget. Der hvor solen skinner på denne tiden av året.
Det er riktignok på skyggesiden, hvor vi befinner oss, at mesteparten av frikjøringen i Uvdal foregår.
– Jeg har kjørt fine linjer her, selv om det var tre uker siden den siste snødumpen var. Så det er fortsatt en litt skjult perle, vil jeg si, sier Rune Lundsør.
Han kan trygt kalles en legende i norsk snowboarding - både som utøver, men også som ildsjel for sporten. Det er stort sett brett Runes liv dreier seg om - i en eller annen form.
Lundsør forklarer at snøen har en tendens til å blåse ned fra høyfjellet og fylle seg i terrenget der nedkjøringene ligger. Og at det bare blir brattere og brattere jo lenger øst man kommer fra fjellheisen.
– Bortest er Kløfta til Sommer´n, som er veldig trang og veldig bratt, sier Rune.
Navnet stammer fra den lokale snowboardprofilen Morten Sommer. Broren til Marius Sommer, som i sin tid satte Uvdal på norgeskartet som en snowboard-destinasjon.
– Nærmere her har vi det du kaller Krompe-renna, som er bredere og med litt fine dropp og sånt, men også skredfarlig, sånn som nå. Så vi drar ikke dit, men når snøen har satt seg, så er den helt unik, fortsetter Lundsør. Navnet Krompe-renna stammer fra at Kronprins Haakon har kjørt den.
– Nærmere her igjen, så har du Storebekken, som er veldig morsom. Veldig snowboardvennlig, i og med at den er formet som en diger halfpipe. Man kan bruke veggene som surfvegger, forklarer Rune. Og det er nettopp her Rune skal ta oss med på første tur.
Langt fra en enkel nedkjøring - etterhvert som man kommer et stykke ned i linja - med puter, dropp og en bekk som er åpen enkelte steder på veien. Men med de snømengdene det er i Uvdal denne vinteren, blir det likevel overkommelig når steiner og søkk jevnes ut med snø.
– Og så kommer du til Slafenskogen, som ligger rett ned her. Veldig tilgjengelig og spiselig for alle, hvor det er inn og ut fra preparert løype egentlig, sånn at det ikke må gå noe, sier Rune.
Slafenskogen når man lett fra fjellheisen. Den begynner i slakt terreng rett over tregrensa, med små trær og god plass før man kommer ned i en sikk sakk-løype (Slafen) som er en del av løypenettverket i Uvdal.
Videre forteller han om mulighetene enda lenger bort. Store og Vesle Bjønnbekken, som ligger rett over løypenettet i anlegget - og noen fine flanker som ligger enda lenger bort forbi Bjønnetjønn - et område Rune enda ikke har vært selv.
Det er nemlig ikke lenge siden han og kona flyttet fra Geilo og hit, så foreløpig må nok Rune innfinne seg med å bli kalt for innflytter - selv om det er fristende å kalle ham for Mr. Uvdal.
Selv om han har åpnet et snowboardmuseum i Uvdal.
Selv om han har tatt over brett- og skiutleia i bygda.
Selv om han bidrar til at Uvdal har en av landets artigste parker - som tilbyr både airbag og en minipipe hvor Rune arrangerer Old Boys NM hvert eneste år.
Rune inviterer også jevnlig til snowboardcamper, der han varter opp til sosiale helger med guiding og coaching i og rundt Uvdal.
Ja, han er unormalt opptatt av brett.
(Rune forøvrig er i full gang med å bygge sin private vert ramp hjemme på låven i Uvdal).
Uvdal har «alltid» hatt et sus av snowboard over seg, og det ble ikke noe mindre sus av brett innerst i Numedal, etter at Rune flyttet hit og tok med seg kona, butikken og et helt snowboardmuseum fra Geilo, til bygda innerst i Numedal.
Fri Flyt følger opp med en egen sak på snowboardmuseet til Rune på Uvdal.