– Den beste snowboarderen gjennom alle tider

Surfeikon, tidligere teamkollega på Volcom og venn

– Jeg har vært venn med Terje siden vi først møttes da vi var tenåringer og filmet for Volcom-filmen Alive We Ride. Vi hadde en episk tid sammen under innspillingen av det prosjektet, sammen med broren min Andy, Jamie Lynn og Bryan Iguchi. For en intens periode det var!

Da jeg kjøpte mitt første hus på Kauai, var jeg 18 år gammel. Terje bodde sammen med meg en god stund den gangen. Han har nå sitt eget hus på Kauai, som han kjøpte noen år etter at jeg kjøpte mitt.

Som surfer må jeg si at Terje er virkelig god. Han er uten tvil et ekte brettalent. Det kommer til uttrykk i alt han gjør på et brett. Nå som jeg tenker på det, har jeg faktisk aldri snowboardet med ham. Det er jo helt sprøtt! Vi må få til det en dag. Jeg er så imponert over det han gjorde med The Arctic Challenge i Norge. Fy søren, de lagde noen heftige features der! Vi hadde også de surfekonkurransene på Flow Rider i Telemark på 90-tallet, sammen med Tony Hawk og Chris Miller. De samlingene var fantastiske.

Jeg gleder meg til å surfe med ham igjen snart.

Gründer av Foursquare Clothing, Forum Snowboards, og Jeenyus Snowboards. Vunnet US Open Big Air og X Games Big Air

– Jeg har hatt mine idoler mens jeg vokste opp: Chris Roach, Jamie Lynn, Mike Ranquet, Roan Rogers. Terje var egentlig aldri en av dem. Det var ikke før jeg selv ble proff og kjørte med ham for første gang. Det er et nivå av kjøring som må respekteres, et nivå som langt overgår det som kan fanges på video og i magasiner.

Å se Terje kjøre i virkeligheten; å følge ham ned en løype og med egne øyne se nivået på hans kjøring sammenlignet med andre jeg har kjørt med, var en skikkelig øyeåpner og det ga meg en ny forståelse av hva som er mulig.

Å se Jamie i Mt. Baker for mange år siden var veldig likt. Man kan forestille seg snowboarding på et visst nivå, helt til den forestillingen blir knust av virkeligheten.

Å se en kjører gå fem ganger høyere enn det du trodde var mulig, skaper en helt ny verden av muligheter.

– Det føles som om det var i går at vi var unger som reiste verden rundt og jaget konkurranser... du var uslåelig, men enda viktigere, den beste vennen og lagkameraten jeg noen gang har hatt. Gratulerer med dagen, sprocking cat! Hvor mange liv har du igjen av de 9? De beste ønsker og masse kjærlighet og respekt, min venn.

Filmregissør. Laget Terje-filmene Subjekt Haakonsen og The Haakonsen Factor, samt en rekke kjente snowboardfilmer på 90-tallet

– Jeg tror jeg først traff Terje i Japan sent på 80-tallet. Jeg var også en snowboarder på den tiden. Etter noen år begynte jeg å filme snowboard gjennom prosjektene med Fall Line Films. Da vi filmet filmen Roadkill, reiste vi rundt i en varebil med Terje, Bryan Iguchi, Chris Roach, John Cardiel og kanskje noen flere, jeg husker ikke helt. Det var intenst.

Det var etter denne filmen at ideen om å lage en profilfilm om Terje dukket opp. Så Terje, Richard Woolcott fra Volcom, og jeg satte oss ned og bestemte oss for å gå for det. Da vi var ferdige med å filme, redigerte vi filmen sammen, alle tre. På premieren var det mange som ble overrasket over måten filmen var redigert på – uten noen spesiell introseksjon, bare en film som gikk rett på sak i 25 minutter.

Rundt et år etter premieren begynte filmen å ta av og ble en stor hit i snowboardverdenen. Selv den dag i dag skiller Terjes kjøring i den filmen seg ut som eksepsjonell. Når jeg ser ham kjøre nå, blir jeg imponert over hvor kraftfull kjøringen hans fortsatt er. Det er som om han bare har blitt bedre med årene. Imponerende.

Jeg ser ham ikke så ofte lenger, men når vi snakker eller møtes, føles det som om det var i går at vi hang sammen. Vi hadde utrolige tider sammen under innspillingen av Subjekt og Factor.

Han er unik og en god venn. Gratulerer med dagen, Terje.

Alpinlegende. Vunnet OL, VM og verdenscupen sammenlagt. Programleder for Mesternes Mester på NRK

– Jeg har aldri vært veldig tett på Terje. Innen snowboardkonkurranseverdenen har det vært media som har bygget opp mitt inntrykk av Terje fra 90-tallet.

Uten at jeg fulgte sporten veldig tett, tenkte jeg at han var verdens desidert beste snowboarder, uavhengig av OL eller andre diskusjoner. Men det som har gjort mest inntrykk på meg, er hvor atletisk Terje er i alt han holder på med utenfor konkurranse, og også utenfor snowboard.

Jeg skjønner at det ligger mange timer med trening bak – eller rettere sagt, timer med lek for de som forbinder ordet «trening» med noe negativt. Men uansett hva man kaller det, har Terje alltid hatt et bevegelsesmønster og en flyt som ser ut som den perfekte teknikken.

Gleden ved å bruke mange, mange timer på idrett og bevegelse, leke seg uten å ha satt grenser på forhånd for hva som er lov og ikke, er det som driver idrett fremover. I konkurranser må det være noen regler.

Men det er alle de som elsker det de holder på med og utfordrer seg selv hele veien, som utvikler idrett i nye og spennende retninger. Det er her jeg tror Terje har vært magi for snowboard. Med utøvere som Terje akselererer man utviklingen på en måte ingen selskaper, sponsorer eller forbund klarer alene.

Primus motor i Uvyrdslåmi Snobrettlag i Vinje på 80- og 90-tallet, pionér i det norske snowboardmiljøet, elvepadler og snøsurfer.

– Det er lett å trekke frem snøbrettkjøringen i en bursdagshilsen til idrettens største utøver, men det er allerede mange som har gjort det – og med mye større tyngde enn meg. Mine første minner med Terje går lenger tilbake, til tidlig på 80-tallet, før snøbrettene hadde kommet til fjellbygda Vinje i Vest-Telemark.

Jeg flyttet til Vinje, nærmere bestemt kommunesenteret Åmot, i 1981. Grunnen til at jeg dro fra Larvik og de fantastiske padleforholdene med både hav, innsjøer og elver, var et ønske om vintre med mye snø. Veien var derfor kort til Vinje Idrettslag og et ønske om å sparke liv i alpinsporten.

Det var en liten alpinbakke ved siden av den lokale hoppbakken, og den måtte tråkkes på ski. Mens vi litt eldre gjorde dette, var det to småtasser som imponerte med baklengs saltoer og mange andre triks ut fra hoppstillaset og ned i løssnøen. Den ene var Terje, rundt 8-9 år gammel.

Neste gang jeg bet meg litt ekstra merke i Terje, var når kajakklubben fikk lov til å trene innendørs i bassenget på Vinje Turisthotell. Terje ville (selvsagt) gjerne lære rulla, noe som skulle vise seg å være en enkel oppgave for instruktøren (meg). Etter å ha forklart bevegelsen med hofte, overkropp og åre, rullet han opp igjen på første forsøk!

Den tredje episoden skjedde på terrengsykkel. Dette var etter at Terje hadde startet på brettkarrieren, og han hadde lånt en Specialized terrengsykkel fra Elling/Beach Mountain. Vi syklet på stiene i nabolaget, som vekslet mellom teknisk sti og raskere gruspartier. På en av de sistnevnte befant vi oss plutselig foran en kjetting som var hengt opp for å sperre veien for biler. På det laveste var den ca. 50 cm over bakken. Jeg steg av sykkelen og løftet den over, mens Terje bare syklet rolig mot kjettingen og elegant tok sats og spratt over med sykkelen og seg selv noen få centimeter før forhjulet hadde truffet den løsthengende kjettingen.

Det er mye annet å fortelle, blant annet at en ungdom på en institusjon jeg jobbet på fikk være med Terje og meg en hel dag i skogene rundt Rauland Skisenter for å fotografere og filme. Terje var da en etablert verdensstjerne og ga nevnte ungdom en opplevelse for livet. Jeg? Jeg mistet institusjonens videoutstyr ned i en bekk med påfølgende totalhavari.

Profesjonell snowboarder og venn.

– Det har ikke vært noen jeg har prøvd å emulere mer gjennom karrieren min enn Terje. Hans rå talent imponerer meg hver gang jeg kjører med ham, enten det er big mountain freestyle eller mini shred på resorten. Han er virkelig et unikum, på den mest sjarmerende måten.

Snowboardverdenen får kun slike gaver som Terje én gang per generasjon, om det i det hele tatt. Jeg føler meg heldig som har fått shreddet med ham, og håper det er flere turer i vente.

Snowboarder, brettbygger, entreprenør, oppfinner og fotograf.

– Terje og jeg møttes første gang på The US Open i 1992. Jeg husker det året spesielt godt, for jeg kjørte for Kemper Snowboards da. Jeg kunne allerede da se at han var en dyktig kjører, og jeg tror vi alle var imponerte over hvor smidig han kjørte i pipen. Tidlig på 90-tallet var det mye festing. Selv om Terje ikke var den største partytypen, likte han også en god fest. Det pleide å være disse Volcom-festene på lørdager, dagen før finalene. De var morsomme. Men vi endte opp med å kjøre finalene bakfulle, og Terje var den beste, selv når han var bakfull... haha.

Snowboarding har vært velsignet med en personlighet som Terje, som har stått opp for sportens kjerneverdier og sagt det han mener til det beste for snowboarding. Jeg har ikke sett ham på mange år nå, men jeg har fulgt med på alt han har gjort med The Arctic Challenge og de andre tingene han har drevet med. Det er imponerende.

Profesjonell snowboarder på 90-tallet. Executive Vice President & Sports Agent – Wasserman.

– Jeg vokste opp i det store nordvestlige stillehavsområdet og var bestevenn med Gillian Kelly, Craigs søster. Dette ga en unik innsikt i Terje/Craig-dynamikken når det kom til respekt og konkurranse. Craig var eldst, men det var tydelig at Terje så opp til ham. Dette var generasjonen før berømmelse, og Craig var den mest kjente, mens Terje ennå ikke var helt der. Men det var noe med deres gjensidige respekt og beundring som sa mye om dem begge på den tiden.

Jeg husker at jeg ble sitert i en artikkel i Newsweek om OL-boikotten sammen med Terje – og merkelig nok var det et av høydepunktene i min karriere som snowboarder. Han har vært standhaftig i sine prinsipper om utenforstående i sporten, og jeg setter pris på at han har stått ved det gjennom årene. Det har ikke alltid vært en lett posisjon, det er jeg sikker på.

Jeg synes det er en tragedie at han ble kansellert. Vi ser mye av det i samfunnet vårt for tiden, og jeg mener vi må kunne tilgi folk for feil eller misforståtte handlinger. Som en av de beste snowboarderne gjennom tidene, fortjener han respekt og en mulighet til å reparere. Identitetspolitikk er nyansert, men jeg tror ikke noe Terje gjorde rettferdiggjorde kanselleringen. Han er noen ganger gretten, morsom og fantastisk. Han er, og har vært, en av de mest betydningsfulle og stilfulle snowboarderne gjennom tidene.

Han er ikke homofob, han er ikke rasist eller sexist. Han er en god far, en god snowboarder, og har påvirket snowboard på meningsfulle måter gjennom hele sin karriere. Han bør ikke glemmes og bør æres for sine bidrag. Jeg elsker ham.

Tidligere leder av Brettforbundet, styremedlem i ISF, snowboardbransjelegende, og forfatter av boken om norsk snowboardhistorie.

– For meg hadde Terjes utsagn som ble publisert i Dagbladet – «FIS og IOC er korrupte og menneskefiendlige organisasjoner» – avgjørende betydning for mitt forhold til den videre utviklingen av snowboard i Norge. Jeg var leder i Snowboardforbundet og satt i styret i det internasjonale snowboardforbundet. Det at Terje ikke ville delta i FIS-kvalifisering og dermed ikke delta i OL, vakte internasjonal oppmerksomhet. Alle visste at Terje hadde meget gode medaljesjanser i OL.

Påvirkningen fra ISF var sterk, men IOC holdt seg til FIS og ville ikke at ISF skulle kvalifisere snowboardere til OL i Nagano. Jeg var selvsagt på ISFs side, men det var Terjes sterke melding som ble avgjørende for meg og mange andre. Etter manges mening var det bedre å holde seg unna FIS, selv om det kostet en OL-deltakelse.

På NSBFs årsmøte i Valdres i 1995 ble Tor Bækkelund valgt til president i NSBF og la til rette for at norske snowboardere kunne kvalifisere seg til OL gjennom FIS (det internasjonale skiforbundet).

Generalsekretær i Skiforbundet. Tidligere president i Brettforbundet, medarbeider i The Arctic Challenge og VM i Snowboard i 2012.

– Jeg husker mitt første ordentlige møte med Terje veldig godt. Året var 2001, jeg var utsendt freelance-skribent for Onboard som skulle lage et stort intervju og var ganske nervøs. Myteomspunnede Haakonsen hadde tross alt vært mitt store forbilde siden jeg prøvde snowboard for første gang som 12-åring. Terje viste seg å være avslappet, pratsom, reflektert og morsom. Det var ikke noe å grue seg til, og han gjorde et uslettelig inntrykk.

Senere var jeg så heldig å få oppleve Terjes kompromissløse kjærlighet til sporten i arbeidet med å arrangere TAC i Trysil, Tromsø, Finnsnes og Lofoten. Med arrangementene viste Terje, i samarbeid med Henning (Andersen), sin visjon for snowboardets utvikling – en slags feiring av utøverne, kreativitet, stil, vennskap og selve kulturen. Det handlet ikke om nasjoner, men om prestasjoner og det å heie på hverandre, uavhengig av bakgrunn.

Terje lagde TAC tro mot sine ideer, ikke tilpasset markedets og medias kriterier, koste hva det koste vil. Slik er en ekte visjonær. TTR bygget videre på mye av dette.

Snowboard og idrettsverdenen hadde vært langt rikere og mye mer mangfoldig om TAC og TTR hadde fått leve videre. I Snowboardforbundet husker jeg at Terje ofte utfordret oss, og det håper jeg gjorde oss bedre. Å balansere kulturen og det «ekte» med organisering og kommersiell utvikling var ikke alltid like lett. Etableringen av Brettforbundet tror jeg bygget på noe av det Terje står for – han var i alle fall med oss i tankene da vi samorganiserte de tre originale brettsportene.

Da jeg senere begynte å arbeide med Oslos OL-søknad, sa Terje veldig, veldig klart ifra hva han mente om det. Kompromissløsheten nådde innboksen min og var ikke til å misforstå.

Alle vi som er glade i snowboard og brettsport kan kjenne på at det er til hjelp å anvende sportens verdier i arbeidslivet og livet ellers. Terje skal ha mye av æren for at disse verdiene fortsatt står så sterkt.

Volcom-gründer, filmprodusent og venn

– Ja, Terje! De store 50. Det er et godt år, og du vil ha en fantastisk tid med å rippe det opp i det neste tiåret. Det handler om å ta vare på deg selv, noe du gjør så godt. Jeg vil bare si takk for alle de gode tidene og vennskapet i løpet av vår tid sammen hos Volcom. Minner for livet. Jeg husker da jeg møtte deg på Mt. Hood sommeren 1993. Vi hadde en to-timers shoot på fjellet før jeg dro til Hawaii. Den økta blåste meg av banen – å jobbe med deg var utrolig.

Jeg var så gira på å ha opptakene til Volcoms første film, Alive We Ride. Fra der var det bare eventyr etter eventyr. De årlige turene til Tavarua, klassiske tider i Japan, Hawaii, reiser og filming i Europa, de magiske øktene for The Garden da vi campet i Eastern Sierra, båtturen til Mexico med Bruce og Andy, henging i Cabo med Seoane, og å ha deg som romkamerat på El Morro-traileren med Jamie og Guch som bodde rett nedenfor oss i dalen.

Listen fortsetter. Filmprosjektene var så morsomme å jobbe med, og du satte alltid ditt beste fot frem, ga alt, og det gjorde forskjellen til slutt.

Venn, brettkjører, filmprodusent og forretningspartner gjennom Hovland Snowskates

– Noe av det jeg beundrer mest med Terje, må være hvor ærlig og direkte han er. Han står 100 % for sine verdier og er seg selv i alle situasjoner. Han er i hvert fall ikke redd for å si hva han mener. Du kan for eksempel bli litt satt ut når han disser deg for å drikke brus eller spise sprøytet mat, eller når han kritiserer deg for å være en uviten OL- og FIS-tilhenger.

Men bak kritikken står en sympatisk fyr som bryr seg om sannhet, rettferdighet og din helse. Han har levd et utrolig spennende liv og samlet lærdom fra hele verden, så jeg anbefaler alle å ta imot råd! Terje er kanskje 50 år på papiret, men han har et tankesett som en kid. Det går ikke en dag uten at han må gjøre noe gøy.

De fleste ser på trening som en oppgave, mens Terje alltid leter etter noe morsomt å leke med. Han er også flink til å skape et avslappet miljø når vi lager innhold. Det har aldri vært noe mas eller press på å få ting ferdig, og han har alltid gitt meg full kreativ frihet. Det setter jeg stor pris på!

Forretningsmann, filantrop og mangeårig samarbeidspartner

– Jeg har kjent Terje i et par tiår. Jeg var styreleder og 50 % aksjonær i Oslo Vinterpark, nå Skimore Oslo, og var ansvarlig for etableringen av anlegget. Terje bidro til å etablere snowboardtilbudet, dermed også for twintip, i vinterparken. Vi bygde en mindre halfpipe, rails og hopp i den nye nedfarten fra Tårnet til Hyttli, og den første superpipen nord for Alpene nederst i Wyller-anlegget i Sørkedalen. Terje var en uvurderlig ressurs i utviklingen av anlegget.

En rekke større snowboardkonkurranser ble arrangert i Oslo Vinterpark, blant annet Terjes eget arrangement, The Arctic Challenge, og VM i 2012. Arrangementene reflekterte Terjes sterke verdier: Snowboarding skulle ikke utvikle seg som alpinidretten og andre idretter – det skulle være innovativt og morsomt.

Terje har levd et uvanlig liv med lite formell utdannelse, men med en intelligens og en evne til å lære av erfaringer og ved å utfordre etablerte sannheter. Han har en «passion» for idrett og fysisk aktivitet, der det å vinne konkurranser er mindre viktig enn innovasjon, mestring og opplevelse.

Terjes integritet er som det norske grunnfjellet – urokkelig. Han står fast på det han tror på: helse, miljø, og snowboardidrettens uavhengighet. Han kan «tale Roma midt imot», og står på sitt uansett hvem han møter.

Gratulerer med dagen, Terje. Pass deg så du ikke blir voksen.

Grunnlegger og leder av den kjente snowboardcampen Camp of Champions i Whistler, Canada, fra 1989 til 2017.

– Terje, tusen takk for at du sparket oss alle i rumpa, var snowboardingens samvittighet. Takk for at du aldri solgte ut sporten for personlig vinning, og for at du er en av de hyggeligste og morsomste jeg kjenner.

Det jeg elsker mest er at hver gang jeg ser deg kjøre, blir jeg minnet på hva snowboarding virkelig er. Det er en ære og en glede å være din venn.

Snowboarder, venn og daglig leder av Jaymovision Multimedia LLC

– Jeg møtte Terje i Colorado på Nissan Boarder Battle? Kanskje det var noe annet, jeg husker ikke helt. Jeg husker bare at det var i Summit County rundt 1990, en eller annen konkurranse, og alle snakket om denne «kiden» fra Norge. Han var virkelig ung da, kanskje 14 år? Han vant ikke, men alle la merke til ham. Jeg vant Banked GS og Kevin Delaney vant halfpipe.

Jeg tror det jeg liker best med Terje er at han alltid har vært en ekte «lone wolf». Han har mange venner, men han dukker alltid opp alene på de mest tilfeldige stedene. For eksempel, tidlig i 2011 var jeg i Whistler for å kjøre pudder og litt «on piste off piste» med en venn, Mike Basich. Plutselig dukket Terje opp, solo og inkognito, og mumlet til oss: «Hva skjer, folkens?»

Han var ikke i Whistler for noen annen grunn enn å kjøre snowboard. Ikke for en fotoshoot eller en sponsoravtale – han følte bare for å snowboarde i Whistler, så han hoppet på et fly fra Europa til Vancouver. Vi lo, for vi kunne ikke tro at vi tilfeldigvis møttes i denne kaffebaren på samme tid! Dagen etter hoppet vi i en helikopter med vår felles venn Ken Achenbach og ripper pudder hele dagen, uten kameraer, sponsorer eller konkurranser. Bare en gjeng gamle venner som tilfeldig møttes på rett sted til rett tid.

Dette var også dagen vi oppdaget Instagram. Terje postet bilder på denne nye «appen», og han fikk meg til å lage en konto. Dette var en av de første dagene med GoPro, så vi alle kjørte rundt med små plastkameraer og tok video og bilder av hverandre. Vi deltok til og med i Whistler Blackcomb’s «one day photo challenge», som tilfeldigvis fant sted samtidig.

Terje alltid har vært kaptein på sitt eget romskip. Uansett om noen vil hoppe på romskipet med ham eller ikke, tar han av og utforsker kosmoset som er snowboardverdenen. Han finner nye linjer og stiler sammen med de som er villige og i stand til å bli med ham. Hans subtile og «hensynsløse sosiale frihet» kan bare beskrives som ren genialitet.

Snowskateprofil, Terjes teamkollega på Hovland Snowskates, og arrangør av VM i Snowskate i Hemsedal.

– Da jeg begynte i snowboardscenen tidlig på 90-tallet, var Terje allerede et større enn livet-ikon som i mange henseender transcenderte det å bare være snowboarder. I en respektabel alder av 50 ripper Terje fremdeles hardere enn de fleste snowboardere i sin beste form, og han pionerer bindingsløs kjøring på snø.

Å se ham bruke kunnskapen sin om snowboarding, skating og surfing til snowskating, har virkelig vist hva som er mulig uten å være festet til brettet. Å møte Terje var i begynnelsen en kamp for å ikke bli starstruck, men etter å ha konkurrert, reist og kjørt med ham, har jeg kommet til å kjenne ham som en god og svært kunnskapsrik venn.

For meg er han en av de største som noen gang har kommet ut av snowboarding, og fremdeles en legende. All hail Haakonsen!

Tidligere global teamsjef for Oakley

– Gratulerer med dagen, gamle ørn! Den første tingen jeg tenkte på, var TAC på Den kinesiske mur. Vi dro over med en haug med snowboardproffer, og dette var jo før de fikk asfalt på veiene og internett, så det var litt ghettofølelse over det hele. Det var mye spesiell mat og drikke, en hel del kommunikasjonsproblemer, og når vi endelig kom frem til quarterpipen, var den bygget med bambusstillas.

Den så litt skjelven ut, og i løpet av natten blåste det så mye at hele greia hadde flyttet på seg. Det betydde at hele quarteren måtte re-shapes, og vi måtte bruke spader en hel dag for å få den til å funke. Hele turen var som en pilgrimsferd for snowboard, og det var ikke mange år senere at det ble snowboardevent i Bird's Nest i Kina!

Fotograf, kunstner og venn av Terje.

– Jeg vil først og fremst trekke frem hans utrolige sportslige talent. Han kunne blitt god i alt, og han ville vært blant verdens beste snowboardere om han vokste opp i dag.

Terje var veldig tidlig ute med alt han gjorde på brett, og det var ingen som kunne måle seg med ham da han var på høyden.

Imponerende også, at all denne balansen og fleksibiliten stort sett er basert på lek.

Tidligere redaktør for Snowboarder Magazine. Nåværende redaktør for Slush Magazine. Snowboardkommentator og mediapersonlighet.

– For mer enn tre og et halvt tiår siden oppdaget den avdøde, store Craig Kelly en regular-footer i de skandinaviske fjellene, hvis innflytelse på snowboarding bare ville bli overgått av hans egen.

Kelly var vitne til det som skulle vise seg å kanskje være den mest talentfulle snowboardkjøreren noen gang. Terjes enorme ferdigheter brakte ham til verdensscenen som tenåring, hvor hans halfpipe-regime kombinerte teknikaliteten til Craig Kelly, stilen til Jeff Brushie og bravuren til Shaun Palmer.

Terje hadde flere verdensmesterskapstitler før han var gammel nok til å kjøre bil. Han ble en urokkelig forkjemper for snowboarding, og kjempet mot skimiljøet, kyniske dommere og andre som ønsket å kommersialisere kulturen vår. Men mer enn noen standpunkter eller seire, var Terjes evne til å ta snowboarding til nye høyder den mest innflytelsesrike.

På film kom hans mesterverk tidlig med Subjekt Haakonsen, en intim, men abstrakt utforskning av en ikon på toppen av sine ferdigheter. Triksene i Subjekt ble ikke forstått, navngitt eller gjentatt før mange år senere, da frøene til all-mountain freestyle ble sådd for fremtidige generasjoner.

På 2000-tallet utviklet Terje The Arctic Challenge, med mål om å skape et konkurranseparadis med perfekte setup og rytmisk vennlige formater. Arctic Challenge førte til adopsjon av større halfpipes i X Games og OL. På The Arctic Challenge i 2007 satte Terje verdensrekorden for høyeste quarterpipe-luft på 9,8 meter – en rekord som fortsatt ikke er slått 17 år senere. Kanskje det eneste som kan bryte denne rekorden er om en 50-år gammel Terje prøver seg denne sesongen.

The Greatest Skateboarder of All Time. Legende.

– Terje er en snowboarding-pioner og satte standarden for generasjoner fremover. Jeg har blitt inspirert av hans allsidige ferdigheter i flere tiår, og han fortsetter å innovere, og beviser at alder er mer en sinnstilstand enn en hindring.

Kunstner, snowboarder og medgrunnlegger av The Arctic Challenge. Vant VM, EM og World Cup sammenlagt i 2000. Norges første X Games-gull i slopestyle fra 1997.

– Når du blander rått talent, lidenskap, en fyrrig skalle og et utrettelig behov for utvikling, skapes legender og sterke cocktails. «Legende-kortet» blir til tider slengt ut litt for kjapt og ofte, men her har du en person som har fått det brennmerket fra sitt eget miljø.

Mannen fra Åmot i Telemark har med sin ekstraordinære brettkontroll beveget seg rundt i de fleste terreng på høyt nivå, sanket trofeer i samtlige grener, satt standarden med en fandenivoldsk progresjon, og høstet jubel verden over. Det er få som har lest landskapet bedre gjennom flere tiår.
Det tilhører sjeldenhetene å levere varene i over 30 år, men det har Håkonsen til gangs gjort – noe han fremdeles gjør. Med kontinuitet, lek og dedikasjon til sin kraft – ja, sånt blir det kunst av.

Terje er ikke den mest utadvendte karen, har aldri vært utsatt for gane-brokk eller lignende, men sidelengs har han utviklet sitt eget språk, og der er han høylytt og tydelig. På lang avstand kan vi se hvem som kommer, like lett og kattaktig som på 90-tallet.

Hittil og litt til – et skritt nærmere ved å aldri bli ferdig. Sånn er det for de som velger å leve FOR noe, i motsetning til å leve AV noe.

Takk for all inspirasjon og gratulerer med 50 år!

Generalsekretær i Brettforbundet

– Kjære Terje, gratulerer så mye med den store dagen! Brettforbundet vil takke deg for ditt engasjement og bidrag til snowboard nasjonalt og internasjonalt. Din innsats og lidenskap har inspirert mange, og du har spilt en viktig rolle i utviklingen av snowboard

En av snowboardsportens største legender. Har vunnet alt innen halfpipe, boardercross, skicross, downhillsykling og snødownhillsykling. Beskrevet som «The World's Greatest Athlete» av USA Today. Gründer av Palmer Snowboards i 1995.

– Å, Terje. Hvor skal jeg begynne? Vi begynte å konkurrere mot hverandre i halfpipe på slutten av 80-tallet. Jeg vant verdensmesterskapet i Breckenridge i 1990 og 1991, og Terje kom inn som den nye kjøreren alle måtte passe seg for. På den tiden kopierte han alt Craig gjorde i pipen, men jeg tror det var da han fant sin egen unike stil at han virkelig begynte å utmerke seg som kjører.

Da han først startet sin seiersrekke, var han uslåelig. Jeg skjønte at jeg ikke kunne matche hans nivå i pipen, og ærlig talt, på den tiden var jeg mer interessert i å drikke øl enn å gjøre det som var nødvendig for å slå Terje – som å trene. Haha. Jeg startet mitt eget selskap, Palmer Snowboards, og drev mer med boardercross, mens Terje totalt dominerte pipen. Det fungerte bra for oss begge.

Det er ingen tvil i mitt sinn om at Terje er den beste og mest innflytelsesrike snowboarderen gjennom tidene. Gratulerer med dagen, Terje. Jeg elsker deg!