– Den beste snowboarderen gjennom alle tider

Grunnlegger av Amplid Snowboards, teamkollega med Terje hos Burton på 90-tallet, og verdens beste racingsnowboarder på 80, og 90-tallet.

– Jeg trente sammen med Ashild Lofthus på Burton Pro Team på slutten av 80-tallet. En dag hadde Ashild med seg en 14-årig gutt fra hjemtraktene hennes i Telemark og sa: «Han er en veldig god kjører, han er fortsatt ung, og jeg lovet foreldrene hans at vi skal ta vare på ham når han er borte hjemmefra».

Hva kan jeg si? Hun hadde helt rett – Terje var en veldig god kjører den gangen. Og det er han fortsatt! Hvis ikke en av de beste fremdeles.

Vi møtes fortsatt en eller to ganger i året, enten på Mt. Baker eller i Laax, og når jeg ser ham kjøre, har han fortsatt den elastisiteten, flyten og stilen akkurat som for 30 år siden. Terje er et perfekt eksempel på når snowboarding for en kjører blir både transcendent og immanent samtidig – det gir blaffen i aldring, til en viss grad – og i hans tilfelle er dette eksemplarisk.»

En av snowboardsportens største legender. Har vunnet alt innen halfpipe, boardercross, skicross, downhillsykling og snødownhillsykling. Beskrevet som «The World's Greatest Athlete» av USA Today. Gründer av Palmer Snowboards i 1995.

– Å, Terje. Hvor skal jeg begynne? Vi begynte å konkurrere mot hverandre i halfpipe på slutten av 80-tallet. Jeg vant verdensmesterskapet i Breckenridge i 1990 og 1991, og Terje kom inn som den nye kjøreren alle måtte passe seg for. På den tiden kopierte han alt Craig gjorde i pipen, men jeg tror det var da han fant sin egen unike stil at han virkelig begynte å utmerke seg som kjører.

Da han først startet sin seiersrekke, var han uslåelig. Jeg skjønte at jeg ikke kunne matche hans nivå i pipen, og ærlig talt, på den tiden var jeg mer interessert i å drikke øl enn å gjøre det som var nødvendig for å slå Terje – som å trene. Haha. Jeg startet mitt eget selskap, Palmer Snowboards, og drev mer med boardercross, mens Terje totalt dominerte pipen. Det fungerte bra for oss begge.

Det er ingen tvil i mitt sinn om at Terje er den beste og mest innflytelsesrike snowboarderen gjennom tidene. Gratulerer med dagen, Terje. Jeg elsker deg!

Mangeårig produktutvikler hos Burton Snowboards og daglig leder av powsurf-merket Shredeye.

Jeg hadde hørt om Terje fra Elling Balhald og andre, og møtte ham for første gang da han var 14 år. Å tenke på at han fyller 50 i oktober får meg til å føle at han snart tar meg igjen. Merkelig nok var Jake 11 år eldre enn meg, og jeg er 11 år eldre enn Terje. Vi har hatt noen gode tider i alle de årene, med å kjøre og utvikle kule brett sammen for oss selv og resten av verden.

Når folk spør meg hvilket brett som er det mest minneverdige, må jeg si at det er The Fish som Terje og jeg utviklet – det forandret industrien på en surfete og god måte.

Terje er en idrettsutøver, som mange topp-snowboardere er, og han er typisk god i enhver sport han gir seg i kast med. Men da han kom inn på scenen som ung, satte han lista høyere med mer kraft og stil enn de fleste. Han skilte seg virkelig ut.

Han er kjent over hele verden og har skapt sin egen retning for hvordan og hva han vil snowboarde. På noen måter tenker jeg fortsatt på ham som en kid, kanskje fordi vi alltid har gjort morsomme, eventyrlige ting når vi var sammen.

Brettsportforsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge.

«Who the fuck is Terje Haakonsen?» Spørsmålet var å finne på en tongue-in-cheek annonse for Burton på midten av 1990-tallet. Terje var godt kjent i snowboardmiljøet, men fremdeles ukjent for folk flest.

Gjennom å dominere konkurranser på 90-tallet og godt inn på 2000-tallet ble han ikke bare den mest kjente nordmannen i utlandet, men også et internasjonalt popkulturelt ikon. Da Snowboard Magazine i 2017 markerte sitt 30-årsjubileum, stilte de spørsmålet: «Who is the greatest snowboarder of all time?» Svaret var, selvsagt, Terje Håkonsen.

Terjes innflytelse på snowboardkulturen er udiskutabel. Helt fra han fikk sin første proffkontrakt som femtenåring til i dag har både hans kjørestil og meninger vakt oppsikt. Og, vil jeg påstå, han har også bidratt til å endre norsk idrettskultur.
Frem til godt utpå 1980-tallet var norsk idrettskultur preget av alvor, knallharde treningsregimer og nasjonalisme. Det var kondis og langrenn som var i fokus, og det var Norges Idrettsforbund som regulerte det hele. Med røtter i surf og de antiautoritære motkulturelle bevegelsene fra 1960-tallet representerte snowboard noe nytt – mindre fokus på konkurranse, mer fokus på lek, mindre fokus på trening, mer fokus på Do-It-Yourself, mindre fokus på å vinne for nasjonen og mer globalt orientert. Terje ble kanskje den fremste representanten i Norge for disse endringene i idrettens verdier og hierarkier.

I perioden før OL i 1998 ble det bygget opp store forventninger til Terje Håkonsen i mediene. Han ble sett på som et av våre sikreste kort i kampen om gullmedaljer. Men hva skjer? Han stiller ikke opp. Han kaller ledelsen i IOC en mafia. Til tross for at dette medførte internasjonal oppmerksomhet – til og med Time Magazine kjørte en reportasje om gutten fra Telemark som talte IOC midt imot – gjorde ikke dette Terje til en nasjonal idrettshelt. Snarere gjorde det det umulig for store deler av befolkningen å trykke ham til sitt bryst. OL-publikummet ville ha nasjonale helter.

Terje Håkonsen forble en anti-helt da han nektet å dra på seg OL-uniformen. I motsetning til ski egner ikke snowboard seg til nasjonsbygging. Brettsport henter sin grunnfortelling fra de polynesiske øyene. Snowboard har derfor ikke det samme potensialet til å bli et nasjonalt symbol på samme måte som ski. Til tross for likheter kan ikke Terje Håkonsen spille den samme rollen som Sondre Norheim i vår nasjonale selvforståelse. Snarere har han gått sterkt ut mot nasjonalisme i idretten, noe som utvilsomt har bidratt til å styrke hans legendestatus innad i snowboardmiljøet.

På 90-tallet opplevde snowboardsporten kraftige voksesmerter. Konkurranser ble strømlinjeformet. Snowboardkulturens rebell-image traff tidsånden, noe reklamefolk visste å plukke opp. Alt fra aftershave til fjernsynsapparater ble markedsført med spektakulære bilder av unge, frekke snowboardere. VISA, Nike og en rekke merkevarer som ikke hadde noe med snowboard å gjøre, førte masse penger inn i sporten. Terje har hele tiden vært idealist, blant annet ved å gå i bresjen for at konkurranser skal ha fokus på progresjon i stedet for å stivne i bestemte former, og at de skal være deltakerstyrt fremfor å være drevet av kommersielle aktører eller det internasjonale skiforbundet.

Samtidig som Terje ivret for at snowboard ikke skulle bli en «sell-out», har han selv tjent godt på å være sponset av store kommersielle aktører som Burton, Oakley og Volcom. Han utviklet til og med sin egen iskrem, Surface! Riktignok med et subtilt idrettspolitisk budskap: På iskremens kartong var det tegninger som vanskelig kunne tolkes som annet enn kritikk av «OL-pampene».

Selv sier Terje at han aldri har hatt noe imot det kommersielle – det må bare foregå på riktig måte. Verdiene i kulturen må styres nedenfra. Det høres tilforlatelig ut, men i praksis krever dette en hårfin balansegang. Et eksempel på denne vanskelige balansegangen kan være mellom det å få The Arctic Challenge til å gå rundt økonomisk og samtidig være tro mot snowboardens verdier. Da Oakley i 2012 trakk seg som hovedsponsor, stod Arctic Challenge i fare for å bli avlyst.

Flere store energidrikkprodusenter tilbød seg å bli hovedsponsor, men dette avviste Terje med en replikk om at dersom snowboard skulle bli forbundet med «diabetes og fedme», kunne det heller være det samme. Altså, han er ikke mot det kommersielle generelt, men det må være kommersielle interesser med de riktige verdiene.

Gjennom sin tilnærming til snowboard, sine meninger og holdninger, mener jeg vi trygt kan si at Terje har endret i hvert fall deler av norsk idrettskultur. De mer lekbetonte DIY-holdningene har spredt seg til deler av den organiserte idretten, samtidig som vi ser at egenorganiserte aktiviteter både øker i antall deltakere og i politisk støtte.

Terjes mangeårige samarbeidspartner og venn

– Terje er en nøtt. Det tar litt tid å knekke ham, det vil si å åpne ham og få hans tillit. Han er også hard på utsiden, i betydningen at han er prinsippfast, sta, og kan fremstå som vanskelig. Men de av oss som kjenner ham, erfarer at han er gatesmart, utrolig snill, overraskende klok og en reflektert mann.

Jeg har hatt mange gode, og ikke minst lærerike opplevelser, diskusjoner og samtaler med Terje – om alt fra snowboardsporten, miljøvern, helse og mat til sjakkspill, yoga og fotball. Han har lært meg mye, inspirert meg til gode valg, men også vært utrolig irriterende – ja, nærmest provoserende ærlig og direkte, og utfordret meg i mange sammenhenger. Jeg har ofte måttet forsvare Terje. Selv om mange som møter ham har fordommer og er skeptiske til denne fyren som virker å være motstander av aspekter i livet få tenker over i hverdagen, snur mange fort når de lytter til hva han har å si og blir kjent med ham.

Stikkord som hel ved, sta, «mannen bak gogglesene» (det var en tid han nektet å ta av dem på events) og litt vanskelig er noen av klisjeene som verserer om Terje. Jeg vil derimot hevde at når han setter gogglesene på hodet og møter deg som menneske, kan du glede deg til å lære noe nytt og få inspirasjon til å leve et liv som ikke er helt som alle andres.

Gratulerer med 50 år, Terje!

Norsk snowboardbransjelegende, forfatter og mangeårig importør av Burton Snowboards til Norge.

– Jeg møtte Terje på et av de første snowboardrennene som ble arrangert i Norge – i Rauland i desember 1987. En spedbygd 13-åring med lys stemme, topplue med dusk og blå boblejakke. Han kjørte på et Burton Cruiser-brett som var altfor langt for ham, men det var ikke vanskelig å se at han var et talent langt utover det vanlige. Med eldre forbilder og treningskamerater som Åshild og Einar Lofthus, var Rauland Skisenter og Uvyrdslåmi Snobrettlag, med primus motor Harald Rishovd, det perfekte stedet å utvikle seg.

Men øyeblikkene som sitter klistret på netthinnen er fra en sommerdag på Juvassbreen i 1988, da Jake Burton hadde sendt Craig Kelly over for å sjekke om det jeg hadde fortalt ham om Terje, var riktig. Å se Terje kjøre et par meter bak verdens beste snowboarder og gjøre de samme triksene, bare litt høyere og litt bedre, var vilt. Harald tok et ikonisk bilde av Terje, Craig og Einar den dagen. Utvilsomt en av merkedagene i snowboardhistorien, og begynnelsen på et nært vennskap mellom sportens to fremste utøvere gjennom tidene, som dessverre endte da Craig tragisk døde i et snøskred femten år senere.

En ting som var spesielt med Terjes aktive karriere, var at hans sportslige utvikling gikk til værs parallelt med snowboardsportens vekst og popularitet. Vi kunne alle blitt litt bedre snowboardere ved bare å kjøre noen turer i bakken bak Terje og la oss inspirere av stilen og brettkontrollen hans.

At signaturbrettene hans het Balance, passet perfekt. Han revolusjonerte sporten, og jeg er overbevist om at Terje, sammen med Ole Gunnar Solskjær, var en av de mest kjente nordmennene i utlandet på 90-tallet. Kanskje er han det fremdeles.

Tidenes skateboarder. Legende.

– Terje er en snowboarding-pioner og satte standarden for generasjoner fremover. Jeg har blitt inspirert av hans allsidige ferdigheter i flere tiår, og han fortsetter å innovere, og beviser at alder er mer en sinnstilstand enn en hindring.

Eier og driver Epic Boardshop i Uvdal, snowboardhistoriker, snowboardmuseumsbestyrer, arrangør av Old Boys NM i snowboard. Representerte Norge i to olympiske leker.

– Terje satt tidlig standarden for første generasjon snowboardere i Norge. Han viste at man kan komme fra en liten plass i et lite land og erobre verden. Han ble raskt verdens beste snowboarder. Da satt han standarden for hvordan man skulle kjøre pipe, for nye triks, for hvor høyt man kunne gå, og ikke minst standarden for stil, lek og moro på brett.

Terjes første signaturmodell, Sverdet, satte også standarden for hvordan et snowboard bør være. Det var helt unikt den gang for 30 år siden, og er faktisk fortsatt et veldig bra brett å kjøre på sammenlignet med dagens brett. Det er rått!
Senere satte Terje også standarden i fjellet. Helt unike linjevalg og stilfull lek ned fjellsiden.

På Old Boys NM i år stilte Terje med en Sims Pocketknife 140 fra 1988. Han går høyere enn mulig i den lille pipen, og bildene blir snakket om verden over. Det er helt rått!
Terje tar vare på leken i snowboarding. Snowboard er ikke en turngren med poengsatte øvelser og stilmal. Snowboard er et verktøy for utfoldelse, mestring og lidenskap. Terje er lederen av første generasjon 50-åringer som charger på brett. Rock on!

Vinner av US Open, X Games og VM. Terjes piperival fra 90-tallet, podcaster, snowboardgründer, snowboardkommentator og mediapersonlighet.

– Alder er bare et vilkårlig tall som er tildelt mennesker for å holde styr på befolkningens dødelighet. Å gi fingeren til denne matematiske undertrykkelsen er lett å gjøre, men vanskelig å bevise i handling. Terjes tidløse stil, styrke på brettet og vilje til å presse fysiske grenser når han fyller 50, er inspirerende, for å si det mildt.

Hør her, enhver som er villig til å fullstendig tryne på en snowskate mens han prøver en judo over 40-fots hopp, fortjener enorm respekt! Han fikk frem det absolutt beste i alle som konkurrerte mot ham på 90-tallet. Jeg kan med stor selvtillit si at jeg ikke ville vært den snowboardkjøreren jeg er i dag uten hans innflytelse.

Gratulerer med dagen, Terdy Hackysack – bare slutt å tagge meg i tilfeldige kontroversielle sosiale medier-innlegg!

Venn og tidligere teamkollega hos Burton. Eier og driver Stad Kystmat.

– Siden første gang jeg så Terje på forsiden av VG tidlig på 90-tallet, har han inspirert meg til å ha en stor kjærlighet for snowboard, surfing og skating. Forsidetittelen var «Sky, sær og søkkrik» … som ung aspirant var dette svært attraktivt og tente en indre flamme i meg som fortsatt brenner den dag i dag.

Først og fremst kan man trekke frem de sportslige kvalitetene hos Terje. På alle arenaer der han velger å prestere, blir han irriterende god. Dette skyldes helt klart kroppskontroll som de fleste av oss ikke har, men også et brennende ønske om å prestere over «nabomannen». Dette har uten tvil bidratt til hans mange sterke meritter over de siste 30 årene.

Mannen er helt unik i måten han kjører transition, noe som har vært en stor faktor i alle titlene han har opparbeidet seg i karrieren. Men utenfor den store arenaen er det han virkelig skiller seg fra oss andre som står på brett – i fjellet.
Måten Terje leser terreng på er helt unik. Det stammer uten tvil fra våre forfedre som

Craig Kelly og bærer preg av ren kraft og overlegen forståelse for brettkjøring. Etter mitt syn er det i dag bare Nico Müller som nærmer seg å beherske både brett og fjell på denne måten, og det virker som om det kanskje er en utdøende kunst, siden snowboard på mange måter går inn i nye paradigmer. Jeg føler meg beæret over å ha fått lære av begge og ikke minst vært heldig nok til å se dem kjøre live.

Videre kan man si noen velvalgte ord om Terje som person. Siden jeg ble kjent med ham tidlig på 2000-tallet, har han vært en av mine beste venner. En liten kid på 18 som plutselig får kjøre med sitt store forbilde vil bli lett påvirket, men det har ikke stoppet Terje fra å gi meg et balansert forhold hvor han ikke alltid har opptrådt som en storebror. Snarere tvert imot har han vært utrolig ydmyk over sin posisjon og veldig selektiv med hva han sier, og når han sier det. Denne holdningen har vært en like stor suksessfaktor for karrieren som hans sportslige talent, og jeg er sikker på at Jake B ville sagt det samme hvis han fortsatt var i live i dag.

De to var veldig gode venner og like på mange måter. Jeg liker å tenke at Terje lærte mye av den gamle ringreven.

At Terje er et ikon som står aller øverst på «hall of fame» i brettsport er for meg like selvsagt som jordens rotasjonsmønster. Han har virkelig bidratt til industriens vekst siden 80-tallet og formet snowboardkulturen til det den er i dag. Dette er viktigere å huske på nå enn noen gang tidligere i historien.
Terje, dette er nok «smoke up the butt» for de siste 20 årene.

Snowboardikon, tidligere teamkollega hos Burton og Volcom

– Det føles som det var i går at vi var barn som reiste rundt i verden og jaget konkurranser. Du var uslåelig, men enda viktigere var du den beste vennen og lagkameraten jeg noensinne har hatt.

Gratulerer med dagen, sprocking cat! Hvor mange liv har du igjen av de 9? De beste ønsker og mye kjærlighet og respekt, min venn.

Surfeikon, tidligere teamkollega på Volcom og venn

– Jeg har vært venn med Terje siden vi først møttes da vi var tenåringer og filmet for Volcom-filmen Alive We Ride. Vi hadde en episk tid sammen under innspillingen av det prosjektet, sammen med broren min Andy, Jamie Lynn og Bryan Iguchi. For en intens periode det var!

Da jeg kjøpte mitt første hus på Kauai, var jeg 18 år gammel. Terje bodde sammen med meg en god stund den gangen. Han har nå sitt eget hus på Kauai, som han kjøpte noen år etter at jeg kjøpte mitt.

Som surfer må jeg si at Terje er virkelig god. Han er uten tvil et ekte brettalent. Det kommer til uttrykk i alt han gjør på et brett. Nå som jeg tenker på det, har jeg faktisk aldri snowboardet med ham. Det er jo helt sprøtt! Vi må få til det en dag. Jeg er så imponert over det han gjorde med The Arctic Challenge i Norge. Fy søren, de lagde noen heftige features der! Vi hadde også de surfekonkurransene på Flow Rider i Telemark på 90-tallet, sammen med Tony Hawk og Chris Miller. De samlingene var fantastiske.

Jeg gleder meg til å surfe med ham igjen snart. Jeg tror han er på vei til Hawaii akkurat nå. Jeg må sende ham en melding.

Generalsekretær i Brettforbundet

– Kjære Terje, gratulerer så mye med den store dagen! Brettforbundet vil takke deg for ditt engasjement og bidrag til snowboard nasjonalt og internasjonalt. Din innsats og lidenskap har inspirert mange, og du har spilt en viktig rolle i utviklingen av snowboard.

Gründer av Foursquare Clothing, Forum Snowboards, og Jeenyus Snowboards. Vunnet US Open Big Air og X Games Big Air

– Jeg har hatt mine idoler mens jeg vokste opp: Chris Roach, Jamie Lynn, Mike Ranquet, Roan Rogers. Terje var egentlig aldri en av dem. Det var ikke før jeg selv ble proff og kjørte med ham for første gang. Det er et nivå av kjøring som må respekteres, et nivå som langt overgår det som kan fanges på video og i magasiner.

Å se Terje kjøre i virkeligheten; å følge ham ned en løype og med egne øyne se nivået på hans kjøring sammenlignet med andre jeg har kjørt med, var en skikkelig øyeåpner og det ga meg en ny forståelse av hva som er mulig.

Å se Jamie i Mt. Baker for mange år siden var veldig likt. Man kan forestille seg snowboarding på et visst nivå, helt til den forestillingen blir knust av virkeligheten.

Å se en kjører gå fem ganger høyere enn det du trodde var mulig, skaper en helt ny verden av muligheter.

Filmregissør. Laget Terje-filmene Subjekt Haakonsen og The Haakonsen Factor, samt en rekke kjente snowboardfilmer på 90-tallet

– Jeg tror jeg først traff Terje i Japan sent på 80-tallet. Jeg var også en snowboarder på den tiden. Etter noen år begynte jeg å filme snowboard gjennom prosjektene med Fall Line Films. Da vi filmet filmen Roadkill, reiste vi rundt i en varebil med Terje, Bryan Iguchi, Chris Roach, John Cardiel og kanskje noen flere, jeg husker ikke helt. Det var intenst.

Det var etter denne filmen at ideen om å lage en profilfilm om Terje dukket opp. Så Terje, Richard Woolcott fra Volcom, og jeg satte oss ned og bestemte oss for å gå for det. Da vi var ferdige med å filme, redigerte vi filmen sammen, alle tre. På premieren var det mange som ble overrasket over måten filmen var redigert på – uten noen spesiell introseksjon, bare en film som gikk rett på sak i 25 minutter.

Rundt et år etter premieren begynte filmen å ta av og ble en stor hit i snowboardverdenen. Selv den dag i dag skiller Terjes kjøring i den filmen seg ut som eksepsjonell. Når jeg ser ham kjøre nå, blir jeg imponert over hvor kraftfull kjøringen hans fortsatt er. Det er som om han bare har blitt bedre med årene. Imponerende.

Jeg ser ham ikke så ofte lenger, men når vi snakker eller møtes, føles det som om det var i går at vi hang sammen. Vi hadde utrolige tider sammen under innspillingen av Subjekt og Factor.

Han er unik og en god venn. Gratulerer med dagen, Terje.

Alpinlegende. Vunnet OL, VM og verdenscupen sammenlagt. Programleder for Mesternes Mester på NRK

– Jeg har aldri vært veldig tett på Terje. Innen snowboardkonkurranseverdenen har det vært media som har bygget opp mitt inntrykk av Terje fra 90-tallet.

Uten at jeg fulgte sporten veldig tett, tenkte jeg at han var verdens desidert beste snowboarder, uavhengig av OL eller andre diskusjoner. Men det som har gjort mest inntrykk på meg, er hvor atletisk Terje er i alt han holder på med utenfor konkurranse, og også utenfor snowboard.

Jeg skjønner at det ligger mange timer med trening bak – eller rettere sagt, timer med lek for de som forbinder ordet «trening» med noe negativt. Men uansett hva man kaller det, har Terje alltid hatt et bevegelsesmønster og en flyt som ser ut som den perfekte teknikken.

Gleden ved å bruke mange, mange timer på idrett og bevegelse, leke seg uten å ha satt grenser på forhånd for hva som er lov og ikke, er det som driver idrett fremover. I konkurranser må det være noen regler.

Men det er alle de som elsker det de holder på med og utfordrer seg selv hele veien, som utvikler idrett i nye og spennende retninger. Det er her jeg tror Terje har vært magi for snowboard. Med utøvere som Terje akselererer man utviklingen på en måte ingen selskaper, sponsorer eller forbund klarer alene.

Primus motor i Uvyrdslåmi Snobrettlag i Vinje på 80- og 90-tallet, pionér i det norske snowboardmiljøet, elvepadler og snøsurfer.

– Det er lett å trekke frem snøbrettkjøringen i en bursdagshilsen til idrettens største utøver, men det er allerede mange som har gjort det – og med mye større tyngde enn meg. Mine første minner med Terje går lenger tilbake, til tidlig på 80-tallet, før snøbrettene hadde kommet til fjellbygda Vinje i Vest-Telemark.

Jeg flyttet til Vinje, nærmere bestemt kommunesenteret Åmot, i 1981. Grunnen til at jeg dro fra Larvik og de fantastiske padleforholdene med både hav, innsjøer og elver, var et ønske om vintre med mye snø. Veien var derfor kort til Vinje Idrettslag og et ønske om å sparke liv i alpinsporten.

Det var en liten alpinbakke ved siden av den lokale hoppbakken, og den måtte tråkkes på ski. Mens vi litt eldre gjorde dette, var det to småtasser som imponerte med baklengs saltoer og mange andre triks ut fra hoppstillaset og ned i løssnøen. Den ene var Terje, rundt 8-9 år gammel.

Neste gang jeg bet meg litt ekstra merke i Terje, var når kajakklubben fikk lov til å trene innendørs i bassenget på Vinje Turisthotell. Terje ville (selvsagt) gjerne lære rulla, noe som skulle vise seg å være en enkel oppgave for instruktøren (meg). Etter å ha forklart bevegelsen med hofte, overkropp og åre, rullet han opp igjen på første forsøk!

Den tredje episoden skjedde på terrengsykkel. Dette var etter at Terje hadde startet på brettkarrieren, og han hadde lånt en Specialized terrengsykkel fra Elling/Beach Mountain. Vi syklet på stiene i nabolaget, som vekslet mellom teknisk sti og raskere gruspartier. På en av de sistnevnte befant vi oss plutselig foran en kjetting som var hengt opp for å sperre veien for biler. På det laveste var den ca. 50 cm over bakken. Jeg steg av sykkelen og løftet den over, mens Terje bare syklet rolig mot kjettingen og elegant tok sats og spratt over med sykkelen og seg selv noen få centimeter før forhjulet hadde truffet den løsthengende kjettingen.

Det er mye annet å fortelle, blant annet at en ungdom på en institusjon jeg jobbet på fikk være med Terje og meg en hel dag i skogene rundt Rauland Skisenter for å fotografere og filme. Terje var da en etablert verdensstjerne og ga nevnte ungdom en opplevelse for livet. Jeg? Jeg mistet institusjonens videoutstyr ned i en bekk med påfølgende totalhavari.

Profesjonell snowboarder og venn.

– Det har ikke vært noen jeg har prøvd å emulere mer gjennom karrieren min enn Terje. Hans rå talent imponerer meg hver gang jeg kjører med ham, enten det er big mountain freestyle eller mini shred på resorten. Han er virkelig et unikum, på den mest sjarmerende måten.

Snowboardverdenen får kun slike gaver som Terje én gang per generasjon, om det i det hele tatt. Jeg føler meg heldig som har fått shreddet med ham, og håper det er flere turer i vente.

Profesjonell snowboarder på 90-tallet. Executive Vice President & Sports Agent – Wasserman.

– Jeg vokste opp i det store nordvestlige stillehavsområdet og var bestevenn med Gillian Kelly, Craigs søster. Dette ga en unik innsikt i Terje/Craig-dynamikken når det kom til respekt og konkurranse. Craig var eldst, men det var tydelig at Terje så opp til ham. Dette var generasjonen før berømmelse, og Craig var den mest kjente, mens Terje ennå ikke var helt der. Men det var noe med deres gjensidige respekt og beundring som sa mye om dem begge på den tiden.

Jeg husker at jeg ble sitert i en artikkel i Newsweek om OL-boikotten sammen med Terje – og merkelig nok var det et av høydepunktene i min karriere som snowboarder. Han har vært standhaftig i sine prinsipper om utenforstående i sporten, og jeg setter pris på at han har stått ved det gjennom årene. Det har ikke alltid vært en lett posisjon, det er jeg sikker på.

Jeg synes det er en tragedie at han ble «cancellert». Vi ser mye av det i samfunnet vårt for tiden, og jeg mener vi må kunne tilgi folk for feil eller misforståtte handlinger. Som en av de beste snowboarderne gjennom tidene, fortjener han respekt og en mulighet til å reparere. Identitetspolitikk er nyansert, men jeg tror ikke noe Terje gjorde rettferdiggjorde kanselleringen. Han er noen ganger gretten, morsom og fantastisk. Han er, og har vært, en av de mest betydningsfulle og stilfulle snowboarderne gjennom tidene.

Han er ikke homofob, han er ikke rasist eller sexist. Han er en god far, en god snowboarder, og har påvirket snowboard på meningsfulle måter gjennom hele sin karriere. Han bør ikke glemmes og bør æres for sine bidrag. Jeg elsker ham.

Tidligere leder av Brettforbundet, styremedlem i ISF, snowboardbransjelegende, og forfatter av boken om norsk snowboardhistorie.

– For meg hadde Terjes utsagn som ble publisert i Dagbladet – «FIS og IOC er korrupte og menneskefiendlige organisasjoner» – avgjørende betydning for mitt forhold til den videre utviklingen av snowboard i Norge. Jeg var leder i Snowboardforbundet og satt i styret i det internasjonale snowboardforbundet. Det at Terje ikke ville delta i FIS-kvalifisering og dermed ikke delta i OL, vakte internasjonal oppmerksomhet. Alle visste at Terje hadde meget gode medaljesjanser i OL.

Påvirkningen fra ISF var sterk, men IOC holdt seg til FIS og ville ikke at ISF skulle kvalifisere snowboardere til OL i Nagano. Jeg var selvsagt på ISFs side, men det var Terjes sterke melding som ble avgjørende for meg og mange andre. Etter manges mening var det bedre å holde seg unna FIS, selv om det kostet en OL-deltakelse.

På NSBFs årsmøte i Valdres i 1995 ble Tor Bækkelund valgt til president i NSBF og la til rette for at norske snowboardere kunne kvalifisere seg til OL gjennom FIS (det internasjonale skiforbundet).

Generalsekretær i Skiforbundet. Tidligere president i Brettforbundet, medarbeider i The Arctic Challenge og VM i Snowboard i 2012.

– Jeg husker mitt første ordentlige møte med Terje veldig godt. Året var 2001, jeg var utsendt freelance-skribent for Onboard som skulle lage et stort intervju og var ganske nervøs. Myteomspunnede Haakonsen hadde tross alt vært mitt store forbilde siden jeg prøvde snowboard for første gang som 12-åring. Terje viste seg å være avslappet, pratsom, reflektert og morsom. Det var ikke noe å grue seg til, og han gjorde et uslettelig inntrykk.

Senere var jeg så heldig å få oppleve Terjes kompromissløse kjærlighet til sporten i arbeidet med å arrangere TAC i Trysil, Tromsø, Finnsnes og Lofoten. Med arrangementene viste Terje, i samarbeid med Henning (Andersen), sin visjon for snowboardets utvikling – en slags feiring av utøverne, kreativitet, stil, vennskap og selve kulturen. Det handlet ikke om nasjoner, men om prestasjoner og det å heie på hverandre, uavhengig av bakgrunn.

Terje lagde TAC tro mot sine ideer, ikke tilpasset markedets og medias kriterier, koste hva det koste vil. Slik er en ekte visjonær. TTR bygget videre på mye av dette.

Snowboard og idrettsverdenen hadde vært langt rikere og mye mer mangfoldig om TAC og TTR hadde fått leve videre. I Snowboardforbundet husker jeg at Terje ofte utfordret oss, og det håper jeg gjorde oss bedre. Å balansere kulturen og det «ekte» med organisering og kommersiell utvikling var ikke alltid like lett. Etableringen av Brettforbundet tror jeg bygget på noe av det Terje står for – han var i alle fall med oss i tankene da vi samorganiserte de tre originale brettsportene.

Da jeg senere begynte å arbeide med Oslos OL-søknad, sa Terje veldig, veldig klart ifra hva han mente om det. Kompromissløsheten nådde innboksen min og var ikke til å misforstå.

Alle vi som er glade i snowboard og brettsport kan kjenne på at det er til hjelp å anvende sportens verdier i arbeidslivet og livet ellers. Terje skal ha mye av æren for at disse verdiene fortsatt står så sterkt.

Volcom-gründer, filmprodusent og venn

– Ja, Terje! De store 50. Det er et godt år, og du vil ha en fantastisk tid med å rippe det opp i det neste tiåret. Det handler om å ta vare på deg selv, noe du gjør så godt. Jeg vil bare si takk for alle de gode tidene og vennskapet i løpet av vår tid sammen hos Volcom. Minner for livet. Jeg husker da jeg møtte deg på Mt. Hood sommeren 1993. Vi hadde en to-timers shoot på fjellet før jeg dro til Hawaii. Den «sessionen» blåste meg av banen – å jobbe med deg var utrolig.

Jeg var så gira på å ha opptakene til Volcoms første film, Alive We Ride. Fra der var det bare eventyr etter eventyr. De årlige turene til Tavarua, klassiske tider i Japan, ditt vakre hjem på Kauai, reiser og filming i Europa, de magiske øktene for The Garden da vi campet i Eastern Sierra, båtturen til Mexico med Bruce og Andy, henging i Cabo med Seoane, og å ha deg som romkamerat på El Morro-traileren med Jamie og Guch som bodde rett nedenfor oss i dalen.

Listen fortsetter. Filmprosjektene var så morsomme å jobbe med, og du satte alltid ditt beste fot frem, ga alt, og det gjorde forskjellen til slutt.

Venn, brettkjører, filmprodusent og forretningspartner gjennom Hovland Snowskates

– Noe av det jeg beundrer mest med Terje, må være hvor ærlig og direkte han er. Han står 100 % for sine verdier og er seg selv i alle situasjoner. Han er i hvert fall ikke redd for å si hva han mener. Du kan for eksempel bli litt satt ut når han disser deg for å drikke brus eller spise sprøytet mat, eller når han kritiserer deg for å være en uviten OL- og FIS-tilhenger.

Men bak kritikken står en sympatisk fyr som bryr seg om sannhet, rettferdighet og din helse. Han har levd et utrolig spennende liv og samlet lærdom fra hele verden, så jeg anbefaler alle å ta imot råd! Terje er kanskje 50 år på papiret, men han har et tankesett som en kid. Det går ikke en dag uten at han må gjøre noe gøy.

De fleste ser på trening som en oppgave, mens Terje alltid leter etter noe morsomt å leke med. Han er også flink til å skape et avslappet miljø når vi lager innhold. Det har aldri vært noe mas eller press på å få ting ferdig, og han har alltid gitt meg full kreativ frihet. Det setter jeg stor pris på!

Forretningsmann, filantrop og mangeårig samarbeidspartner

– Jeg har kjent Terje i et par tiår. Jeg var styreleder og 50 % aksjonær i Oslo Vinterpark, nå Skimore Oslo, og var ansvarlig for etableringen av anlegget. Terje bidro til å etablere snowboardtilbudet, dermed også for twintip, i vinterparken. Vi bygde en mindre halfpipe, rails og hopp i den nye nedfarten fra Tårnet til Hyttli, og den første superpipen nord for Alpene nederst i Wyller-anlegget i Sørkedalen. Terje var en uvurderlig ressurs i utviklingen av anlegget.

En rekke større snowboardkonkurranser ble arrangert i Oslo Vinterpark, blant annet Terjes eget arrangement, The Arctic Challenge, og VM i 2012. Arrangementene reflekterte Terjes sterke verdier: Snowboarding skulle ikke utvikle seg som alpinidretten og andre idretter – det skulle være innovativt og morsomt.

Terje har levd et uvanlig liv med lite formell utdannelse, men med en intelligens og en evne til å lære av erfaringer og ved å utfordre etablerte sannheter. Han har en «passion» for idrett og fysisk aktivitet, der det å vinne konkurranser er mindre viktig enn innovasjon, mestring og opplevelse.

Terjes integritet er som det norske grunnfjellet – urokkelig. Han står fast på det han tror på: helse, miljø, og snowboardidrettens uavhengighet. Han kan «tale Roma midt imot», og står på sitt uansett hvem han møter.

Gratulerer med dagen, Terje. Pass deg så du ikke blir voksen.

Grunnlegger og leder av den kjente snowboardcampen Camp of Champions i Whistler, Canada, fra 1989 til 2017.

– Terje, tusen takk for at du sparket oss alle i rumpa, var snowboardingens samvittighet, aldri solgte ut sporten for personlig vinning, og for at du er en av de hyggeligste og morsomste jeg kjenner.

Det jeg elsker mest er at hver gang jeg ser deg kjøre, blir jeg minnet på hva snowboarding virkelig er. Det er en ære og en glede å være din venn.

Snowboarder, venn og daglig leder av Jaymovision Multimedia LLC

– Jeg møtte Terje i Colorado på Nissan Boarder Battle? Kanskje det var noe annet, jeg husker ikke helt. Jeg husker bare at det var i Summit County rundt 1990, en eller annen konkurranse, og alle snakket om denne «kiden» fra Norge. Han var virkelig ung da, kanskje 14 år? Han vant ikke, men alle la merke til ham. Jeg vant Banked GS og Kevin Delaney vant halfpipe.

Jeg tror det jeg liker best med Terje er at han alltid har vært en ekte «lone wolf». Han har mange venner, men han dukker alltid opp alene på de mest tilfeldige stedene. For eksempel, tidlig i 2011 var jeg i Whistler for å kjøre pudder og litt «on piste off piste» med en venn, Mike Basich. Plutselig dukket Terje opp, solo og inkognito, og mumlet til oss: «Hva skjer, folkens?»

Han var ikke i Whistler for noen annen grunn enn å kjøre snowboard. Ikke for en fotoshoot eller en sponsoravtale – han følte bare for å snowboarde i Whistler, så han hoppet på et fly fra Europa til Vancouver. Vi lo, for vi kunne ikke tro at vi tilfeldigvis møttes i denne kaffebaren på samme tid! Dagen etter hoppet vi i en helikopter med vår felles venn Ken Achenbach og ripper pudder hele dagen, uten kameraer, sponsorer eller konkurranser. Bare en gjeng gamle venner som tilfeldig møttes på rett sted til rett tid.

Dette var også dagen vi oppdaget Instagram. Terje postet bilder på denne nye «appen», og han fikk meg til å lage en konto. Dette var en av de første dagene med GoPro, så vi alle kjørte rundt med små plastkameraer og tok video og bilder av hverandre. Vi deltok til og med i Whistler Blackcomb’s "one day photo challenge", som tilfeldigvis fant sted samtidig. Jeg

Snowskateprofil, Terjes teamkollega på Hovland Snowskates, og arrangør av VM i Snowskate i Hemsedal.

– Da jeg begynte i snowboardscenen tidlig på 90-tallet, var Terje allerede et større enn livet-ikon som i mange henseender transcenderte det å bare være snowboarder. I en respektabel alder av 50 ripper Terje fremdeles hardere enn de fleste snowboardere i sin beste form, og han pionerer bindingsløs kjøring på snø.

Å se ham bruke kunnskapen sin om snowboarding, skating og surfing til snowskating, har virkelig vist hva som er mulig uten å være festet til brettet. Å møte Terje var i begynnelsen en kamp for å ikke bli starstruck, men etter å ha konkurrert, reist og kjørt med ham, har jeg kommet til å kjenne ham som en god og svært kunnskapsrik venn.

For meg er han en av de største som noen gang har kommet ut av snowboarding, og fremdeles en legende. All hail Haakonsen!

Tidligere global teamsjef for Oakley

– Gratulerer med dagen, gamle ørn! Den første tingen jeg tenkte på, var TAC på Den kinesiske mur. Vi dro over med en haug med snowboardproffer, og dette var jo før de fikk asfalt på veiene og internett, så det var litt ghettofølelse over det hele. Det var mye spesiell mat og drikke, en hel del kommunikasjonsproblemer, og når vi endelig kom frem til quarterpipen, var den bygget med bambusstillas.

Den så litt skjelven ut, og i løpet av natten blåste det så mye at hele greia hadde flyttet på seg. Det betydde at hele quarteren måtte re-shapes, og vi måtte bruke spader en hel dag for å få den til å funke. Hele turen var som en pilgrimsferd for snowboard, og det var ikke mange år senere at det ble snowboardevent i Bird's Nest i Kina!

Fotograf, kunstner og venn av Terje.

– Jeg vil først og fremst trekke frem hans utrolige sportslige talent. Han kunne blitt god i alt, og han ville vært blant verdens beste snowboardere om han vokste opp i dag.

Terje var veldig tidlig ute med alt han gjorde på brett, og det var ingen som kunne måle seg med ham da han var på høyden.

Imponerende også, at all denne balansen og fleksibiliten stort sett er basert på lek.

Tidligere redaktør for Snowboarder Magazine. Nåværende redaktør for Slush Magazine. Snowboardkommentator og mediapersonlighet.

– For mer enn tre og et halvt tiår siden oppdaget den avdøde, store Craig Kelly en regular-footer i de skandinaviske fjellene, hvis innflytelse på snowboarding bare ville bli overgått av hans egen.

Kelly var vitne til det som skulle vise seg å kanskje være den mest talentfulle snowboardkjøreren noen gang. Terjes enorme ferdigheter brakte ham til verdensscenen som tenåring, hvor hans halfpipe-regime kombinerte teknikaliteten til Craig Kelly, stilen til Jeff Brushie og bravuren til Shaun Palmer.

Terje hadde flere verdensmesterskapstitler før han var gammel nok til å kjøre bil. Han ble en urokkelig forkjemper for snowboarding, og kjempet mot skimiljøet, kyniske dommere og andre som ønsket å kommersialisere kulturen vår. Men mer enn noen standpunkter eller seire, var Terjes evne til å ta snowboarding til nye høyder den mest innflytelsesrike.

På film kom hans mesterverk tidlig med Subjekt Haakonsen, en intim, men abstrakt utforskning av en ikon på toppen av sine ferdigheter. Triksene i Subjekt ble ikke forstått, navngitt eller gjentatt før mange sesonger senere, da frøene til all-mountain freestyle ble sådd for fremtidige generasjoner.

På 2000-tallet utviklet Terje The Arctic Challenge, med mål om å skape et konkurranseparadis med perfekte setup og rytmisk vennlige formater. Arctic Challenge førte til adopsjon av større halfpipes i X Games og OL. På The Arctic Challenge i 2007 satte Terje verdensrekorden for høyeste quarterpipe-luft på 9,8 meter – en rekord som fortsatt ikke er slått 17 år senere. Kanskje det eneste som kan bryte denne rekorden er om en 50-år gammel Terje prøver seg denne sesongen.

The Greatest Skateboarder of All Time. Legende.

– Terje er en snowboarding-pioner og satte standarden for generasjoner fremover. Jeg har blitt inspirert av hans allsidige ferdigheter i flere tiår, og han fortsetter å innovere, og beviser at alder er mer en sinnstilstand enn en hindring.

Kunstner, snowboarder og medgrunnlegger av The Arctic Challenge. Vant VM, EM og World Cup sammenlagt i 2000. Norges første X Games-gull i slopestyle fra 1997.

– Når du blander rått talent, lidenskap, en fyrrig skalle og et utrettelig behov for utvikling, skapes legender og sterke cocktails. «Legende-kortet» blir til tider slengt ut litt for kjapt og ofte, men her har du en person som har fått det brennmerket fra sitt eget miljø.

Mannen fra Åmot i Telemark har med sin ekstraordinære brettkontroll beveget seg rundt i de fleste terreng på høyt nivå, sanket trofeer i samtlige grener, satt standarden med en fandenivoldsk progresjon, og høstet jubel verden over. Det er få som har lest landskapet bedre gjennom flere tiår.
Det tilhører sjeldenhetene å levere varene i over 30 år, men det har Håkonsen til gangs gjort – noe han fremdeles gjør. Med kontinuitet, lek og dedikasjon til sin kraft – ja, sånt blir det kunst av.

Terje er ikke den mest utadvendte karen, har aldri vært utsatt for gane-brokk eller lignende, men sidelengs har han utviklet sitt eget språk, og der er han høylytt og tydelig. På lang avstand kan vi se hvem som kommer, like lett og kattaktig som på 90-tallet.

Hittil og litt til – et skritt nærmere ved å aldri bli ferdig. Sånn er det for de som velger å leve FOR noe, i motsetning til å leve AV noe.

Takk for all inspirasjon og gratulerer med 50 år!