Audun Oddenes kom til Hoddevik første gang for 6-7 år siden. En plass som er mest kjent for slående vakker natur, bølger og surf. Den store bukta er dessuten omgitt av bratte fjell som stuper rett ned i havet eller bunnen av Hoddevik.
– Jeg har vært her så mange ganger på vinterstid, og aldri sett den med nok snø. Så jeg begynte jeg nesten å tro at dette ville være en linje som ville forbli ukjørt. Men det er rart hvordan ting plutselig skjer, når man bare ønsker det hardt nok, sier entusiasten til Fri Flyt.
Forrige uke gikk nemlig drømmen i oppfyllelse for Audun Oddenes på Stadlandet. Han dro til Hoddevik for å surfe, men denne gangen hadde det også snødd en del i området. Dermed tok han med seg både surf- og snøbrettet med seg i bilen.
– Forholdet mitt til Hoddevik er vel litt som andre surferes forhold til den plassen. Det er bare noe magisk der, vanskelig å forklare. Når du er der så føler du deg veldig liten, men samtidig veldig stor. I mine øyne er det den ultimate lekeplassen. Fine bølger og spisse fjell rundt på alle kanter gjør det til et mekka for brettentusiaster, sier Audun.
Opprinnelig er han fra Haugesund, men bor i Sogndal der han studerer ved Høgskulen på Vestlandet og skriver bachelor i Natur & Opplevelsesbasert reiseliv - om powsurf(!)
Audun begynte dagen i vannet, men innrømmer at bølgene var ikke all verden - slik at tanken på snøen i fjellene distraherte ham.
– Fra bunnen så ikke renna super-appellerende ut. På begge sider var det steiner og gresstuster som stakk frem på alle kanter, så jeg tenkte at snøen som lå i renna ikke var dyp nok. Men mens jeg var i vannet og prøvde å få surfa noen veldig slappe bølger, klarte jeg ikke få renna ut av hodet. Det så jo ut som at det kanskje kunne gå, sier Audun.
Han bestemmer seg for å bytte ut surfbrettet med snowboard.
– Når jeg begynte å gå oppover renna fikk jeg nesten sjokk. I selve renna var det dypt! Vinden hadde blåst inn snøen, så den lå akkurat slik jeg hadde håpet på. Det var så klart varierende dybde enkelte steder, men forholdene vil jeg si var bedre enn jeg kunne ha håpet på.
På grunn av varmen fra havet, er det stort sett alltid mildere langs kysten enn i innlandet.
– Det er ikke ofte det snør nok på Stadt til at det samler seg nok snø for å fylle inn linjene som ligger der. Hvis det snør, pleier det som regel følge med litt regn ganske fort etterpå. Så her gjelder det å treffe på værvinduet, forklarer han.
Men det ble med denne ene turen.
– Resten av gjengen skulle hjem igjen til Sogndal, og jeg var ikke så veldig stoka på å kjøre linjer som dette uten å ha noen i bunn som kunne følge med dersom noe skulle gå galt.
Men jeg må innrømme at for første gang på veldig lenge, så var forholdene i fjellet ganske mye bedre enn i vannet.
