Topptur med kite på ski eller snowboard kan få deg til toppen på noen få minutter. Her får du tips til hvordan du kan ta med kite på topptur, og hvilket utstyr du trenger.
GÅR BRATT: Dersom oppturen krever det, er det fint mulig å forsere helninger over 40 grader i gunstige vindforhold. Foto: Christian Nerdrum
Lesetid: 5 minutter
Med visse unntak av polekspedisjoner og lange krysningsferder har oppmerksomheten rundt snøkiting dreid seg om å suse frem og tilbake snødekte vann og vidder på ulike vis.
Vindutsatte steder i som Hardangervidda, Valdresflya, Haukeli, Finnmarksvidda og Eidsbugarden har vist seg å være populære steder å kite på snø. Her der det mye plass og ofte vind, som er gunstig uavhengig av retningen den kommer fra.
Kursholderne melder fortsatt om god pågang. 10 000-vis av mennesker som har lært seg å kunsten å temme en drage under organiserte omstendigheter.
Det er lett å se for seg at det finnes et potensiale i å bruke kite i stedet for feller til topptur. Under gode forhold kan man i løpet av en økt dekke 10-15 mil, og bratte fjellsider på 30-40 grader kan greit forseres med rett teknikk. I Alpene har man tatt konseptet helt ut, og forserer stupbratte renner på 50 grader. På toppen legger de kiten ned og pakker den i sekken, for så kjøre ned.
På minutter kan man legge bak seg hundrevis av høydemeter.
Er det ikke da litt merkelig at ikke fler bytter fellene med en drage og kiter til topps? Ja, – og nei.
Hvor stor skal kiten være, og bør du velge oppblåsbar eller foilkite til snø? Her får du en stor guide til snowkiting, samt tips til gode steder å kite på snø.
Hvilke fjell egner seg til topptur med kite?
Langt fra alle fjelltopper er egnet til å bli besteget med kite. Mange anmarsjer starter gjennom skog og fortsetter i ulent terreng med ujevn eller ingen vind. Alt dette er elementer du helst ønsker å unngå for å gjøre oppturen så komfortabel og sikker som mulig.
Hva slags fjell du kan bestige vil også være veldig avhenging at nivå, erfaring, snøforhold og vind.
Likevel er det mange fjell i Norge som med en ekstra liten innsats, vil egne seg godt. Særlig enkelt er det, dersom utgangspunktet allerede starter over tregrensen, da trær forenes nemlig dårlig med kite-linene.
Så gjenstår det bare å finne en passende trasé, rulle ut utstyret og håpe på at vinden spiller på lag – at den ikke er for sterk, for svak, ujevn og at det blåser i en retning som kan få deg opp fjellet.
Direktør Karl Oskar Teien er overbevist om at de som kommer seg ut i naturen daglig både blir lykkeligere og bedre i jobben sin.
Løsningen er å helgardere
Men du må tenke annerledes når du skal satse på kiten som heis. Løsningen er å helgardere. Det er ikke gitt at det blåser som det skal, selv om meteorologene melder om perfekte forhold. Ta det som en bonus om vinden vil frakte deg til toppen av fjellet, eller i det minste gjøre anmarsjen mer effektiv.
Ha derfor med alt nødvendig gåutstyr, slik at ekspedisjonen ikke ender opp i en bomtur. Målet må være at du skal opp fjellet, enten på feller, truger eller med dragekraft. Tenk på dette neste gang du skal gå en topptur, og det blåser et sted mellom 5 og 10 sekundmeter. Kanskje kunne oppturen vært unnagjort på en brøkdel av tiden - og kanskje kunne du rukket fire turer i stedet for én.
Store guider til utstyret du trenger til kiting på vann og snø, samt de beste stedene å kite i Norge og utlandet. Her får du også inspirasjon til den fantastiske sporten.
Sikkerhet og smarte valg
Dessuten kan det være større sjanser for suksess om du velger andre fjell enn typiske toppturfjell. Så lenge du er i landskap med rimelig åpent lende, kan det være gode odds for å få mange lettjente høydemeter. Her blåser det ofte, og de fleste toppene har en snill inngang som lett lar seg bestige med kiten.
– Det hender jeg kiter opp en og annen fjellside, men foreløpig av mindre skala. Jeg kan ha med meg kite i pulken eller sekken for å komme raskere frem mellom toppene så jeg kan få «tatt» flere fjell, eller få mer valgfrihet, sier Camilla Ringvold som er hare flere timer med kite på snø enn de fleste. Ringvold har krysset Grønland opptil flere ganger og driver til daglig kiteskolen.no.
Camilla Ringvold har startet kryssingen av isødet på Grønland. En beintøff ferd på 2300 kilometer - 2000 meter over havet.
– Jeg står fremdeles helst ned en fjellside uten kite om forholdene er gode. Rundt fjell blir vinden ekstra turbulent, så det er ikke bare å «skli opp». Det kan være farlig i bratt terreng. Og ofte, så er det jo sånn at når det blåser, blir snøen vindpåvirket og ekstra skredfarlig. Da er det heller ikke så morsom å kjøre i så sant man ikke kjører ned en annen side man kiter opp. Men det er gøy å vite at jeg har masse å utforske på det området fremdeles, fortsetter Ringvold.
Ofte er det lett å glemme fjellets farer når man dundrer oppover i høyden, men reglene er de samme som om man skulle gå. Sender/mottaker, spade og søkestang er et absolutt minimum for de som ønsker å drive med denne formen for topptur. Vinden kan raskt skifte og øke i styrke, og man bør derfor legge ned kiten i tide.
De som oppsøker plasser med mye vind, må også regne med å forholde seg til vindpakket snø, skavler og større skredfare. Men om vinden har vært fremtredende i en bestemt retning, er det likevel gode muligheter for å finne myk, urørt snø i skjermede renner og heng.
Utstyret
KITEN: Det finnes to typer kites, oppblåsbar og foil. For de som ønsker å drive med toppturer, er foil det mest anvennelige. De leveres i størrelser fra 3 - 14 kvadrat. I valg av størrelse må man ofte gå på kompromisser, fordi stort sett alle ønsker at det skal blåse minst mulig på tur. Da er det hyggeligere i fjellet og snøen er både tryggere og bedre - men det vil ta lengre tid å komme seg opp, og bagasjen på veien ned vil veie mer med en stor kite enn en liten. Derfor vil gjerne det optimale være den gylne middelvei. Med foilkiter mellom 6 og 10 kvadrat bør man klare å komme seg opp i 4 - 10 sekundmeter. Alt avhengig av snøtype, bratthet, erfaring og vekt på utøver.
TRAPES: For å avlaste kreftene fra kiten, er det nødvendig med en trapes. Denne kan man enten feste til sekken eller fortsatt ha på seg på veien ned.
STAVER: Dersom du ikke står på snowboard, så festes teleskopstavene i sekken på vei opp.
BINDINGER OG FELLER: Anmarsjen til toppen kan ha gått raskt med kiten, men om vinden løyer blir det drøyt å komme seg tilbake uten ski med feller og bindinger med gåfunksjon. Det er også en risiko for at vinden forsvinner på vei opp. Da er det surt å ikke komme seg helt opp. Feller bør derfor med i sekken.
SIKKERHETSUTSTYR: Reglene for ferdsel i fjellet forandres ikke om du har kite. Sender/mottaker, spade og søkestang skal med i sekken i tillegg til mat, drikke, kart, kompass og eventuelt førstehjelpsutstyr.
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
139,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
119,-
per måned
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
99,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.