Snøskredekspertene i NVE oppfordrer alle som skal ut på tur til å unngå bratt terreng denne helgen.
– Akkurat nå er det mange steder mulig å løse ut snøskred på lang avstand. Under slike forhold anbefaler vi alle å holde god avstand til alt bratt terreng – altså 30 graders helning eller mer, sier vaktleder i snøskredvarslingen i NVE, Håvard Toft.
Årsaken til at det er skumle forhold er et skredproblem som ekspertene omtaler som vedvarende svake lag. Tilstanden gjør at snølagene glir lettere fra hverandre og kan forsake snøskred ved svært små påkjenninger.
Ved ekstra stor skredfare vil disse lagene kunne skli fra hverandre naturlig - uten påkjenning fra mennesker eller dyr. Ifølge NVE er det denne type skredproblem som tar flest liv i fjellet.
Nå meldes det om rekordmye snømender på Østlandet - og mer er på vei.
(mer om vedvarende svake lag lenger ned i artikkelen).
Naturlig utløste skred i Hallingdal
– Onsdag gikk det skred over vei på Hemsedalsfjellet, fra Storeskar. Skredet løsnet naturlig ned på kantkornlaget ved bakken. Det ble også meldt om flere andre naturlig utløste skred i området, fjernutløsning av skred, ferske sprekker og svært ustabile forhold onsdag, ifølge varsom.no.
Det har kommet mye nysnø den siste tiden i kombinasjon med vind fra sørøst, fra onsdag kraftig vind fra sørvest. Observasjon fra Hemsedal onsdag forteller om ferske fokksnøflak og mye tørr løssnø på skjermede steder. Snødekket er også vindpåvirket i skogen flere steder.
Losidene er vindpåvirket og stedvis avblåst på fjellet ble det meldt om før siste snøfall.
Det er et markant vedvarende svakt lag med kantkorn i bunn av snødekket i hele regionen.
Det har vært rapporteres jevnlig om faretegn som skytende sprekker og drønn i snødekket, spesielt der snødekket er tynnere. Det har også vært flere mindre skiløperutløste skred som er løst ut på kantkornlaget.
Skred i Nord-Troms
– I løpet av uværet i helgen har det også gått flere middels store skred på Laukøyal, og et personutløst skred ved Sorbmegaisa, opplyser varsom.no
De siste dagene har det stått på kraftig vind fra sørøst, og det har gitt stor såkalt pålagring av snø i nordvendte leheng. På rygger er det hardt og avblåst, mens i leheng ligger det fra myke til hardere flak. Også under tregrensen har vinden stått på, og det har dannet seg myke og harde flak der også.
Det ligger fortsatt noen lommer av løsere snø som er tilgjengelig for transport, særlig under tregrensen.
Dypere i snødekket finnes lag av kantkorn og rim som ble danna i november og første del av desember. Etter kraftig vind i romjula og de siste dagene ligger disse vedvarende svake lag under hard fokksnø mange steder.
Enkelte steder ligger det et mykt lag med kantkorn i overflaten.
Lørdag ble det observert et svært stort skred som har gått ved Sorbmegaisa. Det antas å ha løsnet i fokksnøen, som deretter påvirket kantkorn dypere i snødekket og løst ut et større skred.
Skredfare 4 av 5 på Svalbard
Mye nysnø og kraftig vindøkning vil føre til stor vindtransport av snø inn i leheng. Det forventes svært store naturlig utløste skred. Unngå alt skredterreng.
– I terreng over ca. 300 moh må vedvarende svake lag i snødekket tas med i betraktning. Skredløp forventes å bli uvanlig lange og det må legges inn ekstra stor sikkerhetsmargin til alt skredterreng, skriver varsom.no.
*Vedvarende svake lag - som et minefelt
Ved moderat snøskredfare (faregrad 2) kan man ikke stole på at man ser eller hører faretegn før det smeller. Sjansen for løse ut et snøskred er mindre enn ved høyere farenivåer, men hvis man gjør det kan skredene likevel bli store.
– Selv om snøskredfaren er moderat, så kan problemet med vedvarende svake lag beskrives som et minefelt. Det er umulig å se hvor man kan løse ut skred med det blotte øyet og mange steder vil det gå helt fint. Trår du derimot feil, kan konsekvensene bli store, sier Toft.
Dette er vedvarende svake lag
Snøen består av flere lag. Der noen lag er mykere/svakere enn de andre, disse kalles svake lag. Hvis det er sammenhengende snø (flak) som ligger over et svakt lag kan det gå flakskred.
Alle svake snølag kan være farlige, det spesielle med vedvarende svake lag er at det gjerne varer mye lenger enn andre skredproblemer. Svake lag i fokksnø stabiliseres gjerne etter et par dager, mens vedvarende svake lag kan være ustabile i uker, til og med måneder hvis man er uheldig.
Vedvarende svakt lag er det skredproblemet som tar flest liv.
Viktig info om vedvarende svake lag:
Det er veldig vanskelig å vite hvor det er trygt, uansett hvor lang erfaring man har med å vurdere snøen.
Det er typisk at skredene løses ut på avstand – altså fjernutløsning. Noen ganger kan skredene bli veldig store.
Vedvarende svake lag kan dannes raskt hvis forholdene ligger til rette for det. Noen ganger er en klar natt nok til å lage skikkelig skumle forhold.
Selv om det svake laget kan oppstå fort, kan det dessverre vare lenge når det først har blitt dannet, derfor navnet "vedvarende". De kantete formene på snøkrystallene fester seg dårlig til hverandre. Er det kaldt i snøen kan de holde seg kantete og ha dårlig feste til hverandre i lang tid.
Rådet under slike forhold er å holde seg unna alt skredterreng, det vil si alle løsneområder som er battere enn 30 grader, og alle utløpsområder under slike heng – også når det er meldt moderat snøskredfare.
