KRAFTIG: Frembindingen til Salomon Shift har pin når du går, og gjøres om til alpinbinding i kjøremodus. Foto: Sigurd Ekeli Grimsby
Lesetid: 4 minutter
Innen denne kategorien bindinger, har frembindingen tech (pin-feste i gåmodus, mens bakhuset er likt eller temmelig likt som på en alpinbinding.
Salomon Shift, Fritschi Vipec, Skitrab TR2og Marker KingPin er alle gode kandidater, og den aller kraftigste varianten er Marker Duke PT 16.
– Disse er for de som vil kjøre fort og hardt på topptur, sier skiekspert Lars Magnus Voldset i Braasport til Fri Flyt om kategorien.
Både Salomon Shiftog Marker Duke PT- er i praksis tech-bindinger når du går, men ved «enkle» grep gjøres frembindingen om til en alpinbinding i kjøremodus.
Fordelen med disse, er at de kjører og løser ut omtrent som en alpinbinding - og er følgelig tryggere enn rene techbindinger. En annen egenskap, er at de kan brukes med alpinstøvler uten tech-inserts.
– Man kan jo forsåvidt bruke en veldig lett sko i en binding, men det er ikke veldig velegnet. De har en veldig kort leppe og sitter ikke optimalt i bindingen, sier Voldset
Ulempene med de kraftige toppturbindingene
Bakdelen med de kraftige toppturbindingene er både at de veier mer og er litt mer knotete. Shift-bindingen har dessuten en forhøyning under helen som gjør at den ikke går helt flatt. Det kan være litt slitsomt i lengden. Spesielt på plasser der man ikke går i motbakke.
Marker KingPin, Fritschi Vipec og Skitrab TR2 har tech både opp og ned. De veier også litt mindre - men siden du kjører med tech på vei ned, anses de ofte som litt mindre sikre enn Shift og Duke.
Stille inn de kraftige toppturbindingene
I eksempelfilmen har Voldset tatt frem en Salomon Shift. En populær binding som også har høydejustering i front. Det gjør at bindingen tilpasses i forhold til høyden på støvelsålen.
Under tåområdet på støvlene ligger en høydejusteringsplate, som også er fjærbelastet - slik at den glir ut til siden og hjelper til å føre med seg støvlene til siden når eller hvis fjærene i bindingen gir etter.
Frembindingens høydejusteringsplate skal stilles inn korrekt. Blir den for løs og åpen, vil støvlene riste i bindingen. Hvis den stilles for stramt, så vil ikke skoene løses ut på riktig tidspunkt.
For å finne rett høyde legger du inn et papir under fremfoten og strammer helt til støvel og fot får kontakt. Hvis papiret sitter fast, er det for stramt - slakk på skruen til papiret akkurat slipper. Da er det være passe stramt.
Det finnes nesten like mange forskjellige systemer for utløsing som det fins techbindinger, derfor må du sette deg inn i utløsingsfunksjonen til bindingen - før du legger ut på tur.
Bakhuset og lengdejustering
De fleste kraftige toppturbindiger har et bakhus som er temmelig likt en alpinbinding. Justering av lengden skjer via en skrue i bakhuset. Den skal skrus inn eller ut til den er i flukt med bakhuset på bindingen.
Det er fristende å justere denne mens støvlene står i bindingen, men det anbefales å ta støvlene ut av bindingene når man skrur.
Prøv deg fram. To-tre hakk av gangen, og sett støvlene tilbake i bindingene. Flukter den fortsatt ikke, så skrur du videre til den flukter.
Innstilling til vekt / DIN-skalaen
Dette handler om hvor hardt støvlene skal sitte i bindingene og hvor mye kraft som skal til før de løser ut.
Tallet på bindingene tilsvarer en tidel av kroppsvekten din.
– Hvis du veier 80 kilo, så setter jeg bindingene på 7 foran og bak. Det vil fungere for de aller fleste dødelige skikjørere, sier eksperten.
Aktive løpere, eller utøvere som kjører hardt og fort i bakke og park, vil gjerne skru til fjæra i bindingen enda litt mer. DIN-skalaen er et utgangspunkt, og mange foretrekker høyere DIN og noen mindre. Jo lavere tall, jo mindre skal til for at skien løsner fra støvelen.
Tallet angir hvor mye kraft som skal til for at bindingen skal løse ut. Vanlige alpinbindinger har utløsing i flere retninger i både fram- og bakbindingen (dette skiller vanlige alpinbindinger fra toppturbindinger, og innebærer at alpinbindingene har en tryggere utløsingsfunksjon).
Fremhuset har en egen skrue for justering av vekt. Tallet du setter den på bør i utgangspunktet matche tallet på bakhuset.
Når man skrur strammes eller slakkes ei fjær inne i bindingshuset, og denne fjæra styrer utløsingen.
Jo strammere den er, jo mer skal til for at bindingen løser ut. Merk at man bør unngå å skru fjæra helt til endes, den bør ha litt å gå på. Hvis man vil ha bindingen maksimalt stram eller slakk bør man skru en halv omdreining tilbake igjen når skruen stopper.
En feilinnstilt binding vil kunne ha fatale utfall - enten fordi den ikke løser ut, er slarkete eller rett og slett løser ut for tidlig. Her er våre beste tips til hvordan du stiller inn dine alpinbindinger.
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
50%
rabatt
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.