MYTHBUSTER: Skiekspert Bjørn Jarle Kleppen på Molde Skiservice vil gjerne avlive en seiglivet myte om voksing av ski én gang for alle.
Lesetid: 4 minutter
Med snart 40 års erfaring i ryggsekken, avliver skireparatør Bjørn Jarle Kleppen en utbredt myte som har preget skiverdenen i generasjoner.
Metoden han benytter seg av er både mye billigere og mer effektiv enn konvensjonell voksing med smørejern, som de ivrigste gjerne sverger til.
Eksperten er likevel klar på du helst skal vokse skiene dine etter hver tur.
– Det handler om å få mest mulig ut av skienes kjøreegenskaper. Tar du vare på skiene, vil de vare flere sesonger, sier Kleppen som driver Molde Skiservice.
I en webserie på fire deler skal eksperten ta oss gjennom emner innen prepping og skiservice som det flere, med rett utstyr, klarer å fikse selv. Moralen er, at en ski lever lenger enn de fleste tror og tenker - og det nesten alt av skader kan faktisk repareres.
God gli og jevn voksing også beskytter skiene mot rust og skader som kan forkorte levetiden.
– Riper og hakk i sålen og kantene er uunngåelige, men småskader kan du fikse selv hjemme. For mer omfattende skader er det lurt å få plansliping utført hos et profesjonelt skiverksted, forklarer han.
For å understreke det åpenbare, så unngås unødvendige skader ved at du tar av deg skiene i stedet for å kjøre over veier og parkeringsplasser med småstein og strøsand under nysnøen. Skader oppstår ofte også i områder i fjellet hvor vinden har blåst snøen av.
Skimaker Endre Hals har nådd målet om å gi skiene han lager evig liv, men han er skeptisk til de som reparerer ting gratis.
Myten om «metting» av sålen
I skimiljøet har det lenge versert en tro på at voks må mettes inn i sålen for best resultat. Kleppen er tydelig på at dette er en misforståelse.
– Skibelegget er en tett plast uten porer, det kan rett og slett ikke trekke til seg voks. Du kan ikke «mette» en såle.
Kleppen sammenligner materialet som brukes i white spirit-kanner
– Det er helt tett!
Kleppens anbefaling: Tørrvoks og rotorbørste
Kleppen anbefaler en raskere og enklere voksingsmetode: tørrvoks og rotorbørste.
– Du kan bruke tørrvoks og en rotorbørste etter hver skitur. Dette tar bare to minutter og koster langt mindre voks enn ved varmvoksing. Metoden er altså både mye raskere og billigere, så dropp varmvoks.
Han forklarer at dette vil gi deg den glien du trenger uten risikoen som overdreven bygling innebærer.
– Bygling kan skape så mye varme at sålen brennes og til og med løsner fra skien. Målet er å ha et voksbelegg for god gli, beskyttelse mot fuktighet, og for å holde stålkanten rustfri.
Voksing etter hver skitur: En enkel rutine
Rett etter hver skitur anbefaler Kleppen følgende rutine:
– Fjern snø og vann med et gammelt håndkle, gjerne i bilen før skiene kommer inn. Ta skiene inn i hus, og la dem tempereres. Når de er varme, strykes en Fibertex-matte i fartsretningen for å rengjøre sålen. Deretter påføres tørrvoks jevnt, før man kjører rotorbørste med drill over sålen til ønsket glans.
For å gjennomføre denne prosessen, anbefaler han et arbeidsbord med klemmer for å holde skiene stødig, en drill med høy omdreiningshastighet, og en rotorbørste med nylon eller hestehår for best resultat.
– Vokser du sjelden, får du aldri den glien du har betalt flere tusenlapper for. Ofte ser jeg at stålkantbasen blir rusten og sålen begynner å løsne, avslutter Kleppen.
Med dette praktiske vedlikeholdet kan du sikre at skiene varer lengre og presterer optimalt hver tur, uten å risikere skadelig bygling.
SLIK GJØR DU:
Rett etter skituren, fjern snø og vann fra skiene med et gammelt håndkle (ha gjerne et liggende i bilen).
Når skiene er temperert, drar du en Fibertex-matte med en klosse og stryker bakover i fartsretningen med solid trykk mot sålen, 3–5 drag eller mer.
Dra klossen med tørrvoks 3–5 drag over hele skisålen, så du ser voks over det hele.
Kjør rotorbørste med drill på høy hastighet over sålen frem og tilbake til du oppnår ønsket glans, 3–5 drag.
Dette trenger du:
Arbeidsbenk/stødig bord.
Skiholdere/klemmer eller klosser med gummibelegg.
Drill med stor omdreiningshastighet er en fordel.
Slipematte/Fibertex og en klosse med borrelås (lag selv).
Voks, og velg farge for riktig temperatur i snøen. Ofte brukes gul og rosa som er mykere og fetere.
Rotorbørste med holder for drill, gjerne av nylon eller hestehår. De finnes også i ull.
På vei til og fra skibakken eller fjellet, tre et par strømper inn på den ene skien i begge ender, slik at ikke sand og skitt skaper tverrgående riper foran og bak på skiene. Dette er ødeleggende for gliegenskapene og den perfekte looken. Bruker du moderne skistropper, så må disse plasseres der skiene er bredest foran og bak eller der rokkeren begynner.
Guider og tips til prepping av alpinski og tilpassing av skiutstyr. Sliping av stålkanter og voksing skiene kan du gjøre selv. Her lærer du også å stille inn både alpinbindinger og toppturbindinger.
Skarpe stålkanter og godt preparerte såler øker skigleden både i alpinbakken og på topptur. Her får du et grunnkurs i hvordan du sliper stålkanter og får fram den gode gliden.
Det finnes nesten like mange forskjellige systemer for utløsing som det fins techbindinger, derfor må du sette deg inn i utløsingsfunksjonen til bindingen - før du legger ut på tur.
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
Billigst
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.