– Røldal er på mange måter et ikonisk skisted, sier programleder av Skipatruljen Bård Gundersen, som nettopp har hatt en dag på ski med det lokale frikjøringstalentet Kamilla Bratteteig, telemarkingen Sondre Loftsgarden og frikjøringslegenden Dennis Risvoll fra Vågå.
Ingen av de er på noen måte fremmed for Røldal.
Øverst i saken kan du se filmen fra da Fri Flyt besøkte Røldal skisenter en vakker solskinnsdag vinteren 2021.
Anlegget på Sørvestlandet har i aller høyeste grad gjort seg fortjent til en slik beskrivelse. I over tjue år har Røldal satt seg selv på kartet gjennom den legendariske frikjøringskonkurransen Røldal Freeride Challenge (RFC).
«Førsterenna» er så til de grader spektakulær og som skapt for både tilskuere og «fryktløse» frikjørere. Tradisjonelt sett har Røldal avsluttet sesongen for de fleste (frivillig eller ufrivillig) foran hundrevis av publikummere på sletta.
Det har vekket villdyret i de fleste som har deltatt her og sørget for underholdning som har fått oppmerksomhet langt utenfor Norges grenser.
I 2012 var det til og med Freeride World Tour i Røldal. En konkurranse som Dennis Risvoll vant over en resten av den konkurrerende verdenseliten. Dennis har også vunnet RFC to ganger, og sånn sett ikke helt feil mann å ha med på laget.
– RFC er blant de artigste konkurransene jeg har vært med på. Rå kjøring og en bra arena for publikum.
Dessuten har vi ofte hatt bra vær og forhold. Enten det har vært pudder eller sløsj, sier Dennis som teller seg frem til 14- 15 deltakelser.
Vinteren etter at denne saken ble publisert første gang, vant Dennis Risvoll RFC (2022) atter en gang.
Men kanskje er også dette litt av Røldals største problem, at imaget har gått mot de tøffeste krigerne i fjellet, mens de som ønsker seg litt mindre luft under skiene i slakere lende ikke har vært klar over hvilke fantastiske muligheter som finnes her.
Rett ut av heisen, for eksempel. Hvilken som helst av heisene, er det flere dekar med hvite flater. Nok urørt snø til en landsdel av frikjørere til lårene blir sure.
Litt mer spennende er det om du holder deg på undersiden av fjellet som ligger på skikjørers høyre.
(vær obs om det skulle komme noen ovenfra)
Den beste snøen og den artigste folkeoffpisten fant vi likevel i Saudasvingen. Dette er et område som byr på alt fra putekjøring til klipper, store flanker og noe skogskjøring.
Hit kommer du ved å holde høyre ut fra den lengste t-kroken (Nutheisen). Sannsynligvis går det noen spor fra før av. Men ikke bli for utålmodig, da kommer du ned for tidlig og inn i et bratt område du antakelig ikke vil være i.
Går du for Saudasvingen, må du enten sørge for transport tilbake til anlegget eller ta bena fatt. Det er ikke lenger enn at det går. Men svett blir du nok.
Nesten alt av skikjøring i Røldal skjer over skoggrensen. Derfor er dette et anlegg du aller helst vil besøke når sikten er god. Det finnes likevel litt skog hvis det skulle knipe og du trenger noen referanser til navigasjonen.
Langt skikjørers venstre i retning mot et stort rødt hus som du ser opp til høyre i bunn av anlegget.
Siden Røldal er så snøsikkert som det er, vil sesongen ofte kunne strekke seg til langt ut i mai. Dette er sløsj-sesong, og den kan vi bare forestille oss er bortimot spinnvill. Assosiasjonene mot Stryn sommerski (for de som tar den referansen).
Her er det med andre ord litt for enhver smak, og derfor skal vi heller ikke glemme de fantastiske carvingmulighetene i det duvende terrenget blant storslåtte fjell og med Røldalsvatnet bak skituppene.
Fri Flyt og Dennis Risvoll fikk for øvrig testet ut redningsmannskapet til Røldal, da han landet på låret over en stein i en backflip på vei inn i Saudasvingen.
Smertene var for store til at Dennis kunne komme seg ned på egenhånd, slik at han ble fraktet ut på snøskuter på imponerende vis, og videre til sykehuset i Sauda.
Heldigvis ble det ikke påvist noen brudd eller blødninger, slik at Dennis kunne komme seg hjem i egen bil samme dag.
Se også Skipatruljens besøk til Haukelifjell skisenter.
