– Vi er heldige

– Vi gjorde det for å sikre forutsigbarhet i budsjettet, sier Stray. 

Noen måneder senere gikk strømprisene i været. Avtalen Skimore har gjort med strømleverandøren innebærer en fastpris på 70 prosent av forbruket. Resterende 30 prosent følger markedet. 

Skimore er ikke alene om å ha låst strømprisen blant norsk skianlegg. Gigantene Hafjell, Kvitfjell og Hemsedal har for eksempel gjort det samme. 

– Strøm er den største enkeltkostnaden vi har utover lønn og nettleien utgjør den største kostnaden til vårt anlegg, sier Stray. 

Mens Skimore har bynære skianlegg med stort kundegrunnlag, er situasjonen noe annerledes for hyttekommuner og turistmagneter. Et av skianleggene som biter negler foran skisesongen er Røldal Skisenter.

Røldal Skisenter har tidligere vist frem en sjokkregning fra sommersesongen, og er spent på om en strømstøtte kan gjøre skisesongen levelig. De har heller ikke satt årets sesongkortpriser, fordi det er såpass uklart hvordan kostnadene for skianlegget blir.

– Vi håper å lande noen endelige avtaler snart, og da legger vi også ut sesongkortene, sier daglig leder Oddvar Bratteteig til Fri Flyt.

Les også: Røldal Skisenter fikk sjokkregning for nedstengt skisenter

60 millioner skal det visstnok koste å drive Skimore Oslo gjennom en vintersesong med lønninger, vedlikehold, snølegging og heisdrift. Med dagens strømpriser vil kostnadene øke med 30 prosent for Oslo-anlegget. 

I følge Stray er likevel nettleien er betydelig post i regnestykket, så på tross av den låste strømprisen, er Skimore forberedt på et heftig strømsjokk.

Daglig leder i Skimore Oslo Espen Bengston, bedyrer at brukerne ikke skal lide under økte strømkostnader, og at produktet skal bli som tidligere år. 

– Vår plan er å legge den snøen som skal til for å få det produktet vi pleier å ha, sier Bengston.

– Skrur dere opp prisene?

– De nye prisen er ikke skrudd opp på grunn av strømprisene. Det er ikke kundene som skal betale for det hos oss. Vi tar kostnaden. Som det ser ut nå, så har vi råd til det, og vi må ta oss råd til det. 

– Hva med åpningstidene? 

– De blir de samme. 

– Hvordan blir det med snølegging?

– Vi er klare med vårt eksplosive kanonalegg. Når det blir en lengre periode med kulde, så setter vi i gang. Forhåpentligvis blir det i midten av desember en gang. 

– Hvor mye hjelper det at dere har lagret snø fra fjorårssesongen i superpipen?

– Lite. Det ligger 15 000-20 000 kubikkmeter her og vi trenger 500.000, sier Bengston. 

Bengston legger til at de ser risikoen for strømrasjonering, men at sannsynligheten for et slikt scenarie først vil være mot slutten av sesongen, lenge etter at snøen er ferdig produsert i Oslo-anlegget.