ETTER STENGETID. Preppemaskinfører Emiely Carratu jobber etter anleggets stengetid for å gi skientusiaster optimale forhold. Bilde: Bård Gundseren
Lesetid: 4 minutter
– Det er kult - om du liker kveldsjobbing, sier preppemaskinfører Emiely Carratu til Fri Flyt.
Vi treffer Carratu på Norefjell skisenter etter stengetid mens hun gjør bakkene klare for nye gjester. Mørket er i ferd med å senke seg over skisenteret i Krødsherad, men beistet til Carratu har LED-lys med tusenvis av lumen som gjør natt til dag.
Det snør ikke skispor, sies det. Det snør heller ikke perfekt preparerte skibakker.
– Jeg har faktisk hørt at kvinner tar bedre hånd om maskinene. Vi er litt mer soft, og ikke like aggressive,
Emiely Carratu har tatt et uvanlig yrkesvalg for kvinner. Hun kjenner ikke til noen andre kvinner som jobber med det samme, men av det Fri Flyt erfarer, er det kvinnelige preppemaskinførere i Myrkdalen, Voss Resort, Fjellsetra og Sulitjelma Fjellandsby. Antakelig er det noen fler, men andelen er garantert lav.
Etter driftslederens utblåsning i 2015, har problemer med toppturfolk som går i alpinanlegget i Tusten forduftet. Årsaken er at skisenteret la til rette egen oppoverløype.
– Jeg tror det handler om at det er ubehagelig, fordi det er en stor maskin, sier Carratu.
Inne i cockpiten til Carratu er det proppet med instrumenter, spaker, knapper og ulike displayer. Preppemaskiner er komplekse kjøretøy med spesialisert utstyr. Carratu mener spesielt evnen til å multitaske kommer godt med i dette yrket.
– For meg var det vanskeligste å lære bladet, å bruke bladet. (journ.anm også kalt skjærbladet). Det er mye følelse, vil jeg si. Det er egentlig bladet som gjør jobben, og resten av maskinen følger bare etter, forklarer Carratu.
Skjærebladet eller snøplogen brukes til å flytte og forme snøen i skibakken. Det kan styres i ulike vinkler og høyder, og er ekstremt følsomt. Med rett teknikk brukes det til å fjerne ujevnheter, skape profiler, lage kanter på løypene, og jevne ut overflaten for å skape optimale former og forhold.
Skiforeningen ser det som en viktig oppgave å legge til rette for at folks friluftsliv der de bor. Vi ble med dem en dag på jobb.
Emiely flyttet til Norefjell sammen med forloveden Cameron Dowling. De traff hverandre i Australia der Emily gjorde to sesonger som snowboarder i Mt. Buller og fire sesonger på Mt. Hotham, samtidig som hun jobbet med snøproduksjon.
Etterhvert flyttet de til Norge. Begge fikk jobb i Tryvann, og Cameron lærte Emiely kunsten å styre preppemaskiner. Ikke lenge etter var begge ansatt som preppemaskinoperatører i Oslo-anlegget.
– Å jobbe som prepper i Tryvann var fint, men det er i prinsippet en nattejobb. De stenger klokken 22.00, og så begynner jobben etter det, sier Emiely.
Nattejobbingen i Tryvann kunne blitt enda mer slitsomt, ettersom paret nylig fikk et barn sammen.
– Da var det mer fristende med Norefjell som stenger 16.00. Dessuten ville vi ha litt mer fjell. Komme mer opp i høyden, sier Emiely.
Norefjell skisenter er et mye besøkt skianlegg i Viken. Skisenteret og hotellet har blitt oppgradert mye, og er også et svært populært hytteområde.
Akkurat nå er Emiely ute i permisjon, men ser for seg å komme tilbake i prepperen når hun skal tilbake i jobb.
– Hva skal til for at bakken blir bra?
– For å få de beste forutsetningene for bra forhold hele veien og gjennom hele sesongen, så er grunnjobben når du bygger en bakke det viktigste. At du har et jevnt underlag, og at det er en jevn base. Og underveis må du vedlikeholde bakken.
Carratu har et typisk eksempel på hvor det ofte går galt, og steder det blir ekstra slitasje:
– Om du har en bakke der alle svinger og stopper på samme sted - da pleier det å bli et stort hull. Da må du fylle det hullet, og se til at det alltid er en jevn flate. Det er nettopp disse hullene der du mister snø som virkelig kommer fram på våren. Og det påvirker mye.
– Det er mye folk i anlegget, og fordi det er hytter hele veien opp, så er det jo folk overalt. De kommer jo ut og går med hunden, eller går ut og leker. Jeg vet at det er veldig tilfredsstillende å gå ut i bakken når man ser en preppemaskin, spesielt når den akkurat har kjørt forbi. Det er veldig viktig at man holder seg vekk fra anlegget etter stengetid.
BLADET: Det er mye å holde styr på i en prepper, men ifølge Emiely er skjærebladet det vanskeligste p mestre. Foto: Bård Gundersen
Hverken Skimore Oslo (Oslo Vinterpark) eller Varingskollen vil ta betalt for randoneetilbudet i skianlegget utover frivillige bidrag.
Carratu utdyper:
– Det finnes vinsjmaskiner som sitter fast med en kabel som er veldig vanskelig å se når det er mørkt. Og det er ikke alltid at vi ser alt heller. Det kan lett bli skader.
– Når trives du best i jobben din?
– Etter et nattpass, du har kanskje kjørt i 7-8 timer, og så har alt vært mørkt og stille, og så ser du at lyset kommer opp i horisonten. Det er alltid helt magisk når det er en veldig fin soloppgang.
Da får Carratu ekstra energi.
– Og så er det litt kult at ingen riktig vet hvem jeg er. Man kanskje er og kjører i bakken, og så står man bak noen i heisen som kommenterer noe om bakken, at den er veldig bra. Da kjennes det bra, og man tenker «ja, det her har jeg gjort.»
Carvingski er alpinskiene som gjør en tidlig morgen i en nypreparert bakke til vinterens høydepunkt. Fri Flyt tester bakkeski for for den ivrige hobbyalpinisten - her er sju av vinterens nye modeller carving ski.
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
Billigst
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.