– Får vi ikke strømstøtte, vil det ikke være økonomisk forsvarlig å drive i år. Vi har ikke fastpris, så prisen er formidabel for tiden. Her spiser vi nistelunsjen i stillongs, sier Peer Bakke i Oslo skisenter.
– Det blir mindre hopp og kutt i snøkrevende bakker. Men vi skal drive. Inntektene til skisenteret er ikke fra klubbene, men de er viktige for oss. Særlig Kjelsås IL, som er en stor rekrutteringsklubb, fortsetter han.
Den snøkrevende bakken han snakker om er først og fremst Grefsenkleiva, som også er den bratteste bakken i Oslo skisenter. Den brukes av eksperter og til trening for aktive alpinister.
Han understreker likevel at ingenting er bestemt, og at det ikke er aktuelt å holde stengt i vinter.
– De aktive lagene vil nok få et mindre og dårligere tilbud enn før, men vi skal gjøre det vi kan, sier Bakke.
Han har ikke mye tro på drahjelp fra Oslo kommune. Men håper likevel at søknadsportalen som åpner 15. november vil kunne bøte på. SP og AP har nemlig laget et strømstøtteforslag til bedrifter som har strømkostnader på tre prosent eller mer i forhold til omsetningen.
Hvis skianleggene kartlegger energisparende løsninger, er det mulig å få støtte. Og hvis anlegget gjennomfører tiltakene, kan man søke om investeringsstøtte på toppen av det.
– Vi skal hanke inn tilbud på nye snøkanon-tårn som bruker mindre strøm og søke på støtten, sier Bakke. Han vil bytte ut 30 gamle tårn med nye, som bruker mindre luft og energi enn i dag.
Med løpske strømpriser påfulgt vanskelige pandemi-år, har drift vært alt annet enn gitt for det sentrumsnære Oslo-anlegget, som mange kjenner som Grefsenkleiva.
– Særlig i Oslo, så har vi fått en mye høyere nettleie enn før. Selv med den støtten, så er det marginalt med hjelp.
Bakke forteller at de må vente til desember for å kunne begynne å lage snø, uavhengig av hvor kaldt det er. Det er mye penger å spare ved å hoppe over en måned med nettleie.
Kostnadene i Oslo skisenter går på flytende strømpris kommende sesong, i motsetning til mange av de større anleggene, som har forhandlet seg frem til stor andel fastpris på strømmen.
Skianlegg i deler av landet, har med dagens strømpriser blitt hardt rammet med kraftig økning i kostnader som i varierende grad vil ha konsekvenser - spesielt i forbindelse med snølegging.
Norges Skiforbund gjorde nylig en undersøkelse for å finne ut hvordan strømkostnadene påvirker den aktive idretten og muligheten for å holde skianleggene åpne vinteren 2022-2023. Undersøkelsen ble sendt ut til 122 klubber i landet.
Av de 122 klubbene som besvarte undersøkelsen til Skiforbundet betaler 84 klubber og idrettslag strømkostnadene selv. De øvrige driver sin aktivitet i anlegg der strøm betales av privat anleggseier, kommune eller andre.
For alpin og skicross kommer det altså frem at kun to av 18 klubber at tilbudet vil opprettholdes uten endringer.
De aller fleste ser for seg en vanskelig vinter, og at det må gjøres store grep for at tilbudene for aktive lag innen freeski, skicross og alpint skal ha muligheter til å opprettholde sine tilbud.
Ulike strømavtaler gir også ulike utslag for skisentrene. På Geilo setter de snøleggings-stopp 1. januar. Legges ikke snøen før denne datoen, så løper kostnadene løpsk.
Dropper de store hoppene i Vestliaparken på Geilo
– Billig blir det uansett ikke, forsikrer parkansvarlig på Geilo Andreas Håtveit som er parkansvarlig i Geilo skisenter.
– Det er helt uaktuelt å lage svære hopp med de strømprisene som er nå, så Vestliaparken blir ikke som den har vært, sier Andreas Håtveit.
I likhet med flere store anlegg i Norge har også Geilo låst strømprisene, slik at alt av snø må legges før 1. januar.
– De er ingen tvil om at dette vil være kjedelig for ski- og bretteliten på NTG (Norges Toppidrettsgymnas). Da må de reise et annet sted for å hoppe store hopp, med mindre de finner en økonomisk løsning på dette selv, sier Håtveit.
Håtveit mener det krever omtrent like mye snø i disse to hoppene som resten av parkene på Geilo til sammen.
– Men Kikutparken blir som før, eller fetere. Spesielt hvis kuldegradene kommer før jul. Trollparken blir også tilsvarende fjoråret, fortsetter Håtveit, som også lover en ny railpark.
I følge Skiforbundets undersøkelse kommer det også frem at der klubbene er avhengig av private anlegg, er hovedproblemet at deler av anlegget ikke gjøres i stand, slik at kommersielt interessante traséene prioriteres, og at idrettens behov, inklusive traséen normalt avsatt til trening, nedprioriteres.
Hvor alvorlig grepene går ut over klubber og lag varierer. Om tilbudet for sesongen blir begrenset, er sånn sett helt avhengig av hvem og hvor du spør.
Hemsedal fortsetter å bygge ut
– Vi har bygget ny park i år, Hemsedalsparken er flyttet, modernisert og nytt stort snøanlegg er bygget, sier destinasjonssjef i Hemsedal Andreas Smith-Erichsen.
Her blir det altså ingen reduksjon. Alt alt av parker, nedfarter og parker blir som vanlig. Tilbudet til de aktive skal heller ikke berøres, ifølge destinasjonssjefen.
Les om den nye seksseters stolheien i Hemsedal
– Alle klubber som vil til Hemsedal skal få komme, og vi skal levere treningsarealer og treningstider, garanterer Smith-Erichsen.
Park og alpint i Kikerudbakken
I Kirkerudbakken i Bærum, kan det virke som at de aktive gruppene også kan senke skuldrene med tanke på sesongens vinter.
– Situasjonen kan bety at vi går fra 40 til til 30 meter bredde. Her blir det både park og alpin satsing. Men at vi sikter på å gi et fullverdig tilbud. Vi er i en utfordrende økonomisk situasjon og vi gjør tiltak for å spare penger. Men det betyr ikke at utøverne ikke kan komme å trene, sier styreleder for hovedstyret i Bærum Skiklub, Dag Rune Langehaug.
I Kirkerud har de dessuten brukt mye tid og ressurser på å legge jordkuler i bakken, for å begrense snøleggingsbehovet ved bygging av hopp og park. Disse kulene gjør at det bare trengs en meter snøbase for å gjøre hoppene brukbare.
Kirkerudbakken er eid av idrettslaget, og har i følge Langehaug god dialog av Bærum idrettsråd og Bærum kommune.
– De har sagt at de vil yte likviditetslån. Det vil vi nok søke på, fortsetter Langehaug.
Men nivåene av eierskap varierer mye fra anlegg til anlegg. Mens noen får kommunal støtte, får andre støtte til idretten gjennom Kulturdepartementet, og noen opplever at de ikke kvalifiserer til støtte i det hele tatt.
15. november åpner altså SP og AP søknadsportalen som kan gi strømstøtte for mange norske skianlegg.
Eierskapsformen du helst ikke skal ha
I sørlandsanlegget Vegårshei har eierskapsformen blitt et stort økonomisk problem.
Her er nemlig over 50 prosent av anlegget eid av Vegårdshei kommune og Aust-Agder fylkekommune. Resten er eid av idretten (Vegårshei IL og Agder og Rogaland skikrets)
Det betyr at de ikke faller innunder strømstøtten som er innrettet mot idretten, og at vinterdriften vil bli svært kostbar.
Hadde idretten eid mer enn 50 prosent, ville situasjonen vært en helt annen, ifølge Marit Gjerland, som er rådgiver for anlegg i Skiforbundet.
– De ideelle har fått en egen støtteordning gjennom Kulturdepartementet som ser grei ut, men nå jobbes det med å se på hvem som kvalifiserer og hva de kan få ut av denne støtten, sier Camilla Sylling Clausen i Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner.
Hun mener de minste anleggene ikke har midler til å investere i eksempelvis nytt snøproduksjonsutstyr, slik at de med allerede presset økonomi også her vil få det tøffest, hvis de ender opp uten støtteordninger.
– I tillegg til eventuelt nedgang i heiskortsalg, ved eksempelvis avkortet sesong, eller minsket tilbud ved tilbud som bortfall av kveldskjøring eller senere sesongstart, fortsetter Sylling Clausen.
Se film fra Geilos parktilbud med Andreas Håtveit
