Fra bunnen av Raudalen alpinsenter klikker vi oss inn i skiene og tar oss opp den spartanske t-kopp-heisen, som også går under navnet Poma*.
Raudalen ligger på den andre siden av dalen for Beitostølen - kjent for å være den brattere broren. Mindre kjent, men med mye mer spennende terreng.
Fri Flyt har vært her ved flere anledninger og hatt store frikjøringsopplevelser i dyp puddersnø. Det gir også en viss forventning til turen med beltevognen som venter på toppen. Forholdene ser bra ut, da det snødde en del for et par dager siden.
Catskiing (transport med beltevogn) er et eksotisk fenomen for de fleste nordmenn, men de siste årene har det skitur med beltevogn blitt litt mer vanlig enn det var.
For noen år siden delte Miljøvernepartementet ut seks konsesjoner til like mange kommuner i Norge. Konsesjonen ble gitt i forbindelse med eksisterende skianlegg. Stryn Sommerskisenter og Harpefossen er blant de som har prøvd det ut. Nå er omsider også Beitostølen og Raudalen i gang, etter å ha lagt det på is gjennom pandemiperioden.
Solen skinner - enn så lenge. I Horisonten truer mørkere skyer, og Yr har lovet snø senere på dagen, men vi håper å rekke nedkjøringen før det tetter seg til.
På toppen av heisen venter Bjørnar Hovi med beltevognen. Bjørnar er som er daglig leder i Beitostølen Skiheiser. Sammen med broren Atle Hovi ønsker de å komme igang med opplegget allerede denne påsken. Fjellfører Andreas Fiksdal fra Jotunheimen Mountaineering er med, som guide både nå og for kommende turer.
Bjørnar binder fast et tau bak beltevognen for «klientene» og setter kurs vestover mot Slettefjell.
BELTEVOGN-TUR: Catskivirksomheten i Raudalen og Beitostølen er i gang. Foto: Christian Nerdrum
BELTEVOGN-TUR: Catskivirksomheten i Raudalen og Beitostølen er i gang. Foto: Christian Nerdrum
BELTEVOGN-TUR: Catski-virksomheten i Raudalen og Beitostølen er i gang. Foto: Christian Nerdrum– Det er seks kommuner som har fått tillatelse å teste det ut nå, og vi er en av dem. Det er jo det samme som løypekjøring med vanlige løypemaskiner, så er da er det å passe på spesielle utsatte områder. Om det skal være verneverdige naturreservat og sånne ting. Så det tar vi hensyn til, sier Bjørnar.
Det skimtes et skispor under snøen ikke så langt unna der vi er på vei, så langrennsentusiaster her oppe har kanskje et forhold til dette området fra før av.
Utsikten er det lite å si på.
– Vi kunne nesten kalt dette for 360-toppen. Du ser jo Skaget - det er jo i Langsua nasjonalpark. Det er jo to nasjonalparker her. Jotunheimen er jo her oppe. Så har du Rundemellen - og Vaset - veldig flott. Og Vang er jo en naturpærle i seg selv her. Mugnatind er jo rett opp her. Den kaller det utsiktsfjellet fra Beitostølen. Og så har du Bitihorn. Rett bortpå der, sier Atle Vaset og peker ivrig på fjellene han er oppvokst blant.
Skyene har rukket å dekke for solen. Sikten er ikke all verden nå.
Koblingen mellom fjellnavnet Slettefjell og beskrivelsen av den som en 360-topp begynner å sammenfalle ganske godt med skiføret. Pudderet som kom for et par dager siden er nok blåst lenger ned i lia.
Skare og fokksnø er på menyen i dag, og det vil vel være feil å kalle det gode skiforhold.
Men Atle er optimist. Han er en merittert alpinist med et utall røde og blå porter på samvittigheten.
Han begynner. Det skraper i snøen fra sving til sving, og vi håper det blir litt mykere lenger ned. Og det gjør det vel også, men gjennomslags-fokksnø også en utfordrende snøtype å takle for en skikjører. Atle klarer seg riktignok fint. Det gjør guiden Andreas også.
– Litt sånn utfordrende føre, men det er jo mye vær oppe i Jotunheimen. Leiter man riktig steder, så finner man god snø. Fra april og utover er det jo mer stabilt, med tanke på at det er en sørvendt side, og sola står jo bra på i 12-tiden, sier fjellguiden Andreas.
Da kan man nemlig få denne nedkjøringen i sløsj - med litt hjelp fra sola vil det varme opp det øverste laget og gjøre snøen myk og fin.
– Hvem vil dette opplegget være for?
– Alt fra nybegynner til viderekommende kan jo fint klare seg bra ned her, for de viderekommende kan man sette sammen en gruppe med viderekommende, så kan man jo utforske litt utover her. Det er en ganske brei side vi kjører ned, og veldig mye skog, sier Andreas.
Etter noen hundre hundre meter møter vi de første trærne samtidig som at terrenget flater ut og snøen blir litt mykere. Etterhvert kommer vi oss inn på et langrennspor, som tar oss ned til en gård der vi blir plukket opp og kjørt tilbake til der turen begynte for noen timer siden.
Kommersiell catskiing i Raudalen ble en realitet kort tid etter gjennomkjøringen, og brødrene Hovi er allerede klare til å ta imot sine første gjester påsken 2023.
*Poma-heisen er for mange mer kjent som kopp-heis. Et seiglivet skitrekk som fortsatt står for transporten i mange norske skianlegg. Navnet Poma kommer fra Jean Pomagalski (født 1905 i Krakow)
