– Fordi jeg ønsker å være lykkelig

Hedda Berntsen har en imponerende CV med et usedvanlig stort spenn. Hun har deltatt i VM og OL i tre ulike grener. Hun har VM-gull og bronse i telemark fra 1997 og vært med i både VM og OL to ganger i skicross. I alpint VM i St. Anton fikk hun bronse i 2001 i slalåm-disiplinen. Under OL i Vancouver 2010 fikk hun sølv i skicross. Hun har også tre deltakelser i X Games med sølv i skicross fra 2008 og 2012. I 1998 ble hun nordisk mester i frikjøring på Riksgränsen.

Les også

Tegnene som tyder på at barna er umotivert i idretten

Uten rett motivasjon vil barn og ungdom slutte med idrett, mener førsteamanuensis Hedda Berntsen.

Berntsen har doktorgrad i idrettspsykologi med fokus på idrett og motivasjon. Et emne Hedda er ekstremt dyktig til å praktisere på seg selv, og i vinter blir hun altså (igjen) sin egen forskningskanin, med full satsing på alpint for 47-åringen. 

– Hvorfor nå, Hedda?

– Fordi jeg har lyst! Jeg blir så innmari lykkelig av å konkurrere, være på tur og treffe venner. Jeg studerte i USA, har familie i USA og venner fra andre skigrener. Det er motiverende å  være i prosess, jobbe mot utvikling, tilnærme meg suksess. 

Hedda fortsetter:

– Når folk spurte hvordan det går, svarte jeg ofte: «på det jevne».  Da var det på tide med mer lek og moro og mindre plikt. Som idrettsutøver var svaret 98 prosent av tiden: «kjempebra». Jeg følte meg mye lykkelig. I mitt yrke som førsteamanuensis jobber man gjennomsnittlig 50 timer i uken. Det er galskap å jobbe så mye, tenke så mye, stresse så mye. 

Dette semesteret fordeler Berntsen livet mellom skikjører og førsteamanuensis på Universitetet i Sørøst-Norge 50/50.

– Det er et privilegium å jobbe som førsteamanuensis, og jeg kunne ikke tenkt meg å kjøre profesjonelt 100 prosent. Jeg er blitt glad i å være hjemme med alle aktivitetene og utstyret jeg har tilgjengelig, og venner og familie i nærheten. Nå ønsker jeg ikke lenger et like intenst toppidrettsfokus som da jeg var alpinist. Proff-touren passer meg perfekt nå.

Hun legger til: 

– Jeg gjør det fordi jeg kan. 

Motivasjonseksperten trekker frem begrepet mestringstro, av Albert Bandura self-efficacy 1997: Your belief in your ability to succeed in a given situation.

– Det er verdens best dokumenterte motivasjonsbegrep med tanke på å predikere atferd. De som har troen på at de kan lykkes, er typisk de som lykkes. 

Har du høy mestringstro, vil du også sette høyere mål, ta initiativ, sette i gang prosesser og ha bedre innsats, ifølge Berntsen. 

– Hører man på «de andre» ender det med negativ indre dialog som: «det kan jeg ikke gjøre», «jeg er for gammel» eller «jeg driter meg ut». Fuck det! 

Les også

Slik lekte Hedda Berntsen seg til suksess

– Du kan ikke begynne med alpint som 17-åring, var den klare meldingen til Hedda Berntsen. Syv år senere tok hun bronsemedalje i slalåm under VM i St. Anton.

Tenk heller:

– «Det er mulig», «dette fikser jeg». «Jeg tror det er mulig». For tre år siden begynte Tyler (ektemannen til Hedda) og jeg å trene masse barmark igjen, og jeg la merke til at jeg er like sterk, løper raskere, har bedre O2 og lærer like raskt. I sommer lærte jeg å foil-surfe i bølgen bak båten, for eksempel. Så da er det bare å gi gass.

Hun fortsetter: 

– Jeg er klar over at jeg blir eldre og at jeg ikke vil være på dette nivået i veldig mange år, så det var nå eller aldri! 

Bedre innsikt i idrettspsykologi

– Å forstå «the nature of the game» er helt essensielt når jeg skal drive med idrettspsykologisk rådgivning, forelese om idrettspsykologi, og ikke minst forske. 

Berntsen mener dette er med på å holde henne aktuell i fagfeltet.

– Hvis jeg skal være Dr. idrett, må jeg holde meg oppdatert på begge fronter. Utøvelsen og forskningen. Min oppfattelse er at det du lærer i konteksten og utøvelsen, erfaringsbasert kunnskap er det viktigste. Forskningen kan gi deg et godt overblikk og forståelsen av grunnleggende prinsipper.

– Fortell om World pro ski tour!

– Det konkurreres i parallell superslalåm og parallell storslalåm. Det er tre hopp i løypen og en startgate som er krevende å få til. Det er action fra start til mål. Lett å se hvem som vinner og muligheten for at alt kan skje, i og med at bare en utøver går videre fra hvert heat.

Konkurransen starter med tidskvalifisering. 

De som kvalifiserer seg til finalene blir plassert i et oppsett ut fra hvor raskt de kjørte. Der de raskeste møter de svakeste fra første runde. Som oftest kvalifiseres 16 damer og 16 (eller 32) herrer. Den amerikanske pro-touren var enormt populær på 60-, 70-, 80-, og 90-tallet. 

– Touren var til tider mer populær enn FIS world cup. På den tiden var det på den profesjonelle touren pengene var. Det var publikumsfavoritten og drømmen til mange unge alpinister - deriblant meg. 

Da Hedda var ferdig med college, kom hun rett inn på world cup-landslaget, og pro-touren forsvant i noen tiår, før den ble relansert. Damene kom først tilbake på touren for to år siden.

Her finner man tidligere world-cup løpere, college-løpere og tidligere landslagsutøvere fra Tjekkia, Tyskland Østerrike, Sverge, Italia og Norge. Mina Furst-Holtman, Paula Moltzan og Marte Monsen.

Det var utøvere fra 17 nasjoner i Aspen WPST under Heddas første konkurranse. Noen konkurrenter er up-and-coming, som er ferdige på skigymnas og fortsatt satser. 

– Det er merkelig at ikke flere gode norske FIS-løpere tar sjansen på suksess i USA istedenfor å kjøre FIS-renn i Norge, sier Berntsen. 

Les også

Hedda tok OL-sølv!

Hedda Berntsen slo til med sølvmedalje i OL i skicross.

– Når bestemte du deg for å satse igjen?

– Jeg begynte å fortelle nære venner og utstyrsleverandørene mine om det på sensommeren. 

Hedda har hatt lyst til å kjøre pro-touren siden damene kom tilbake på WPST for to år siden og da Tuva Norbye vant i Aspen, Colorado. 10 dager før årets renn i nettopp Aspen tok hun beslutningen om å være med. 

– Før det hadde jeg lekt med tanken.

Jeg elsker nye utfordringer, nye konkurranseformer, amerikanerne er gode på å skape kule arrangementer, som X Games.

– Hvorfor er du så sykt motivert? 

– Muligheten for suksess. Konkurranser gir muligheten for suksess og WPST er attraktivt for meg. Jeg håper på stolthet, entusiasme, spenning, glede, samhold og stoke. En forventning om disse positive følelsene gir meg mye energi og tilnærmingsmotivasjon. Det trigger meg at jeg kan lykkes - positive emosjoner, mestringsfølelse. Store pengepremier gir muligheten til mer tid til lek og ski og mindre tid på jobb gir enorm tilnærmingsmotivasjon.

Les også

– Jeg har blitt vant til å ikke vite hvem jeg er

Skifenomenet Maximilliam Smith identifiserer seg iblant som en mann, iblant som en kvinne og iblant er det begge deler.

Villig til å stå i fysisk og psykisk stress

– Å utvikle skiferdigheter har for meg en høy gøy-faktor. Jobbe med startteknikken, skiteknikken, innsatsen, hvordan hoppe og lande direkte inn i sving. Det er gøy! Å gjøre det sammen med Tyler og Julie Jensen (skicross-venninne) og nevøen Matheus (nevø) gjør det enda gøyere. Når gøy-faktoren er høy, er jeg villig til å stå i fysisk og psykisk stress. Gøy-formelen min er: Litt mer gøy gir mye større treningsvillighet, sier Hedda og refererer til forskersonen.no. 

Alt dette gjør Hedda villig til å reise langt, trene hardt og stå i en del ubehag.

– I akademia finnes det ingen lignende arenaer eller eventer med samme mulighet eller like høy gøy-faktor, for meg. Hvis du skal ta neste steg og bli professor, så krever det 12 år med 60 timers uker, arbeidet er hardt og gøy-faktoren er lav – og derfor har jeg lav villighet for dette.

Les også

(EP1) 16 000 høydemeter med ski og sykkel

Andreas pakket sykkelen med telt og ski. 18 dager senere hadde han ikke bare tilbakelagt 16 000 høydemeter - han var også mektig sliten.

WPST Aspen 2024 - Dual Super Slalom #2 (youtube.com) Hedda kjører første runde 1.15.47 og andre runde 1.39.

Stoke

– Å omgås folk som er «stoka» er så deilig! Det gir mye mer glede og energi. Stoke er det jeg savner mest i arbeidslivet. Når man er en playspirit, homo ludens og er i miljøer med personer som surfer, skater, windsurfer, frikjører, jibber, konkurrerer, kjører ski i all slags terreng, klatrer, søker fart og spenning og lærer nye ferdigheter.

Da er det mye stoke for Hedda.

– For meg er dette en form for indre motivasjon. Aktiviteten har egenverdi. I tillegg kan det få positive konsekvenser, eller om jeg ikke lykkes vil jeg tenke «ikke enda», da er det bare å trene mer, finne andre måter å utvikle teknikken – også prøver jeg igjen.

For noen er det feilingen som skremmer.

– Dette er typisk hvis det å mislykkes er forbundet med negative emosjoner - at de sammenlikner seg for mye med andre. Det er ofte en bedre strategi å sammenlikne seg med egen utførelse, fremgang. Ha ferdighetsmål, innsatsmål, mentalinnstilling og mål.

– Hvor oppslukende er dette? 

Jeg synes det er vilt gøy å kjøre ski, utvikle ferdigheter, bevegelsesglede. Jeg liker å kjøre om kapp. Kappestriden er veldig reell når det er kvinne-mot-kvinne. Litt som skicross. Konkurrentene er rett ved siden av. Muligheten for suksess er viktig for meg. 

– Så, da har du trent deg opp til dette? 

– Dette har trent til i 30 år! Veldig overførbare ferdigheter fra alpint og skicross.

Jeg har trent slalåm og storslalåm med mastergjengen i Snø og Hemsedal Idrettslag de siste 3-4 sesongene. Mest om vinteren i helger og ferier. 

Også står hun enormt mye på ski. 

– Kjører fritt, pudder, toppturer, kulekjøring, porter. Trener masse barmark, har treningsrom i stuen i Hemsedal og i garasjen på Tjøme. Driver konstant med ulik type ferdighetsutvikling.

En plastisk hjerne

– Jeg har en hypotese om at ved å skape nye nervebaner og nettverk i hjernen. Det er mye forskning på at hjernen er plastisk og kan utvikles hele livet. For ulike type liknende fysiske ferdigheter kan jeg omstille meg raskt og fortsette å utvikle teknikk og kjøre rått. Jeg rakk bare fire økter med parallell super-slalåm før Aspen-rennene og mange spesial-slalåm-økter. Nå har jeg tenkt til å fokusere mye på startteknikken, sier Hedda. 

Apparatet til Hedda er Hemsedal IL og mastergruppen der oppe. Mannen hennes Tyler jobber både i Skistar og Hemsedal IL, og får lov å sette løyper i anlegget. 

– Hvordan har det gått på tour-en?

– Jeg røk ut i 8-delsfinalen i begge superslalåm-rennene i Aspen. Dag to var mye bedre enn dag. Jeg var bare 0.27 bak Giulia Tintorri fra Italia, som var tidligere italiensk landslagsutøver – nå collegeløper. Og jeg tryna i andre runden. Jeg er veldig treig i starten. Gleder meg til å trene og komme sterkere tilbake i Bear Valley i California 15. -18. februar.

– Hva er da planen og målet?

– Målet er å gi alt. Å være «competitive», kjøre latterlig raskt, krappe svinger, eksplosive starter – ripping.

Når det kommer til teknikk, innser Hedda at hun må jobbe med timingen i starten. 

– Søke fart, få på plass storslalåm og slalåmteknikk, kjøre rent, korte trykk, sterk posisjon frem. Rett og slett «å gunne». Planen er å trene i Hemsedal mellom rennene i USA. Dersom jeg får fremgang og anser det som en mulighet å fortsette utvikling, da gir jeg gass videre og kan trene bedre før neste sesong.

Se intervju mer Hedda Berntsen om «Tegnene som tyder på at barna er umotivert i idretten»