Topptyrikon blir Trygg Lindkjølens andre skifilm etter Dimmu Topptur, der han gjør nesten alt selv, fra å lage musikken og klippe sammen bildene. Mye har Trygg filmet selv, men siden han er blant landets aller råeste frikjørere, med øye for hårreisende linjer, har Trygg også en viktig rolle foran kameraet.
I høst skal Lindkjølen erobre Norge igjen med film ville fjell i svart/hvitt og heftig ski- og brettkjøring fra Sunnmøre, Høgevarde og Sogndal. Filmen blir en del av programmet til Fri Flyt Film Tour.
Opprinnelig skulle Topptyricon være et samarbeidsprosjekt mellom Lindkjølen og Christopher Lange, slik som Dimmu Topptur, men etter bare seks dager med filming var Christopher ute med forkjølelse, hodepine, og knekt bekken resten av sesongen, og Trygg måtte finne en ny måte å få gjennomført filmen på.
– Det har vært interessant. Det har skjedd mye. Christopher skulle egentlig være med hele veien, men var jo ute mestparten av sesongen. Så da har jeg endt opp å dra ut med de som var gira på å være med meg og filme. Det har vært en litt tilfeldig gjeng, på en måte.
Derfor gikk også Trygg glipp av mange gode filmdager der han ikke hadde noen å filme med.
– Men det var veldig bra her på Sunnmøre i mars og en del i april. Og så fikk vi et par dager i mai også. For å lage skifilm, trenger man først og fremst fem dritbra dager i fjellet, som er nesten alle shotsa i Topptyrikon, sier Trygg.
Løsningen med at Tryggs filmpartner forsvant med skade, fant han i snowboardfenomenet Emil Leenderts. I tillegg var han mye på tur med Henrik Ulleland, og duoen Jacob og Sofia Wester, som alle har hatt en viktig rolle i produksjonen av Topptyrikon.
– Emil er det er det desidert største talentet jeg noensinne har sett på storfjellkjøring. Han fryktet ingenting, og kjørte noen av de største linjene jeg har kjørt, på en måte som så ut som om han var en skikkelig veteran. Bånn jævla gass. Så det var jævlig fett.
– Hva gleder deg mest til å vise fram i filmen?
– Jeg er ganske stoka på det jeg har gjort med segmentet i midten av filmen. Jeg har ikke lyst til å røpe for mye, men det skiller seg veldig ut både musikalsk og stilistisk.
– Du har en tematikk som er veldig gjenkjennbar, da. Tung rock. Hva er grunnen til at du velger å gå den veien med det utrykket?
– Fordi jeg synes det er dritkult. Jeg gjorde det i den forrige filmen også. Jeg synes ofte at til sportfjellskjøring så er det heavy metal som er det som får det til å «hitte» hardest, som liksom får mest ut av shotsa. Og jeg prøver å lage noe som jeg selv synes er kult.
