Innsparinger i Outside: – Ingen ny film fra Warren Miller

I følge Patterson er det begrunnet med økonomiske utfordringer. 

– Lederne i Outside har valgt å sette sammen fremtidens filmer utelukkende med eksisterende opptak. Det er da ikke behov for kamerateam, flybilletter, heiskort og for den saks skyld, idrettsutøvere eller snø, fortsetter han. 

Warren Miller Entertainment etterlot seg har en CV som mangler sidestykke i ski- og bretthistorien. Den første filmen ble laget allerede i 1950 (Deep and Light). 

I en uavbrutt rekke med filmer endte han opp med å produsere hele 56 filmer, før han sendte stafettpinnen videre etter Impact i 2004, som ble den siste skifilmen han regisserte. 

Warren Miller 1961 - 1978

Warren Miller 1979 - 1987

Warren Miller 2015 - 2022

Arven ble videreført med årlige produksjoner. Mange norske utøvere har figurert i Warren Millers filmer og flere ganger har produksjonsselskapet vært i Norge for å spille inn filmene. 

Da Film Tour ble dratt i gang av skientusiastene Endre Løvaas og Trond Aalde for 25 år siden, var det med nettopp Warren Miller trekkplaster. 

– Warren Miller har nok hatt enorm innflytelse i Nord-Amerika opp gjennom årene. I Europa i begrenset grad, fordi storhetstiden var før digitaliseringen, og kulturforskjellen for vintersport er så stor. Warren Miller var heldigvis tidlig ute med å hamre inn at det spiller ingen rolle hva slags utstyr du bruker, så lenge du har det moro på snø. Han mikset ski og brett tidlig, og satte ikke noen i bås. Kanskje med unntak av telemark på en humoristisk måte; no heals, no brain, sier Endre Løvaas til Fri Flyt.

Det var altså Løvaas og Trond Aalde som lokket dem til Norge i 1998, mest fordi de mente at norske fjell fortjente en større internasjonal oppmerksomhet. Som takk for all organiseringen fikk de visningsrettighetene for «Freeriders» i Norge, og høsten 1998 arrangerte de sin første Film Tour, som senere har blitt til Fri Flyt Film Tour.

– Dette var noe helt nytt i Norge, og det slo virkelig godt an. Folk syntes det var dritfett å møtes på høsten og bli inspirert av en fet skifilm på stort lerret. Samtidig var det kanskje ikke nok rå «ski-porno» i Warren Miller-filmene for det norske publikumet, sett opp mot for eksempel Matchstick Productions og TGR, han nok Warren Miller har nok litt i overkant amerikanisert og glorifisert storytelling som vi skandinavere ikke kjenner oss like godt igjen i, sier Løvaas.

Derfor ble det bare én Warren Miller-film på disse filmturnéene.

– Men uansett var det et helt nytt konsept her til lands som fortsatt lever i en slags form. Det som jeg husker best er hvor kult folk likte å møtes i en sosial setting i høstmørket og få en vinterlig inspirasjon. WME var underholdene og hadde masse humor, fortsetter han.

Løvaas mener det var Warren Millers særegne fortellerevne (voiceOver) og humor som var den store egenarten med filmene hans. Da sønnen Kurt Miller solgte Warren Miller Entertainment tidlig på 2000-tallet og Warren ikke lenger kunne sette sitt preg på filmene, så begynte så smått nedturen. Produksjonskvaliteten har dog alltid vært top-notch, og ingen andre skifilm-selskaper hadde en brøkdel av budsjettene til Warren Miller. 

– Det gjenstår å se om Warren Miller Entertainment blir permanent lagt ned, men det er åpenbart trist at en såpass sterk tradisjonsbærer ikke kan påregnes. De siste 20 årene har uansett Warren Miller hatt en dalende formkurve, mest fordi Warren selv ikke var involvert lenger, og da har egenarten og det som gjorde filmene såpass genuine forsvunnet, sier Løvaas.

Han mener dette er prisen de nå betaler, i form av at produktet ikke lenger er levedyktig. 

– Det var også trist da Freeze Magazine ble lagt ned. Alt har sin tid, og samfunnet er i stadig endring - intet varer evig. Nye kanaler, medier, teknologier og konsumformater kommer til. Uansett har nok Warren Miller betydd enormt mye for spesielt det Nord-Amerikanske vintersportsmarkedet frem til 2000-tallet, mener Løvaas.

Det var Snowbrains som omtalte saken først.