På en andre siden av fjellet står fotograf Vegard Aasen på Store Dyrhaugstind med kameraet klart.
– Normalt er det ikke noe problem å klatre denne uten sikring, men med frossen vårsnø i mørket var det i overkant spennende, sier den fjellvante fotografen.
Vegard er her sammen med en gjeng for å ta det første bildet i foto- og filmprosjektet «Light Lines». Et prosjekt han har grublet på i mange år før han endelig kom i gang våren 2022.
– Målet med prosjektet er å ta en serie på ti bilder og lage en film av skikjøring på ikoniske norske fjell og skilinjer - i mørket med hodelykt.
Vegard vil også at bildene skal ha en symbolsk effekt mot arealinngrep knyttet til hyttebygging, veier, gondoler og skiheiser.
– Alt det vi mennesker mener vi trenger, som spiser opp naturområdene våre bit for bit. På Hardangervidda bygger de Eidsfjord Resort på den ene side og planlegger å bygge gondol i Odda på den andre siden. I Luster planlegger de gondol. I Jølster, i Flåm, på Sula, i Mosjøen og i Sauda gjør de det samme. Hvor mange gondoler trenger vi egentlig?
Store Ringstind var det første fjellet de skulle fotografere og den første virkelige testen. For å ta dette bildet delte gruppen seg i to:
– Terje Valen Høihjelle og jeg reiste til Store Dyrhaugstind som gav den rette vinkelen mot Store Ringstind, som Lars Storli, Calum Macintyre og Martin Thorvaldsen Venedik skulle kjøre ned fra.
Terje Valen Høihjelle var med Vegard for å filme, mens han skulle ta stillbildet til lyslinjen.
– For å få til lyslinjen, må lukkartiden være like lang som tiden skikjøreren trenger for å komme seg ned fjellsida. Da vil lyset fra hodelykta «tegne» opp linjen som blir kjørt, forklarer han.
Ergo må også lysstyrken på hodelykten være tilpasset lyset som faller på landskapet rundt. Det ideelle er å ta bildet rett før det blir helt mørkt, eller når månen kaster lys over landskapet.
– Det er fryktelig mange ting som kan gå galt og ødelegge bildet: En bevegelse i stativet, feil innstillinger på kameraet, skikjøreren tryner eller stopper opp eller feil lysstyrke på hodelykten.
Listen er lang. Altfor lang. Derfor var det en trygghet å ha tre skikjørere og tre forsøk for å få det til.
Men med så mange feilkilder var han ikke sikker på å få det til.
Nå høres Calum Macintyre sin stemme på radioen. Han er sistemann ned isløypen fra Store Ringstind. Lyden fra snøbrettstålkant mot is var om mulig enda høyere enn lyden som Martin og Lars lagde med skia sine.
Han står på toppen og er nestemann til å sette utfor. Klokka er ti på midnatt.
Dette kunne ikke være særlig bra for verken kne eller hørsel. Da Calum omsider var ute av syne, stoppet Vegard eksponeringen på kameraet og ser på det tredje vellykkede bildet.
– Det fungerte! Hellandussan for en lettelse!
To minutter lukkertid kaster lys over Hurrungane, og viser lyslinjene som streker ned fjellsida.
– Styggfint var min første tanke da jeg så bildene. Det var noe rart og kunstig ved det, men likevel estetisk vakkert.
– Jeg startet eksponeringen i «bulb»-modus på kameraet og krysset fingrene hardt og lenge. (Journ. anm: Bulb-modus er en eksponerings-innstilling på kameraet som lar deg holde lukkeren åpen så lenge du vil.)
Vegard visste ikke om det ville fungere slik han ville. Om ikke, ville det isåfall blitt den den største fotobommerten i karrieren, forteller han selv. Men det ble det altså ikke.
– Rått prosjekt! For det første er det mye planlegging og gjennomføringsvilje, for det skjer jo absolutt ikke av seg selv. Også må man være teknisk god med kamera og lys.
Det sier fotograf Emil Solli, som fikk et internasjonalt gjennombrudd gjennom et fotoprosjekt han gjorde sammen med Mads Grimsæth i Lofoten med verdensmester i surf Mick Fanning. Bildene viser en blits-opplyst Fanning surfende i bølgene med nordlys på himmelen - blant de fjellene på Unstad.
– Det er ikke hvem som helst som skjønner hvordan man får det til det her. Jeg har fulgt Vegard siden vi var på Red Bull Illume i Chicago sammen i 2016 (journ. anm - en av verdens største konkurranser for actionfoto). Han har blitt helt rå med lys, så jeg var ikke overrasket over at det var han som hadde tatt det bildet når jeg så det, fortsetter han.
Vegard og Terje klatrer forsiktig tilbake fra Store Dyrhaugstind, mens de tre andre lyste opp Ringsdalen på vei tilbake mot parkeringen. Litt av et syn - med 10 000 lumen på hodet. Omtrent det samme som fjernlysene til en bil.
«Light Lines» bildene er ment å symbolisere den menneskelige påvirkningen på naturen.
– I løpet av noen sekunder kan vi endre landskapet til det ugjenkjennelige. Heldigvis er ikke lyslinjene våre permanente, sier Vegard.
Gjennom «Light Lines» ønsker Vegard & co å informere og engasjere ski- og friluftmiljøet i å bli en del av løsningen, i stedet for problemet.
Se teaser til film- og fotoprosjektet Light Lines:
