Sannsynligheten for å utløse skred handler mye om terrenget og snøforholdene der du er. Snøskred utløses fordi styrken til snøen reduseres, eller fordi belastningen på snøen øker. Eller fordi både styrken reduseres og belastningen øker. Faren for ulykkelig utfall øker dramatisk om skredet leder tar deg inn i en en såkalt terrengfelle der konsekvensen er store mekaniske skader fordi skredet fører deg utfor et stup, inn i trær og steiner eller ned i en kløft hvor du begraves dypt. Ulykkestall viser at anslagsvis 25 prosent av alle omkomne i snøskred dør av mekaniske skader, og ikke fordi de kveles under snøen.
KLØFT ELLER BEKKEDAL
De fleste skjønner intuitivt at det er en terrengfelle (dødsfelle) hvis et skred fører deg utfor et stup. Det er ikke alltid intuitivt at terrengformer som gjør at skredsnøen samler seg er farlig. Vær oppmerksom på kløfter, bekkedaler, brå overganger eller fjellsider som smalner og dermed virker som en trakt der skredmassene samles, slik at du begraves dypt under mange meter snø. Et skredoffer som er dypt begravet har liten sjanse for å overleve av to grunner. For det første tar det lang tid å grave ut noen som er dypt i snøen. For det andre brystet bli så hardt sammenpresset at lungene ikke kan bevege seg. Kroppen lever kun på oksygenet som allerede ligger i blodet (ca. 1 liter), og etter omtrent 4 minutter vil vedkommende dø av «panserhjerte». Obduksjon av omkomne etter snøskredulykken i Vassdalen i 1986 viste at 9 av 10 døde av panserhjerte.
SKAVLER
Skavler er spesielt farlige på toppen av snørenner hvor skavlen er forankret på begge sider av renna, og hvor det ser helt trygt ut fordi steiner stikker opp på sidene av renna og viser at det er fast grunn. Men midt i renna mellom steinene kan skavlen mange meter fritt, og hvis du står der kan det få fatale følger dersom skavlen brekker. Det er mange ganger overraskende hvor langt ut en skavl henger. Ulykkestallene fra de 10 siste vintrene (2002/03 til 2011/12) viser at seks personer har omkommet pga skavlbrekk. Slike ulykker kan skje selv om man går mange meter inn fra kanten. Kanskje er forholdene på turen annerledes enn vanlig i år, og hvis du går fem meter fra kanten kan det hende at det er for lite med årets forhold.
TRÆR OG STEIN
1/4 av de som omkommer i skred dør av mekaniske skader. Et skredoffer oppnår den samme vannvittige hastigheten et skred kan få, og dersom vedkommende treffer en stein eller et tre kan utfallet være fatalt. Slag mot hodet er naturligvis det mest dødelige. Det er noe å tenke på neste gang du dropper hjelmen. Vi vet at skog og stein er med på øke friksjonen i snølagene og dermed redusere risikoen for for skred, men det er langt ifra noen garantist. Skred i skog kan skje, dessuten er det vanlig at snøen går fra alpine områder og ned mot tregrensen.
STUP OG KLIPPER
Dette er kanskje den mest åpenbare terrengfellen, og samtidig den mest intuitive. Men om fellsiden er lang og konveks kan det likevel være vanskelig å ha oversikt på hva som befinner seg i utgangen av skredet. Snømassene stopper stort sett ikke midt i et heng, og en tommelfinerregel er at skredet kår tre ganger så langt som fallhøyden til skredet. Det sier seg selv at det kan være livstruende å bli med snøen ut over en klippe eller et stup.
Kilde: Den lille snøskredboka av Kjetil Brattlien
Sikkerhetsskolen er en ukentlig serie i seks deler på friflyt.no. Klikk her for første episode om utstyr, og andre episode med søk i skred som tema finner du her.
