Fra rebelsk ungdomskultur til anerkjent kunst

Det som tidligere var en rebelsk og opprørsk ungdomskultur, er i ferd med å få en helt annen status i samfunnet. Bildet til Alexander Kayiambakis er blitt et viktig symbol på et skifte i hvordan skate oppfattes av samfunnet.

Les også

Slik gjør du frontside 180 på skateboard

Har du endelig lært deg det grunnleggende og fått kontroll på ollie? Da kan det være på tide å lære seg frontside 180.

Fri Flyt tok med fotografen Alexander Kayiambakis, skateren Torgny Amdam og kurator for Møllersamlingen Nina Sørlie tilbake til åstedet for en prat om historien bak fotografiet som har blitt et av de mest kjente bildene i norsk brettkulturhistorie.

Råmodernisme ble den kalt, stilen til arkitekten bak Regjeringskvartalet, Erling Viksjø. Inspirert av pioneren innen modernistisk arkitektur, sveitsiske Le Corbusier, var idéen å bygge for god flyt og effektivitet i byrom, så vel som i kontorlokaler. Når vi går langs restene av Viksjø sitt hovedverk, er det lite som minner om et effektivt byliv. Kun en smal stripe med fortau er tilgjengelig. 

Området defineres av heisekraner, gravemaskiner og anleggsarbeidere. Etterarbeidet etter terrorhandlingen 22. juli 2011 preger fortsatt kvartalet, tretten år etter at ugjerningen fant sted. Vi beveger oss bort fra støyen, mot det nedlagte Deichmanske bibliotek sitt signalbygg, som ligger på oversiden av gamle Y-blokka.

Et passende sted å samles, da nevnte Møllersamlingen kjøpte bygget i 2020, og er i prosessen med å forberede åpningen av det som skal bli landets største fotohus, med navnet Deich. På trappene foran hovedinngangen poserer Alexander og Torgny med arbeidstrallefotografiet mellom seg, mens vi prater oss tilbake til siste halvdel av 90-tallet. Til opptakten til det som skulle bli det mye omtalte fotografiet, skutt på Kodak T-Max sort-hvittfilm med et Hasselblad mellomformatskamera.

FÅR INNPASS: Fotograf Alexander Kayiambakis og skater Torgny Amdam sitt ikoniske skatebilde blir å se i Møllersamlingen. Foto: Christian Nerdrum

UTENFOR: Torgny Amdam utenfor det avstengte regjeringskvartalet der bildet ble tatt. Foto: Christian Nerdrum

DEICHMAN: Artikkelforfatter Kenneth Erlandsen, kurator Nina Sørli, Alexander Kayiambakis og Torgny Amdam står foran Deichmanske bibliotek i Oslo. Foto: Christian Nerdrum

Les også

Et lykkelig samlivsbrudd

Fri Flyts frilanser drar tilbake til sin gamle flamme (Hemsedal) for å se om gnistene fortsatt er der - eller om forholdet er over for godt.

Oslo, april 1996

– Vi var en gjeng som skatet området rundt Regjeringskvartalet. Det var påskeferie og byen var nesten tom. Alle var på fjellet, forteller fotografen til Fri Flyt. 

Ideen bak stuntet med arbeidstrallen kaller Amdam for lagarbeid. 

– Typisk sånn som skjer på en skatesession, beskriver han. 

Amdam mener de fant trallen i Teatergata, og brakte den med til Y-blokka i samlet flokk. Så begynte Torgny å jazze seg opp, husker Alexander, mens han forsøkte å finne ut hvordan trappene utenfor Y-blokka kunne skates. 

Kayiambakis forteller videre: 

– Arbeidstrallen var stor. Den veide sikkert 90 kilo og hadde vinglete bakhjul til å svinge med, og et stort jernstag for styring. Torgny løp opp og ned trappa og veivet med armene. 

Plutselig sto den energiske skateren på toppen på platået og skreik: 

«Jeg skal kjøre ned med tralla, jeg skal kjøre ned med tralla!» 

– Jeg burde si at han ikke skal gjøre det. Men jeg var kanskje egoistisk og tenkte: det bildet, det skal jeg ha! sier fotografen. 

Kayiambakis gjorde alt klart med lukker, blender, fokus og lot arkitekturen styre komposisjonen. 

– For du har bare en sjanse med et slikt kamera. Bildet fyrte jeg av da Torgny var midt i trappa. 

Amdam kom seg nesten helt ned før kraften i den hoppende trallen kastet han av. Hjulene på trallen bare var delvis fylt med luft og gav en uggen sprett ned trappene. Amdam spratt i utakt med trallen og var oppe i luften flere ganger på vei ned. 

– I bunnen av trappen fløy han av og traff bakken med et lavt ynk, sier Alexander.

Fotografen erindrer også at han fikk et snev av dårlig samvittighet der han sto:

– Jeg tror ikke jeg sjekket hvordan det gikk med han en gang, for det eneste jeg tenkte på var å komme meg hjem til mørkerommet og fremkalle filmen, ler Kayiambakis, når han beskriver situasjonen for Fri Flyt. 

Les også

Skaternes ollie: – En tålmodighetsprøve

Ollie er byggesteinen for videre utvikling når man lærer seg å skate. – Alt handler om timingen, sier Tonje Pedersen.

Den natten ble tilbrakt i mørkerommet. Bildet var Torgny så fornøyd med at han sendte en kopi til Thrasher Magazine i USA med brev, slik man gjorde på det analoge 90-tallet. To år etter det gikk fra Oslo med posten, kom det på trykk i juni-nummeret av Thrasher, under spalten «Somethin` Else», som viser kreative og alternative måter å skate på. At en norsk skater og fotograf var på trykk i Thrasher Magazine på 90-tallet, var utenkelig. 

I 1998 ble det en realitet. Så begynte fotografiet å leve sitt eget liv. Veien fra en rebelsk handling til et anerkjent kunstverk var langt fra over. 

Les også

Henrik Kleppe: Skater og kunstner

Da en ung og rastløs Henrik Kleppe på 19 år skulle ta et veivalg i livet, falt valget like tilfeldig som åpenbart på kunsten.

Bildet som ville videre

I søken etter egnet sted for stillbilder og video-opptak, tar kurator Nina Sørlie gjengen med til baksiden av Deich, der vi finner arbeidsro utenfor Den Svenske Kyrkan. I bakgården til det som skal bli uteserveringen til fotohuset, loser Amdam oss gjennom bildets snart 30-årige liv. 

– Først var det på trykk i spalten «Somethin`Else» i Thrasher i 1998. Så ble det brukt på nytt i en artikkelserie kalt «Lest We Forget» i samme magasin i 2012, sier Amdam. 

Latteren sitter løst når vi viser frem utskrift av saken fra Thrasher sitt arkiv. Torgny sitt fornavn er skrevet feil og saken har fått tittelen «Torngy`s descent».

Les også

Kickflip: – Det ligger veldig mye i ankelen

Den berømte kickflipen er ofte læremålet når man kommer i gang med skating, allikevel krever det mye øving for å få til. Se videoen der Tonje Pedersen viser og forklarer trikset.

I tillegg til to runder i det legendariske skateboardmagasinet, lå den ved som utbrettbar plakat til vinlysingelen Diamond fra Amdam sitt hardcore punkband Amulet, på et klesmerke sin t-skjorte, på Thrasher sin instagramside (19540 likes), og på et stort reklameskilt langs Highway 10 utenfor Los Angeles i 2022. 

Da bildet ble trykket i Thrasher første gang, var hverken fotograf eller skater klar over at det skulle komme på trykk. I bladet kan man lese Torgny sitt fulle navn. Fotograf er ikke kreditert.  Det samme var tilfelle med bruken på reklameskiltet. Kayiambakis forteller til Fri Flyt at han i 2022 fikk en SMS fra redaksjonen til Thrasher som viste bildet på et stort reklame-board, ved siden av Trasher-logoen. Det var alt. Intet varsel om bruk, honorar eller kreditering. 

En av de som så skiltet i levende live, var skater og frontfigur i Big Bang, Øystein Greni. Han trodde knapt sine egne øyne, da han for to år siden kjørte Highway 10, øst for Los Angeles, i det han til Fri Flyt beskriver som Breaking Bad-land. 

– Langs veien er det bare ørken, trailerparks og store reklameboards. Stort sett for casinoer og feite burgere, sier Greni. 

Han fortsetter: 

– Plutselig ser jeg et skilt med logoen til Thrasher og Alex sitt bilde av Torgny. På vei tilbake tok jeg et mobilopptak i forbifarten. 

Opptaket ble postet på Greni sin Instagram-historie. 

– Jeg husker opptaket, forteller den anerkjente skatefilmprodusenten Jørgen Østbye Johannessen, når Fri Flyt kontakter ham under research-arbeidet til saken. 

– Jeg mener bestemt at Øystein hylte av glede og laget masse lyder på opptaket, ler en entusiastisk Østbye Johannessen. Han forteller at skiltet var reklame for fotoutstillingen Thrasher hadde i forbindelse med magasinets 40 årsjubileum i 2022. 

Les også

Øystein Greni: – I samme familie som toppturfolk

Bigbang-frontfigur Øystein Greni gleder seg til å spille konsert på Vatnahalsen foran et publikum han føler ekstra kjærlighet for.

Verken Østbye Johannessen eller Greni er overrasket over at Thrasher brukte fotoet uten å varsle fotografen «Det er litt typisk skate å bare gjøre sånn», bekrefter Greni. Han har helt rett. Følgende står nemlig å lese på Thrasher sin nettside; Letters, photos, or artwork submitted to Thrasher, its website, or its editors are assumed intended for publication and may be used for such purposes. Get over it. 

Fra undergrunn til rampelys

På vårparten i år skrev en stolt Kayiambakis på Instagram at den anerkjente Møllersamlingen hadde kjøpt inn hans bilde av Amdam. I samlingen får Kayiambakis selskap av fotografer som Man Ray, Andy Warhol, Morten Andersen, Henri Cartier-Bresson, Nan Goldin, Vibeke Tandberg, Knut Bry. Morten Krogvold, Annie Leibowitz og Kåre Kivijarvi. Kurator for samlingen, Nina Sørlie, forteller til Fri Flyt at det var Deich sin grafiske designer, Are Kleivan, som tipset henne om skatebildet. Hun likte det umiddelbart.

– Ekstra moro er det, at bildet er tatt rett utenfor døren til der Møllersamlingen flytter inn i 2027, påpeker Sørlie.

Fri Flyt spør Sørlie om fotografiet har åpnet for at samlingen i fremtiden vil se aktivt mot andre bilder fra actionsportverden.

– Vi jobber spontant i samlingen, og er alltid på leting etter bilder med sterke øyeblikk og energi. Uansett kategori. Vi ser ikke bort fra flere bilder innen segmentet til samlingen, fortsetter hun.

Les også

Miniramp: – Det viktigste er å stole på seg selv

Har du kommet godt i gang med skating og har god kontroll på brettet? Da kan det være fristende å lære seg litt rampskate. Se videoen av Johannes Taklo som viser og forklarer.

Arkitektur møter ungdomskultur

I 1975 skrev den amerikanske forfatteren og fotografen Craig R. Stecyk en artikkelserie i Skateboarder Magazine som fikk navnet The Dogtown Chronicles. Der beskrives skateboardkulturens kreative iboenhet, i møte med arkitektur av betong, opprinnelig laget for helt andre formål enn skating. «Two hundred years of American technology has unwittingly created a massive cement playground of unlimited potential. But it was the minds of 11 year olds that could see that potential», er Stecyks mest kjente sitat fra artikkelserien.

40 år etter det stod ferdig, var Erling Viksjøs råmodernistiske Regjeringskvartal, nettopp en slik lekeplass for en gjeng gutter i 20-årene, som benyttet mulighetene som lå i byrommets utforming. Arkitekturen, i møte med ungdommelig råskap, avfødte et ikonisk, norsk skatefotografi.

Inn i varmen

Alexander Kayiambakis og Torgny Amdam fanget Stecyks presise beskrivelse av skatekultur på en filmrull påsken 1996. De gjorde det på trappene til makten som i sin tid nedla forbud mot skating i Norge. Når bildet nå inkluderes i prominente Møllersamlingen, er det ikke bare en annerkjennelse av bildets kvaliteter. Det kan også leses som etablissementets omfavnelse av opprørsk ungdomskultur. Noe unge Amdam og Kayiambakis neppe hadde sett for seg påsken for snart 30 år siden. Utenfor Norges grenser har brettkultur for lengst funnet veien inn i de etablerte galleriene. Nå skjer det samme her hjemme. Fotografiet, som har vært på reise siden 1996, får sin velfortjente plass på veggen når Deich åpner dørene for publikum i 2027.