I skrivende stund sitter jeg, Marte Kjernsholen og Tyler Curtis i Dubai og venter på neste fly til Norge. De siste ukene har vi vært konstant på veien, og vi har padla og sykla utrolige elver og fjelloverganger.
Dette er en av kjempene i Øst-Tibet, og elva har kun vært padlet i sin helhet en gang før oss. Vi brukte fire dager på å dekke det meste av bratt-vannet, med unntak av et 22 kilometer langt strekke som vi ikke hadde tid til å gi oss i kast med. Den flommer ut av Rawu Lake på 3800 meters høyde, og mens vi tilbakela de første 15 kilometrene av grad fire og fem klatret Marte Kjernsholen seg til topps på 5000 meter hvor et lite anfall av høydesyke førte til en rask nedstigning.
Parlung viste seg å være en utrolig spennende elv, siden vi starta med bekkepadling og endte opp i stort volum, omtrent som to "Sjoaer" i flom.. Dag tre var den mest seriøse, og i løpet av fire timer tilbakela vi kun 6 kilometer. Om noe elvestrekke jeg har padlet før har kunnet blitt kalt "big volume creeking" så er det dette, og som amerikaneren Phil Boyer sa:
"It was totally fine if you just accepted that you were on an uncontrollable train of water going downstream."
Ovenfor denne seksjonen hadde vi turens lille episode, idet Marc Gacond bomma på en linje og havna på et heller uheldig sted.. Svømming ble resultatet, og en ti centimers sprekk i kajakken som ble behendig reparert rundt leirbålet samme kveld, med mange Lhasa-øl og en oppvarmet jernspade for å smelte sammen plastikken igjen.
Elvenes Mt. Everest
Dette er elven som sammen med Parlung danner den berømte Po Tsangpo, den største sideelven til Yarlung Tsangpo som blir beskrevet som "The Everest of rivers". I 2000 (om jeg ikke tar helt feil) feide et gigantisk skred over Yigong, og i ett år ble vannet forhindret fra å renne fritt nedover elveleiet. Til slutt, når den naturlige dammen endelig kollapset etter at kineserne hadde prøvd å lette litt på trykket ved hjelp av gravemaskiner osv, kom en enorm flodbølge feiende nedover elveleiet, gjennom hele Tibet, inn i Yarlung som skifter navn til Brahmaputra når den kommer inn i Inda. Utallige menneskeliv gikk tapt, skjønt lite kom frem av årsaken til flommen som rammet India i følge vår guide. Padlende nedover Yigong var det helt ufattelig å se ødeleggelsene etter flodbølgen. Vannet hadde ofte gått
så mye som 30 meter over oss, og det var tydelige spor i juvet hvor vannmassene hadde blitt kastet fra side til side i de voldsomme kreftene, omtrent som en kanonkule som hadde gått løpsk. Selv om strykene krevde sitt av konsentrasjon den dagen, stirret jeg nok mer oppover enn nedover, og til og med de 6000 meter høye toppene som omgav oss ble små i forhold til de kreftene som hadde presset seg nedover mot den indiske grensen.
Når lukket land åpnes
Man blir liten av å være i Tibet. Elvene er så voldsomme, fjellene så høye og livet heller vanskelig å leve for mange av lokalbefolkningen. Nomadene var de som smilte mest, der de fortsetter et heller tradisjonelt liv uten altfor mye påvirkning av Kina og det store utland. Om Tibet har vært lukket i mange år, er det nå i ferd med å åpnes helt. Fremdeles må man ha spesial tillatelser for å dra rundt i landet, og fremdeles blir alle tillatelser sjekket hver dag av diverse politi, som sjekker at du ikke er på forbudt territorie. Men vi så flere turister enn forventet, og til og med noen europere som var på sykkeltur helt fra Europa.
Pilgrimmer fortsetter sine hellige reiser til både Lhasa og andre steder, og de synes uanfektet av den stadig større strømmen av turister som kommer for å se landet.
Det er lett å bli fascinert av naturen, menneskene og ikke minst, den imponerende kulturen som er å se overalt i Tibet. Noe sier meg at dette landet er på vei til bli et nytt mekka for padlere, slik som Nepal har vært det i mange år. Men der Nepal nå begynner å miste noe av den gamle mystikken, står Tibet rotfast i historie og kultur som ikke engang Kinas invadering av landet klarer å skjule...
