– Steike ta karra, dåkk sjer jo ailldeles færdi’ ut. Ka i heiteste har dåkk drevve me?
Melkebonde Johannes Aune fra Vigdenes i Forradal setter fram tre kopper kaffe og den største Firkløver-sjokoladen som kan kjøpes for penger. Min padlekamerat Trygve Sande og jeg sitter i sofaen hans. Klokka er elleve på kvelden. Ute har oktoberkvelden lagt hele Forradalen i mørke.
Trygve og jeg har nettopp førstegangspadlet deler av juvet i Forra, og vi har førstegangs-spasert ut av nevnte juv.
Kaffe og sjokolade har sjelden smakt så godt.
VI HADDE HØRT HISTORIENE. ”Ei sinnssykt fet elv, med en helt clean åttemeters foss og sels kilometer kontinuerlig og bratt grad fem padling. Uten tvil det feteste i Trøndelag!”
Historiene fortalte også om de fire første kilometerne som er mye lettere enn de seks siste. Men padlinga skulle være super øverst også, men mindre seriøs. En foss, som ifølge ryktene var minst femten meter høy og totalt upadlebar, skiller visstnok de to strekningene.
Sammen med Bente Marstrand og Trygve padlet jeg den øverste delen, og planen var å gi oss etter første del, en relativt vanlig løsning.
Men da Trygve og jeg kom til fossen som skiller de to strekningene, og så at den slett ikke er femten meter høy, og bare litt upadlebar, tok testosteronet over. Vi hadde jo ei jente som publikum.
Dermed padlet vi fossen, og logget kveldens første førstegangspadling i Forra.
Men i bassenget under oppdaget vi at det plutselig var vanskelig å komme seg ut, så vi bestemte oss for å fortsette uten Bente, som gikk opp og hentet bilen.
PADLINGA VAR FANTASTISK. Rett og slett. Dropp etter dropp etter dropp, ingen under en meter. Vi storkoste oss, men vi innså at dette kom til å ta lang tid. Vi måtte ut og synfare omtrent hver 50. meter.
Et av strykene er en slags sklie med en litt kinkig inngang, som ender i en perfekt tre-meters boof. Akkurat sånn padling som enhver elvepadler har våte drømmer om.
Etter hvert kom vi til et parti som var for bratt og steinete til å padles. Så vidt jeg kjenner til er dette stryket det eneste som fortsatt er upadlet i Forra. Vi brukte en times tid på å komme oss rundt, og mens vi synfarte elvas bratteste parti, som kommer like etterpå, begynte mørket å snike seg innpå.
Men vi kom videre, gjennom det vedvarende bratte stryket som ender i den omtalte 8-meters fossen. Sinnssykt bra kajakkpadling, og dagens andre førstegangspadling.
I ETTERTID har jeg funnet ut at juvet i Forra minner veldig om superklassikeren Skjerva i Gudbrandsdalen. Forra har riktignok ikke det klare, blå vannet og grå steinene som ofte kjennetegner elvene lenger sør, men typen padling er den samme: veldig bratt og vedvarende, men få bæringer og svært seriøse omgivelser. Bratte juv med andre ord.
I likhet med de fleste andre trøndelagselvene renner Forra gjennom et jordsmonn som gjør elva mørk, og elvekanten er skogkledd. Kajakkpadlere skal være obs på trær som kan finnes i elveløpet. Steinene er nokså skarpe, men Forra skiller litt fra andre elver i samme område, ved at steinene i elveløpet er overraskende glattslipte.
FOSSEN SOM avslutter vår siste førstegangspadling denne dagen er nok nærmere seks enn åtte meter, men den er så renskåret som fosser kan bli. Her er det bare å sette utfor, sitte balansert i båten, og nyte luftferden ned mot bassenget under.
Etter fossen kommer to nye fine dropp, som begge krever synfaring, men som er fullstendig padlebare.
Trygve og jeg ante ikke at dette var turens to siste prøvelser, før et par kilometer med lett padling og ei enkel bæring til take-out.
Det eneste vi visste var at mørket hadde kommet for fullt etter at jeg brukte en halv time på å finne igjen åra mi som forsvant i elva. Vi bestemte oss for å bære ut av juvet ved første anledning.
MULIGHETEN KOM da vi så ei hengebru foran oss. Vi gikk ut av båtene og fulgte stien som gikk fra enden av brua. Vi konkluderte kjapt med at stien gikk i feil retning, så vi styrte inn i skogen i stedet.
Med atten kilo kajakk på skuldra, flytevest og tørrtopp med åletrang halsmansjett er det relativt anstrengende å gå bratt oppoverbakke i tett, trøndersk granskog. Trygve var i gang med opptrening til sin siste sesong som utforkjører på landslagsnivå, så han klarte å beholde humøret, men i etterpåklokskapens navn må jeg innrømme at jeg ble jævlig sur etter hvert.
Men endelig, etter Gud vet hvor mange timers basking i bekmørk skog kom vi til sideelva Vigda, som vi kunne padle ned til samløpet med Forra, turens avslutning. Da vi kom dit så vi flere lys som romsterte i skauen. Det var Bente og en lokal avdeling av Røde Kors som var ute og leita etter oss.
Og Johannes Aune som inviterte inn på kaffe og sjokolade.
NÅ I ETTERTID er Forra mer en slags grei, men vanvittig bra, ettermiddagstur. Jeg vet hva som venter rundt neste sving, og jeg vet hvor lang tid turen tar. Og jeg er pinlig klar over at hengebrua hvor vi valgte å bære ut, ligger så nære take-out at du ser den godt fra bilen idet du parkerer.
TRE ELVER I TRØNDELAG
Bua
Bua er en klassiker i Sør-Trøndelag som gir utfordringer for alle nivåer. Elva starter på høyfjellet i Forollhogna nasjonalpark og graver seg sakte, men sikkert ut i lakseelva Gaula (Husk å desinfiser kajakken før du padler!). Den vannrike elva blir gjerne delt opp i tre partier. Alle er en stor fornøyelse, med Buajuvet som høydepunkt.
SESONG: 1. mai – 15. juni, og når det har regnet i noen dager.
ADKOMST: Følg riksvei 30 fra Støren mot Røros. Ta så til høyre der elva krysser veien ved Kjelden gård (Kjeldbrua). Ca 20 minutters kjøring fra Støren. Kart: Budal 1620 IV.
Buajuvet:
START: Følg grusveien langs Bua opp gjennom dalen til Enodd, kjør gjennom sentrum og over bakketoppen, og ned til elva. Stopp ved parkeringsplassen på venstre side før veien krysser Bua. Klatre deretter ned til elva og start under et bratt stryk. Den første kilometeren gir et godt bilde for vanskelighetgraden av elva. Bratte stryk med flere dropper som bør synfares. Etter en kilometer: Samløpet med Ena. Her er det fortsatt mulig å bære ut, og bør gjøres om man er i tvil. Elva blir fort større og strykene kraftigere. Pulsen i kroppen stiger i takt med trykket fra elva, og naturen kan oppleves på det maksimale i minst 11 km. Underveis er det mulig å få en pust i bakken ved flere dropper og terskler som bør synfares. Stopp ved Bua Bru som også gir indikasjon om vannstand og vanskelighetsgrad.
GRAD: Nederst på brukaret til 1 stein: IV, 1. stein- Bue : IV - V
Stekningene over og nedenfor juvet gir mindre utfordringer, og passer godt for nybegynnere og mindre erfarne padlere. Stoppested for øvre del er brua ved starten på Buajuvet.
PADLETID: 3 til 8 timer
Forra
Forra er en av Norges beste padleelver, og har alt en elvepadler kan ønske seg. Kontinuerlige stryk, store dropp, krevende bæringer, nydelige fosser og masser av utfordringer i flott skogsterreng.
SESONG: Når andre elver er små er denne god å padle.
ADKOMST: Ta av fra E14 mellom Stjørdal og Meråker på skilt til Forra. Følg så skilting til Vigdenes, følg veien bratt oppover til en bom. Betal bompengene og kjør fram til startstedet på Elgvadet.
BESKRIVELSE: Elva starter med noen fine små dropp som gir en god pekepinn på vanskelighetsgraden, og er ypperlig som oppvarming for resten av elva. Deretter kommer et rolig strekning på ca 500 meter, før det hele braker løs med en stor og krevende foss som markerer inngangen til de dypeste delene av juvet. Tekniske fosser blir krydret med ”dropp-basseng-dropp”. Omtrent midtveis ned er det lurt å padle på høyre side og bære forbi et upadlebart stryk. Etter det kommer en kilometerlang strekning i verdensklasse som avsluttes med vakker fem meter høy foss. En hengebro indikerer fossen før samløpet til Vigda, og på de fleste vannstander blir den bært på venstre side. Fra samløpet ser man rett opp på parkeringsplassen.
Vannføringen kan sjekkes på Høggås bru på nettsiden http://www2.nve.no/h/hd/plotreal/Q/0124.00002.000/index.html
Det er sannsynligvis ikke særlig lurt å bryte seg på juvet hvis vannstanden er over 40 m3/sek, eller om steinen i sistefossen ved samløpet er dekt.
GRAD: 5
PADLETID: Minimum 2 timer, padlestrekningen er 5 km lang.
Driva
Driva er elva for alle. Hvert år kommer masse padlere fra fjern og nær for å bryne seg på strykene fra Dovreplatået og ned til Sunndalsøra. En av grunnene til at Driva er så populær er at den gir muligheter for padling i dagesvis på alle nivåer i krystallblått vann i idylliske omgivelser. Samtidig er adkomsten veldig lett til de fleste strekningene med gode parkeringsmuligheter.
De tre mest vanlige padlestrekningene er:
1) Vollanbrua til Aalbu, raftingstrekningen, morsom grad 3 i små juv og mellom kampesteiner. To kraftige stryk underveis bør synfares, ellers jevnt over kontinuerlig padling. Minimum 2 timer.
2) Aalbu til Svartøien. Fin nybegynnerstreking med mange fine store bakevjer og enkle formasjoner. Nydelig foss kommer inn på høyre side under veis. Stopp før brua og bær opp til veien. Ca 5 km, og 2 timer med padling
3) Ishoel – Liahjell (Gråura). Mektig grad 4+ padling i et dyp trangt juv, med kraftige, store stryk som vanskelig kan synfares. Dette er klassikeren alle snakker om og, og som sent går i glemmeboka om man har padlet den. På store vannstander blir turen grad 5. Det er svært tungt å bære ut, så noe margin på graden anbefales. Padletid 2 til 8 timer
SESONG: Mai til oktober
ADKOMST: Følg E6 fra Oslo eller Trondheim til Oppdal, og bruk et veikart til å finne fram til stedsnavnene over.
Vannstanden kan sjekkes på: http://www2.nve.no/h/hd/plotreal/H/0109.00020.000/index.html eller lokal måler på Vika bru. Over 3.30 på nettet og Gråura blir grad 5. Over nivå 4 på Vika brua, og vannstanden er høy.
