Sturla skriver sin rapport fra KC Garden Cafe på en utslitt pc i India.
Turen har startet, men uten pulk. Det er snofattig og ventet aa vaere det en stund fremover. Minus 9 grader, fire-fem cm sno og vindstille. P.g.a. dette har pulken blitt sendt til Korzok ved Tso Moriri (Tso=innsjo). Det har ingen betydning bortsett fra ekstra kilo paa ryggen. Kan lett inromme at det er tungt, spesielt i denne hoyden. Kl. er ti når starten gaar fra Tangtse i overkant av 4000 moh. Det er faktisk tungt som bare det, men jeg har jo bare med det som trengs for ti bra dager i Himalaya langt fra folk. Saa her er det bare aa tenke positivt og ta det med ro. Jeg er jo ikke her for aa ha det jaevlig, men for aa nyte den raae, majestetiske naturen som jeg til stadighet har hort om hele livet. Etter et par km beginner det aa duke opp spor fra all slags kjente fjelldyr. Plutselig ser jeg noen store, digre spor som etter aa ha lest litt paa forhaand ikke kan vaere noe annet enn en snoleopard. De er forholdshvis ferske, for det snor. Kult. Dette er noe av det jeg har dromt om ved denne turen. Ikke lenge etterpaa ser jeg flere og flere snoleopard spor i forskjellige storelser. Jeg er I snoleopardens rike. Yohoo!! Tenk om jeg er saa heldig at jeg kommer til aa se eller kanskje faa tatt et bildet av det utryddningstruede vakre dyret. Mest sannsynlig vil ikke jeg se den, men mest sannsynlig vil den se meg. Det ble en god forste etappe i dag. Teltet setter jeg opp i ruinene av en gammel gjeter hytte. En halv meter stein mur rundt teltet hjelper godt mot vinden. Jeg tusler ned til bekken som om sommeren er en stor elv for aa hente vann. Rusler rundt med lutterore for aa finne ut hvor under isen det er vann. Hogger meg 30-40 cm ned,
og vips har jeg frisk fjellvann. Knokene er blodige. Jeg er klar for aa kokelere frem litt mat etter en lang dag. En fantastisk forste-dag med mange sterke inntrykk.
Fjellene og formasjonene er fantastiske og meget spesielle. Det ser ut som blader som har har skaaret seg igjennom store steinsand hauger. Det gjor at det er sinnsykt mange fine og lange renner her. Dessverre for lite sno. Naa er det rett i drommeland.
Dag to aa endelig skiene paa beina. Jeg folger et elveleie. Eneste maaten aa faa tatt skiene i bruk. Hele dagen svirer det digre, feite og fjerete orner over hodet paa meg. Et vakkert skue. Ved teltoppsetting utpa kveldinga ser jeg et par Ibexer paa toppen av et fjell.
Ibex er et et hjortelignende dyr med nesten rette, nesten svarte horn med utenpaaliggende aarringer. Den lever stortsett mellom mho. I disse omraadene. Den har fire ganger saa stort hjerte som et menneske aa pumper derfor mer bla. Hemoglobein til musklene. Det gjor at en Ibex kan gjore unna 500 hoydemeter I 60 graders helling paa fire minutter. Det hadde hvert noe.
Vaakner opp i ti tiden til femten minus, titter ut og ser 5 cm nysno og daarlig sikt, for det snor fortsatt. Smelter sno og koker opp dagens varme vann. Koser meg med min hjemmelagede musliblanding.
Deilig start paa dagen. Jeg gaar ut for aa tisse. Nyter den rae utsikten aa ser revespor, musespor, fuglespor aa klovspor. Snur meg rundt for aa returnere til teltet aa der, 30 meter unna staar det 16 ville blue cheap aa glaner paa meg. De tenker nok sikkert sitt. For meg er det bare aa nyte synet litt for saa aa hente kamera. Rusler litt rundt omkring dem aa faar tatt noen bilder. Pakker sammen utstyret aa legger i vei med sekken paa ryggen og skiene paa beina. Gaar, stopper, niter og gaar litt til. Saan gaar no dagan! Vips er jeg en 500 hoydemeter og et godt stykke videre paa min ferd. Som vanlig folger jeg ikke med hvor langt jeg gaar/har gaatt, men hvor jeg er. Jeg gaar den distansen jeg er keen paa. Sann er ca er det. Paa tide aa slaa leir. For med daarlig sikt, nysno og vind er det ingen god ide a krysse Shimdi La paa 5630 moh.
Etter at teltet er oppe og posan er rullet ut gaar jeg uten oppakning opp mot passet for aa titte litt selv om market har begynnt aa sige inn. Det ser bratt ut, en 50 grader, men pga. Lite sno hjelper det stort med sikksak stein som brukes om sommeren. Et par timers tid senere paa vei tilbake til teltet er det store snoleopardspor i mine spor. Et lite adrenalinkick satt inn da. For ikke aa snake om en litt mer skvetten Sturla I teltet den kvelden. Det er -20 men foles som -30. Det har kanskje med at jeg har rundet 5000 moh. Med trelags (nesten fire) Tempelfjord-telt er ikke det noe problem, faktisk litt i varmeste laget om alle delen benyttes. Bruker ikke fleecbenposen enda, og bruker bare dampsperren frem til jeg skal sove og kroppen har roet seg. Den ytterste posen er fuktig isete om morgenen og har inntil i dag blitt fryst aa ristet. I dag er det solskinn og torketid. Med saa lite luftfuktighet og saa sterk sol tar ikke det lang tid. Pakker aa legger i vei over Shimdi La. Herre hatt a detta var tungt. Men fy flate a heldig jeg er som er her. Saa uannsett hvor tungt det er, gaar det ikke ann aa klage. Det er bare aa ta det med ro. Aa det er jeg bra paa. I det jeg runder over passet ser jeg ned paa en nydelig hvit flanke, men fortsatt for lite sno til aa dra paa med ski og oppakning. Jeg lar skiene bli igjen paa toppen, og gaar paa beina ned til ca 4600 moh. Der er det jaggu meg noen ruiner av gjeterhytter igjen. To med tak. Her skal jeg ikke bygge aa bo, men overnatte. Pusler aa tusler meg opp igjen mot passet.
Klarer ikke holde meg lengere enn til 5400 moh. Jeg setter meg ned aa tar personligrekord i hoyeste bimmelibom til aere for min venn P.O. Paa toppen staar en varde jeg ikke ennsett et par timer tidligere. Ut av den kommer et hamster/marsvin lignende dyr. Milde moses for en toffing. Rekker akkurat et par bilder for den forsvinner inn i varden, kanskje varmen, igjen. Nyter utsikten aa cruiser, feil ord naar det er 15 cm sno og sale av stein. Men naar venner aa kjente cruiser i 1 meter og mer rundt om kring i verden, skal pokker meg jeg cruise og! Den ender med slitsom stein kjoring og et tryn, men morro lell. Den natten var den -29 og bikkje kaldt i tryne. Sov ganske daarlig, men tenker naar slik skjer at det er gaatt aa vite at man sover desto bedre natten etter. "vaakner" eller gidder ikke prove aa sove mer etter kl. 7. Solenskinner og kroppen er stiv aa stol. Gaar meg raskt myk aa det gaar unna som bare det. Bestemmer meg tidlig for at jeg skal kline til. Utpaa natten kommer jeg nesten over Kaksas La 5750 moh.
Camper paa 5600 moh og sovner som en stein med alle klaerne paa i damsperreposen. Lysvaken kl. 07.00 pakker aa naermest velter over passet. Formen er litt svimmel pga. At jeg kjorte meg litt hardt dagen for med for lite veske. Frap asset er det bare noen faa daarlige svinger for det bare era a folge Chuma Thang Phu paa sno de forste 1000 hoyde meterene. Derfra er det is aa bare aa ta stavene som en brems mellom beina aa bambie seg nedover mot Indus. Indus har ikke frosset enda, noe som som regel skal skje i midten av desember. Reultatet naar Sturla er paa skitur i tidenes daarligste vinter i Indiske Himalaya er buss til Mahe. Her sjekker jeg inn i et te hus. Eller rettere sagt hjemme hos en koselig familie. Deilig aa sove i seng. Dog knallhard, i egen sovepose og nesten like kaldt so mute. Strom er bare tilgjengelig ,ellom 17-23!? Elektrisitet produsert av et kjempe agregat for alle som bor I hele dalen. Drar herfra tirsdag mot Tso Moriri (Tso=insjo). 3-4 dagertur til bosettningen Korzok i begynnelsen av insjoen. Der venter pulken.
Tso Moriri har forhaapentlig frosset igjen. Dette maa ha skjedd, dersom ikke maa jeg henge litt rundt i fjellene frem til det har skjedd. For herfra maa jeg ha min kjaere fjellpulk og forhaapentlig faa kitet litt. For aa baere utstyr og mat for 2 mnd gaar ikke, og det er ingen mulighet for aa sende.
