Underverket

Såpass tydelig er denne plassens betydning og popularitet, at Helge holder på å flytte butikken til Klokkarstua, som er det nærmeste tettstedet på østsiden av Drammensfjorden. 

Men hva er det som gjør Verket så spesielt?

Adskilt med et sund på hundre meter, ligger det koselige tettstedet Svelvik på andre siden av fjorden. Tilgjengelig med en kort, men til tider hektisk fergetur.

Den hektiske fergeturen henger sammen med den viktigste årsaken til at Verket er så spesiell som kitespot. Noe vi antakelig kan takke istiden for.

Mens Drammensfjorden er relativt bred allerede fra utløpet av Drammenselva, snevrer fjorden inn veldig akkurat her ved Verket. Alt vannet som skal inn og ut av fjorden presses følgelig gjennom sundet.

På det smaleste er dette sundet bare 130 meter bredt. I perioder med store tidevannsforskjeller og mye vannføring i elva blir det følgelig ekstra mye strøm i det partiet av fjorden som passerer Verket og Svelvik. Såpass mye strøm er det, at Svelvikstrømmen rangerer som Norges nest sterkeste tidevannsstrøm etter Saltstraumen - og kan til tider komme opp i hele 5 knop. 

En lang steinmolo på høyresiden av kiternes riggespot har sørget for å holde erosjonen i sjakk og passasjen dyp nok (13 meter) for lastebåter og tankskip som skal inn til Drammen. 

Strømmens magiske effekt

Strømmen i hovedløpet av fjorden følger en fordypning som krysser videre over til venstre ut fjorden forbi enden av moloen - og på fascinerende vis skaper en fysisk sperre for innsiden av bukta der kiterne holder på - dette nullstiller vindbølgene fullstendig - slik at vannet på de beste dagene blir paddeflatt på baksiden av denne strømmen.

Og er det noe kitere elsker, så er det flatt vann. Flatt vann er som puddersnø. Det perfekte for hopping, terping av triks og knallhard carving i vannet. 

En gigantisk bukt på venstresiden av riggeområdet gir all verdens plass til alle landets kitere samtidig. Like flatt er det naturligvis ikke over det hele, men etterhvert som man bare har kjørt flattvann, er det også litt gøy med ujevn krappsjø, eller chop, som kiterne helst kaller det.  

Saken fortsetter under filmen:

Den sterke strømmen er ikke bare en barriere for rotete sjø. For de mest erfarne (og/eller dumdristige?) er strømmen også redningen på dager med lite vind. Så lenge kiten flyr i luften, kan man hoppe i «elva» som presser kiteren i like mange knop som strømmen går - mot vinden. Det innebærer at det er mulig å kite når det egentlig ikke er nok vind. 

Kanskje er det her den virkelig store x-faktoren kommer inn - for det er ikke bare strøm, det blir også til tider store stående bølger, som blir fantastiske ramper å både poppe og hoppe på.

Les også: Slik velger du kiteutstyr

Store deler av områder er også veldig langgrunt. Det er med å holde vannet flatt og kjekt for nybegynnere, men også greit for alle med foil å være obs på.

– Det er det eneste stedet jeg kiter. Her finner jeg det jeg søker etter og jeg kan føle meg trygg. Også er det alltid noen jeg kjenner her, sier en kvinne vi møter på stranden - mest opptatt med å få kiten i luften og komme seg ut i vannet etter en avkortet arbeidsdag med vind i værmeldingen. 

Fakta om Verket

• Vindretning: SØ / S / SV

• Riggeområde: Ja, stor gresslette og strand på venstre side

• Nybegynnere: Plassen er egnet for nybegynnere, men vær obs på trepålene som står i vannet mot de nordlige områdene av bukta.  

• Toalett: Ja, ved fergeleiet

• Overnatting: Nydelig skog for telting rett ved riggeområdet, campingplass ved Svelvik, Airbnb, Villa Svelvik.

• Parkering: Ja.

• Nærmeste butikk: Kiwi på Klokkarstua

• Adkomst: Den enkleste er bil - RV 259. Du kan også ta buss 256 til Verket.

• Fun fact: Når de største båtene passerer gjennom her, føles det nesten som at man kan gi en high five til kapteinen. I 2021 passerte koreanske Morning Lady gjennom sundet med sine 232,4 meter.

Vis mer

God plass til alle

Da kitingen etablerte seg i Norge var det ikke så mange steder for folk å velge mellom på Østlandet. Indre Oslofjord ble ansett som et sted man bare holdt på under spesielle forhold og ekstra sterk vind.

Kanskje gikk det an å prøve seg på Huk, Halden Brygge, Svartskog eller Vollen. Men sjelden ble vinden jevn og god nok til at dette ble «hverdags-spotter».

Les også: Oslofjordens beste kitespots

Aller helst måtte man enda litt lenger ut fjorden. Den nærmeste spotten med god vind ble ansett som Storsand på Hurum, der det også er god plass å rigge - vis a vis Torkildstranda i Drøbak, som ikke er spesielt egnet for kiternes lange liner. 

Neste stopp vil mange kanskje si var Framnes i Moss, men det tok også flere år før dette ble et sted folk begynte å dra til. Åsgårdstrand og Rørestranden var jo også gode steder - og Ringshaug i Tønsberg - men det var stort sett når vinden kom med østlige drag. 

Les også: Norges beste spots til kiting

Plassen å dra var nemlig den Teibern på Larkollen. Det var Teibern som var episenteret for norsk freestyle-kiting. Rett bak en smal grunne som endte opp i en lav øy med det klingende navnet Lille-Danmark ble vannet stort sett helt flatt. Her kommer vinden uforstyrret inn fra havet fra sør og sørvest. 

Perfekt til triksing og terping - for noen. 

For blir det mer enn en håndfull territorielle kitere inne i denne bukta samtidig, blir det fort trangt og ubehagelig. Stemningen var og er fortsatt til å ta og føle på til tider. 

Det er her historien om Verket kommer inn. To av pionerene i norsk kiting (Ørnulf Thomassen og Jørgen Granli) hadde lenge snakket om dette stedet utenfor Drammen, og mente det kunne være et bra alternativ til Larkollen. De skrøt forsiktig av oppsettet, men de fikk ikke særlig gehør og fikk beholde stedet for seg. 

Det kunne da umulig måle seg med Larkollen? 

Etterhvert fikk de med seg flere kitere. Forståelsen for den mystiske strømmen, når det var bra, og det flate vannet sank sakte, men sikkert inn - og det gikk opp for folk hvilket unikt sted Verket var og er i norsk kitesammenheng.

Les også: Dette har skjedd med kiteutstyret