”Hvor har vi havna nå a’?” var den eneste kommentaren stavangerjenta klarte å spytte ut. Det er tvilsomt om Coquiero i det hele tatt finnes på kartet.
En liten kikk ut av bussvinduet bekreftet bange anelser om at Praia Coquiero i Luís Correia er lokalisert langt utenfor folkeskikken, kun med esler og storøyde favelabarn som tilskuere.
I mangel av forhåndsbooket hotellrom skulle det vise seg å bli en liten utfordring å løse dette lille problemet som plutselig oppsto da hotellresepsjonen opplyste om at det ikke fantes så mye som ett eneste ledig rom. Litt forvirrede, ekstremt slitne og klare for en time på øyet etter 9 timer på veien fra Cumbuco fikk vi kranglet oss til en løsning på hotellet. Fullt betydde heldigvis ikke helt fullt, og storøyde låste vi oss inn i det som viste seg å være den beste suiten i hele etablissementet. Etter en liten rundtur kunne vi bare se fornøyd på hverandre og slå fast at vi kunne leve greit her i et par dager, siden et par dager var det hotellet kunne tilby. Boblebad hadde vi ikke ventet, men greit nok det. Heller ikke hadde vi ventet å finne toalettet totalt blottlagt for privatliv, så litt takknemmelighet var på sin plass for at et godt vennskap tillater litt overbærenhet i private øyeblikk. Og heldigvis tilbringer man mesteparten av tiden på stranda og ikke på hotellrommet, så det var bare å fiske frem kiteutstyret og slenge seg ut i choppen for litt trening. Der fant vi fort ut at Playa Coquiero i Píauí ikke i det hele tatt skulle vurderes som drømmespoten. Det skulle vise seg at vi i de neste syv dagene skulle få gjøre bekjentskap med noe vi alltid vil huske som et lite mareritt. Den Portugisiske Manowaren.
Allerede etter første treningsrunde på vannet skjønte Kari at det bare var å bite tenna sammen og tørke svetteperlene fra de heftige feberanfallene som dette aggressive dyret påfører sine ofre. Når de blårøde trådene fra maneten treffer huden er det som om man har fått en kopp brennvarm kaffe kastet over seg, og Kari sleit hardt med å overbære smertene gjennom hele uken. Men PKRA er PKRA, og det var aldri på noe tidspunkt et tema å skippe konkurransen. Etter å ha stått over Tysklandsrunden noen uker tidligere var Kari i fyr og flamme for å dra til i Parnaiba, om enn noe nervøs for å møte kun de beste av de beste kvinnelige kiterne i verden. 12 jenter og 34 menn hadde funnet veien til den øde stranda i Nord-Brasil, og konkurransen skulle vise seg å bli beintøff for Kari med sine knappe 50 kilo og motstandere i 70 kilos klassen. Godt fyret opp på 5 metere og 7 metere var det ikke annet å gjøre enn å lukke øynene og dra til. Kari sklei lett igjennom kvalifiseringen og ble trukket til dyst mot den lokale kitemaskinen Bruna Kaijya, som etter mye frem og tilbake trakk seg fra konkurransen på grunn av en kneskade bare dager før Parnaiba eventen. Neste motstander på listen ble nederlandske Jalou Langeree, som igjennom årets world cup har nådd nye høyder, bokstavelig talt, og ligger an til å bli en av neste års store håp for tronen. Langeree dro kiteloop etter kiteloop med plenty av trøkk og kunne også holde kiten i mye mer vind enn lille Schibevaag. Det endte til slutt på en 7.plass for Kari, og hun holder rankingen solid frem mot neste event i kaldere farvann i Chile i slutten av måneden. Kari er godt vant med våtdraktskiting og har en god fordel og store sjanser til å avansere i det som er siste runde av PKRA World Cup 2007.
Etter Chile er Kari klar for snø og vinter igjen, og vil være å finne på Norges kitemetropol Haugastøl igjennom vintersesongen. Lykkelig tilbake i mer vennlige og siviliserte forhold i travle Cumbuco er Kari tilbake i treningsmodus uten skumle dyr i vannet og med et velkjent og motivert smil de siste dagene før avreise til nye opplevelser og kite prestasjoner i Chile.
Resultater menn
1. Kevin Langeree (Naish, Netherlands)
2. Alex Pastor (Naish, Spain)
3. Aaron Hadlow (Flexifoil, UK)
4. Alvaro Onieva (Best, Spain)
Resultater kvinner
1. Gisela Pulido (Slingshot, Spain)
2. Karolina Winkowska (Naish, Poland)
3. Ania Grzelinska (North, Poland)
4. Jalou Langeree (Naish, Netherlands)
