20. april 2023 møter Fri Flyt den lokale kiteren og frikjøreren Terje Halstensgård på Geilo for å kite inn i Hallingskarvet nasjonalpark for å kjøre renner. Oppstart er planlagt til Havsdalen i Geilo Skisenter.
Til fots er dette en tur som tar tre timer én vei, men med kite: en halvtime.
Rennekjøring i Hallingskarvet er noe Terje har gjort siden 90-tallet, hvert eneste år siden, både med og uten kite. Helt siden tidlig 80-tallet har har vært på fjellturer er inne - sommer og vinter, hytteturer, jakt, sykling og kiting.
Se film med kiting fra Geilo og inn til de bratte rennene på Hallingskarvet:
Direktør Karl Oskar Teien er overbevist om at de som kommer seg ut i naturen daglig både blir lykkeligere og bedre i jobben sin.
– En kompis og jeg gikk over vidda på fjellski med telt og pulk da vi var seksten år. Til kiting har jeg brukt Hardangervidda siden 2000, forteller den lokale entusiasten fra Geilo.
I likhet med fjellfilosofen Arne Næss har Terje sterke bånd til Hallingskarvet. Sammen med en gjeng fra Geilo Klatreklubb sørget de for å bygge opp igjen «Skarveredet» til Næss i 1996-1997. En hytte Næss oppførte 1942-1944, og som av naturlige årsaker var i ferd med å forfalle*.
Skarveredet - Hytta til Arne Næss
Skarveredet-hytta til Arne Næss ble oppført under krigen 1942-44. I årene etterpå ble hytta lite vedlikeholdt og ganske forfallen.
Det var Hol fjellstyre som hadde ansvar og eierskap til hytta. De kom til en beslutning på 90-tallet at enten måtte hytta rives og fjernes eller settes i stand.
Geilo klatreklubb fikk tilbud om jobben mot at klubben også fikk bruksrett til Skarveredet. Hol fjellstyre bevilget penger til nye materialer og frakt av det opp til toppen med helikopter.
En gjeng fra Geilo klatreklubb bygde opp igjen hytta i 1996/97. Hytta har fire sengeplasser, et lite bord og kjøkkenkrok. Den originale stolen som Arne Næss lagde og som han likte å sitte i når han filosoferte står der fortsatt. Hytta er nå mye brukt som turmål og er et fantastisk og unikt sted å ta en overnatting i.
Vis mer
Terje Halstensgård i «De tre små griser» på Hallingskarvet - 1997
12 år etter at Terje og undertegnede først snakket om muligheten for å kite inn til Hallingskarvet for å kjøre på ski i rennene, finner vi omsider en luke i kalenderen.
Høytrykket er på plass og godværet sikret.
Det eneste problemet vi har nå, er vinden. Rettere sagt fraværet av vind. En nøkkelfaktor som må på plass om vi skal klare å kite oss opp til toppen av Skarvet.
Værmeldingen har angret seg, og det ser ut til å stemme med realiteten. Null vind.
Terje Halstensgård i Hallingskarvet på telemarkski i 1990. Bilde: Privat
Topptur med kite på ski eller snowboard kan få deg til toppen på noen få minutter. Her får du tips til hvordan du kan ta med kite på topptur, og hvilket utstyr du trenger.
Vi er nødt til å ta beina fatt. Turen begynner på Ustaoset, hvor det forøvrig er full aktivitet med klargjøring til Skarverennet som skal gå dagen etter.
Vi klistrer på fellene og labber oss innover. Det er et stykke. Litt vind hadde definitivt gjort seg. Et par timer senere kommer vi til roten av Hallingskarvet. Den første kneika går fint på feller, men etterhvert som vi kommer høyere opp, luter det på. Skiene festes til sekken, og vi må vi velge oss en renne.
Terje foreslår at vi går opp S-renna. Det blir bratt. Styggbratt etter mine referanser, men hvis det skulle være noen trøst, så finnes det brattere lenger bort, ifølge Terje.
Varmen har gjort snøen myk og fin å gå i. En liter svette og noen høydemeter senere når vi toppen av renna og terrenget begynner å flate ut. Ytterligere 150 høydemeter til, og vi er på toppen av platået.
– Dette må være den mest vindstille dagen i hele år, tror jeg, sier Terje og ler.
Verket er ikke bare bra. Det kan være magisk. Her får du vite hva som gjør kitemekkaet ved Svelvik så unikt.
Han forteller om utsikten fra toppen av Eimeskaret (1850 moh) som vi er på vei til, at man på dager som dette kan se omtrent hele Sør-Norge. Og med vind, så ville vi kanskje lagt ned kiten akkurat her for å slippe oss ned i en av de 7-8 rennene mot sør. Eller ned i Tjørnbotn mot Geilo. Eller nordover mot Hovet.
– Her kan man utforske renner og nedkjøringer i hele levetiden, tror jeg, legger han til.
MULIGHETENE: Renner på Hallingskarvet sett fra Ustaoset. Foto: Terje Halstensgård
Camilla Ringvold har startet kryssingen av isødet på Grønland. En beintøff ferd på 2300 kilometer - 2000 meter over havet.
Vi gjør oss klare for S-renna, men først må vi komme oss over platået på Prestholtskarvet. Den sørvendte nedkjøringen er blitt myk, men ikke for myk. Ganske passe. Terjes teknikk er upåklagelig, og han setter sving etter sving på den hvite snøen i en couloir av brun og varm «hallingstein».
S-RENNA: Terje Halstensgård setter utfor i S-renna, en av de utallige rennene i Hallingskarvet. Foto: Christian Nerdrum
Siden det er blitt vår, er dagene lange, så rekker vi en til. Terje foreslår Bortgjemt´n ett knepp skikjørers høyre for S-renna. Litt brattere og litt kjipere snø. Antakelig er det egentlig litt for sent, for skyggen er i ferd med å gjøre snøen hardere. Jeg blir ikke med hele veien opp, med stopper noen meter før en temmelig eksponert rampe som Terje kan ha for seg selv. Snøen er enda litt hardere, men Terje takler alle snøtyper og tar seg pent ned til bunnen av renna.
Skal du ferdes trygt i renner må du ha kontroll på det du har over deg. Her får du flere gode tips til deg som skal kjøre renner på ski.
Et scenarie med vind
Noen dager senere kommer vinden tilbake til vidda, og Terje tar med seg briten Stuart James Yarrow for å kite fra Havsdalen og opp til platået på Hallingskarvet for å kjøre renner ned.
De lander kiten, pakker den ned i sekken, kjører en passende renne og pakker opp igjen kiten litt ute på sletta, der vinden kommer rent nok inn til at kiten kan fly. Kanskje de tar en tur til. Kanskje ikke.
NATURKRAFT: Stuart James Yarrow på vei inn på Hallingskarvet. Bilde: Terje Halstensgård
En ny type kite på 1,5 kilo pakker så smått at den får plass i topptursekken.
– Dessuten har de nye snøkitene har ekstremt effektive sikkerhetsløsninger som gjør at du enkelt legger den ned på toppen av Uranostinden, sier kiteekspert Håkon Mæland.
Ett år senere
Mye har skjedd siden turen til Hallingskarvet 20. april 2023.
Statsforvalteren i Oslo og Viken har nemlig trykket på det store, røde knappen.
Vi har visst det en stund, men nå er det virkelig alvor. Villreinen på Hardangervidda har det ikke bra. Statsforvalteren har lagt frem en tiltaksplan på fem punkter for å fikse problemet.
Blant dem er anbefalingen om at kiting, hundespann og andre former for friluftsliv som sykling blir forbudt.
– Vi trenger disse kraftfulle tiltakene som vil berøre mange som bruker vidda. Men vi mener det er nødvendig for at villreinen skal få det bedre, sier Gunhild Dalaker Tuseth til NRK. Hun er avdelingsdirektør Gunhild Dalaker Tuseth i Statsforvalteren i Oslo og Viken.
Formålet med tiltakene er at reinsdyrene skal slippe å bli forstyrret i den mest sårbare tiden om vinteren og kalvingsperioden på våren. Målet er å hindre ferdsel fra Haukeliseter, Hjølmoberget, Tinnhølen, Mogen og Imingfjell, som er de mest brukte inngangene til Hardangervidda.
Hardangervidda
Hardangervidda er Nord-Europas største høyfjellsplatå og et av Norges mest ikoniske naturområder. Dette enorme området strekker seg over deler av de norske fylkene Vestland, Viken og Vestfold og Telemark, og dekker rundt 6 500 kvadratkilometer.
Naturmangfold og landskap: Hardangervidda er kjent for sitt varierte og spektakulære landskap, som inkluderer store åpne sletter, dype daler, fjelltopper og fossefall. Området har også en rekke innsjøer, elver og bekker som bidrar til dets biologiske mangfold.
Levested for villreinen: Hardangervidda er et viktig levested for Europas største villreinpopulasjon. De åpne slettene og fjellområdene gir ideelle beiteområder og trekkveier for villreinen gjennom året. Bevaring av dette habitatet er avgjørende for å opprettholde en sunn og bærekraftig bestand av villrein.
Turistattraksjon: Hardangervidda tiltrekker seg tusenvis av besøkende hvert år på grunn av sitt storslåtte landskap og mulighetene for friluftsliv. Turister kommer hit for å utforske fjellområdene til fots, på ski, med kite, hundespann eller med sykkel, samt for å oppleve den unike naturen og dyrelivet.
Kulturell betydning: Hardangervidda har også en rik kulturell arv, med spor etter menneskelig bosetning som går tilbake tusenvis av år. Området har tradisjonelt vært brukt til jakt, fiske, sauehold og andre former for naturressursutnyttelse.
Samlet sett spiller Hardangervidda en viktig rolle som både et naturområde, turistattraksjon og levested for villreinen, og bevaring av dette unike økosystemet er av stor betydning både for naturvern og bærekraftig turisme.
Faktaboksen er laget med hjelp fra VGs AI-programmer
Vis mer
– For alle som er glade i friluftsliv og opptatt av at vi alle skal ha muligheten til naturopplevelser i fjellet, er disse forslagene dårlig nytt, uttaler generalsekretær i DNT, Dag Terje Klarp Solvang til friluftsmagasinet UTE.
I GAMLEDAGER: Onkelen til Terje Halstensgård, Ole Halstensgård og hans venner var mye på ski i Prestholtskardet på slutten av 60- og begynnelsen av 70-årene. Her her han på Prestholtskardet en gang rundt 1970. Bilde: Privat
Innehaveren av DNT-hytta Rauhelleren mener myndighetene opptrer uredelig når de tar drastiske grep i håp om å verne den utrydningstruede villreinen på Hardangervidda.
– Hardangervidda og områdene rundt er uten tvil ett av verdens beste steder å kite. Jeg er på ingen måte objektiv som fastboende på Haugastøl, men etter å ha levd av snøkiting i 15 år har jeg reist verden rundt til de beste stedene for dette, sier kiteveteran Bjørn Kaupang til Fri Flyt.
På grunn av sin beliggenhet i værskillet mellom øst og vest, har Hardangervidda gode kiteforhold nesten hver dag. Er det ikke vind på vestsiden, er det vind på øst og motsatt.
Utover kitingen, driver Bjørn Kaupang Haugastøl Hotell som ligger ved inngangen av Hardangervidda i øst. Siden snøkiting økte i popularitet for rundt 20 år siden, har Haugastøl vært et mekka for snøkiting og trukket til seg tilreisende fra Norge og resten av verden. Grunnlaget for å ha vinteråpent er nesten utelukkende relatert til kiting.
– Vi vil helt uten tvil bli tvunget til å ha vinterstengt hvis et forbud trer i kraft, sier han.
Tilpassing og hensyn til villreinene er ikke noe nytt for Bjørn Kaupang, Terje Halstensgård og resten av kitemiljøet på Hardangervidda.
– Ingen ønsker å forstyrre reinen, og jeg opplever at alle brukergrupper ønsker å ta hensyn så lenge vi har mulighet til å vite om områdene vi må holde oss unna, og ikke ett generelt forbud, sier Kaupang.
KONGEN AV HAUGASTØL: Bjørn Kaupang har vært blant de mest profilerte kiterne i Norge i en årrekke. Bilde: Dan Vojtech / Red Bull Content Pool
– Jeg vil advare mot å lage et forbudsregime som brukerne av Hardangervidda ikke skjønner seg på, skriver Norges fremste skredekspert Markus Landrø i denne kronikken.
Hytte til hytte-turer på Hardangervidda er en klassiker. I enkelte områder kan tradisjonen med å følge kvistet vinterruter være over.
De dynamiske forbudssonene
Fordi villreinen overvåkes med GPS, forholder kiterne seg til dynamiske forbudssoner
– Dette er noe som ble opprettet av miljøet for å vise at det er uproblematisk å sameksistere sammen med villreinsstammen. Hardangervidda er det største platået i Nord-Europa, og det er plass til både aktivitet og villrein, mener Kaupang.
De dynamiske forbudssonene blir blant annet kontinuerlig oppdatert på Oslo Kiteklubb, via sosiale medier og oppslag på overnattingsteder langs Riksvei 7. På den måten har folk som ferdes på Hardangervidda kunnet tilpasse seg villreinens vandring.
DYNAMISKE SONER: Kiterne har til enhver tid tilgang til en oversikt over hvor reinsdyrene befinner seg, og hvor det er lovlig å kite.
Den Norske Turistforening varsler at store deler av tilbudet deres på Hardangervidda må holdes vinterstengt om Statsforvalteren sitt forslag til villrein-tiltak går gjennom.
Kaupang mener opplegget har fungert veldig godt.
– Dette er dokumentert av Statens Naturoppsyn i offentlige rapporter. I fjor ble det oppdaget en kiter i forbudssonen, og i år er det ingen som har kitet i sonen.
Derfor mener han også at friluftsliv og vern av villrein er fullt forenlig.
– Det vil kreve endring og kompromiss av alle, men jeg er ikke i tvil om at ferdsel på vidda kan gjøres samtidig som vi beskytter reinen. De dynamiske sonene må videreføres, og gjelde for alle brukergrupper og ikke bare kitere. Ved å videreutvikle og automatisere de dynamiske sonene, så sikrer man at reinsdyrene får ro, og at det fortsatt er tilgjengelig for ferdsel, sier Kaupang..
Han foreslår også at sonene lages større på tider av året der dyrene er mer sårbare, og mindre når dyrene er mer robust, og at en «reinsdyrmelding» bør bli like naturlig i folks turplanlegging som å sjekke værmeldingen.
Reinsdyrmeldingen
– Når man automatiserer sonene vil det ikke kreve store ressurser og opprettholde de. Det vil kunne dekkes inn for mindre enn det vår bedrift betaler i skatter og avgifter vinterstid. som da vil falle bort ved stenging, så det er ingen tvil om at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å ta jobben med å videreutvikle sonene, sier Kaupang,
Droneflyvingen i videoen er gjort med tillatelse fra Hallingskarvet nasjonalpark i forbindelse med produksjon av artikkelen.
Christian er en ekte Fri Flyt-er med lidenskap til et bredt spekter av aktiviteter. Mange kjenner han som en vannsportekspert, men han har også mye erfaring innen terrengsykling, frikjøring og topptur. Hadde du spurt ham i fjor, så ville han svart at wingfoiling var den nyeste aktiviteten. I år dermot: powsurf, snowboard og splitboarding. I likhet med flere av våre journalister har Christian gått Fri Flyt-skolen. Helt siden 2007.
Hvor stor skal kiten være, og bør du velge oppblåsbar eller foilkite til snø? Her får du en stor guide til snowkiting, samt tips til gode steder å kite på snø.
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
139,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
119,-
per måned
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
99,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.
