Det føltes så lenge siden – helt siden juni. Denne gangen skal jeg ikke bare henge på stranda, men lære meg litt av dette spanske språket. Dagene går sin gang. Jeg står opp og kjører moped til skolen som ligger i en liten landsby rett var Cabarete. Den starter klokken 09.00. Noen dager før skolen er det også surfing på Enquentro som ligger 10 min fra Cabarete sentrum eller wakeboarding på elva på La Boca. Det er utrolig bra å surfe og kjøre wakebord på morgen, grunnet lite vind. Bølgene er bedre og vannet på elva er helt flatt. Silke å kjøre på.
Klokken 09.00 står spansklærer Miguelina klar til undervisning. Hun sier alltid ”buenos dias” og noe annet som jeg ikke helt forstår enda. Skolen er liten, men har sin sjarm. Det er slik man ser på tv. En grå bygning uten vinduer, med mange små pulter inne i klasserommet. En liten og slitt tavle, og det er omtrent det hele. Jeg tar privat timer, så det er bare meg og læreren min. Det nytter derfor dårlig med juksing. Men det er mange barn på skolen, og de er utrolig søte i skoleuniformen sin. De smiler og sier alltid ”hola” til meg. Morsomt å observere dem i timene der de sitter muse stille og hører på ”sjefen” som snakker. Her har læreren mye makt. Det er ikke som i Norge, hvor snart elevene bestemmer alt.
Etter dagens spansktime inntar jeg frokost på Friends Bistro eller på bakeriet Dick’s i Cabarete. Her får man servert ferske bakevarer og god kaffe, som hjemme ville kostet noe sånt som 800 kroner kiloen. Der sitter jeg og går gjennom alt som ble sagt i timen, og sitter ofte som et spørsmålstegn, men prøver meg nå med litt spansk når servitøren kommer for å ta imot bestillingen. Hun ler litt av meg, men sier at jeg blir bedre og bedre. Noe jeg tror hun sier for å motivere meg.
Etter frokost kjører jeg til Extreme Hotell, som ligger på Kite Beach. Her har jeg alt utstyret mitt i et skap som er 10 m fra kitestranda, og det er luksus! Det er bare å vente på vind mens man chiller i en beanbag med en smoothie. Det var bra vind de første 10 dagene, så da ble det mye kiting. Musklene verket og ryggen var sliten etter en del harde tryn. Jeg prøver å lære noen nye triks, men det går litt tregt. Svelger en del vann mens jeg henger etter kiten, men det kommer nok en dag, at jeg endelig setter litt nytt.. Ting tar tid, og det er bare å trene. Jeg var litt uheldig og ble syk under oppholdet, og skadet meg litt ved å være klønete. Da ble det en ufrivillig pause. Siste halvdel av oppholdet var vinden dårlig, så da ble det andre aktiviteter. Jeg har vært på surfing, wakeboarding, ridning, besøkt lokalbefolkningen i fjellene, , juvvandring, skimboarding, for å nevne noe… Det finnes nok av andre aktiviteter å fylle dagene med i Cabarete når vinen uteblir.
Extreme Hotel er et sosialt og koselig sted, og man er aldri alene her. Å reise alene til dette stedet er helt ok. Du kommer inn på Extreme og plutselig kjenner du mange. Du blir invitert på kiting, surfing, middag, yoga, skating, spanskkurs etc. Et fantastisk miljø som jeg liker utrolig godt, og de som jobber der er fantastiske. De er alltid i godt humør og gjør alt for at det skal være bra å komme til Extreme Hotel. De er vennlige og prøver å øve spansk med meg, noe jeg synes er midt i blinken.
Kveldene er satt av til enda mer kos og litt lekser. Må jo øve litt, slik at det ikke bare er kjeft å få av læreren min. Men det er bra trening å gå ut på lokale steder å spise. Da må du prate og det lærer en mye av. Min norske venninne, Hege snakker nå nesten flytende spansk, og det er nok takket være lokalbefolkningen og spesielt barna. Det beviser at det hjelper å ta en prat med dem. Hege jobber her nede som fotograf og journalist.
Jeg har fått lånet meg en moped med gir av Anne Grethe, som jobber på den norske skolen Studyaway og bor i Cabarete. Den stopper overalt og jeg har hatt den på verksted opp til flere ganger. (Og det har ikke noe med at jeg ikke kan noe om slike kjøretøy!) Betaler 100 -200 peso på verkstedet, så en kan ikke si det er så dyrt. 20- 40 kr. De ler når jeg kommer humpende med dyttehjelp fra de lokale mototaxiene. Jeg begynner å bli venner med både moped og mekanikere nå, og de forstår at jeg ikke kan noe og lærer meg noen viktige ting som er lurt å kunne på en regnværsdag. Jeg tror også jeg kjører fryktelig sakte i forhold til gjennomsnittet her i Cabarete. Gamle damer kjører forbi og smiler fint til meg, men det går bedre og bedre, men jeg fortsetter å holde farten nede. Det er best slik tror jeg. Skummelt med moped... Humper avgårde og stopper i ett sett! Moped er et viktig fremkostmiddel i Cabarete, og det er noe man bør investere i om man skal være her en stund.
Nå går turen til Brasil hvor jeg skal delta i PKRA, og kanskje jeg kan være så heldig å lære litt fra dette eventet også. Gleder meg til det. Må bare klare å komme meg dit i tide. Håper alt går etter planen. En ting… Jeg skal aldri reise via Cabarete til Brasil mer. Vanskelig å komme seg videre. Mange hinder før jeg endelig fikk en super dyr billett. Men men, nå skal jeg til Brasil.
Følg med på reisebrev fra PKRA Brasil. …….
