Etter en seig og lang arbeidsdag, kom vi avgårde fra Oslo ved sjutiden på torsdag kveld, med kurs for Stryn i lånt bil. I bagasjen lå telt og hodelykt sammen med alt mellom himmel og jord av nyttig og unyttig turutstyr, og vi var klar for en drømmehelg i strålende solskinn og mye deilig sløsj under plankene.
Vel framme klokka midt på natta kunne vi sette opp teltet uten hodelykt, og våkna fredag morgen i et postkort, akkurat der man ramler ned fra "Nuken". Sola innfridde som forventet, og med et dagskort kunne vi nyte det som var å finne av heisnær gromkjøring i og rundt anlegget, før vi avslutta dagen med en cruisetur med "SS Norway". Alle de som hadde tatt turen før oss den dagen hadde lagt igjen sine spor, som nå nesten var smelta vekk av den kraftige sola, noe som var helt greit for oss. Vel nede var det bare den endeløse gåturen bort til parkeringsplassen som stod igjen, og som siste bil(!) satt vi kursen nedover til Joker for kalde øl og gass til primusen. Svette, slitne, solbrente og veldig fornøyde med dagen.
Lørdag kjøpte vi enkeltbillett til toppen, festet fellene og satt i marsj mot SS Norway igjen. Egentlig er jo dette en ganske snill trasketur, men varmen gjorde sitt for å slite oss ut mer enn strengt tatt nødvendig, syntes vi. Cruising er digg det, men det er utrolig digg å sette fart ned bratta med fjellveggen majestetisk oppreist rett ved siden av deg, og bakken som bare forsvinner nedover som et unnarenn! I bånn var det på med fellene igjen, og opp på toppen på motsatt side av dalen for SS Norway. (Forresten; takk for at du ikke låste utedassen, du som eier den ene hytta der nede ved veien! Uten din gjestfrihet hadde reinsdyra finni mer enn mose når snøen smelter...) Vel oppe på toppen kunne vi se ned på maurene som svirra rundt i anlegget langt der borte, der vi sjøl var for bare noen timer siden. En deilig følelse som kjennes i låra. En tur for egen maskin, som kan beskues når man først er kommet opp, så ned, så opp og snart ned igjen. Med asfalt-turen fra dagen før friskt i minne skråna vi bortover mot anlegget når vi nærma oss bånn, og vi ankom caféen akkurat tidsnok til en baggis, Villa Farris og "The Heat Is On" på anlegget.
Siden vi hadde kjøpt feil gassbeholder til primusen, og var tomme for mat, stod valget mellom å kjøre opp og ned til Stryn sentrum (for å ikke rekke butikkene likevel), eller finne et annet sted å sove for kvelden, eller dra fornøyde hjem til Oslo igjen. Vi valgte det siste, med bagasjen full av vått og svett utstyr, masse bilder, og en fornøyd følelse i både låra og sjela. Stryn svikter ikke, sånn er det bare. For oss, ihvertfall.
Foto: Thomas Torsteinson og Bård Gundersen
