Ekspedisjonen til Mount Monmouth krevde fem snøskutere og kjelker pakket med bensin, mat, ski, campingutstyr og forsyninger nok til å overleve i fem dager i det uendelige og isolerte terrenget i kanadiske British Colombia. Etter tre lange dager nådde teamet foten av Mount Monmouth. Dave Treadway og Henrik Windstedt, filmfotografen Fred Arne Wergeland, fotografen Blake Jørgensen, samt skuterfører Ray Mason.
– Etter å ha presset seg frem gjennom 90 kilometer med bratt terreng, gammel tett skog, truende isbreer og områder med farlige sprekker, føltes det helt uvirkelig å stå ved foten av fjellet som var avbildet på det gamle bildet, sier Dave Treadway.
– Av og til blir man like imponert over innsatsen som blir gjort av kameramenn i produsjoner som er så langt unna allfarvei, som denne. Hva ser du på som mest utfordrende? spør Fri Flyt Fred Arne Wergeland, som er hovedmann bak filmen.
– Bæringen blir man vant til, det vanskeligste for meg på dette prosjektet var snøskuterkjøringen, denne type kjøring lærer man seg ikke på en helg sånn helt uten videre. Klarer man å fange en situasjon godt når den skjer, så blir det selvsagt bedre enn hvis man må forklare hva som skjedde i etterkant. Jeg synes det var vanskelig å være på rett sted raskt nok. I tillegg var vi hele tiden under et visst tidspress, siden det nesten alltid er veldig skiftene vær i det området og vinduene er små. Så filmingen bør heller ikke bremse skikjørerne og fremdriften for mye. Når vi filmet selve skikjøringen, så er alt mer kontrollert, da tar man seg tid og setter opp som vanlig. Der har det ikke så mye å si om man er på et skisenter eller 100 kilometer fra nærmeste grusvei.
– Det er mye å dra på, batterier som lades ut, minnekort fylles og andre tekniske problemer som står i kø. Kan du si litt om den problematikken?
– Vi hadde ikke mulighet til å lade batterier eller tømme minnekort underveis, så da tar man med seg så mye man har og håper det holder. Stort sett gikk det bra, men vi burde hatt mer ekstra batterier til hjelmkameraene. De gikk tom først.
– Let´s Go Get Small er ulikt alt annet jeg noen gang har gjort. Det å være ute i et miljø ingen andre før har vært føles uvirkelig og helt eventyrlig, samtidig som mye står på spill. Hver eneste lille glipp, 150 kilometer fra sivilisasjonen, kan gi seriøse konsekvenser, sier Henrik Windstedt.
– Har du fått en forståelse for hvor store fjellområder som befinner seg i BC?
– Både og. Man befinner seg mellom en stor huvudvei og en kyst, men det er så vanvittig stort der borte at man knapt kan begripe. Fjellene fortsetter i alle retninger så langt øyet rekker, og det er ikke et menneske å se.
– Du har jobbet mye med Fred Arne Wergeland. Hva kan du si om ham?
– Han er veldig rolig og ettertenksom i alle situasjoner. Fred Arne har lang erfaring av denne type ekspedisjoner. Han er veldig profesjonell og har som mål å formidle detaljer og følelser på veldig god måtte. Spesielt i miljøer som i Let´s Go Get Small, der alt ble litt vanskeligere.
– Hvordan er det å være på tur med Dave Treadway, da?
– Dave er en glad og positiv skikjører som er trygg i alle miljøer. Ikke så redd av seg og svært dyktig i fjellet, sier Windstedt som måtte gjennom et par lynkurs i bratt friluftsliv før de kunne legge ut på den ambisiøse ekspedisjonen.
Ideéen bak Let´s Go Get Small ble til for et par år siden da Dave Treadway fikk et fotografi fra en gammel venn med bilde av en av de høyeste toppene sør i British Colombia. På bildet stod det skrevet «Har du stått på ski her»? Det hadde verken Dave eller noen andre før filmen Let’s Go Get Small ble til.
Regissert av Fred Arne Wergeland
Iscenesatt av Fred Arne Wergeland Athan Merrick
Redigert av Peder Bratterud og Fred Arne Wergeland
Musikk av Bjørnar Johnsen og Herman Christoffersen
Lys av Terje Lund
Produsert av Norseman Productions
