Vi dro direkte fra Andermatt til endestasjonen Zermatt og hoppet over avstikkerne til Saas Fee og flere andre steder som ligger et lite sidespor unna isbre-ekspressen. Etter ukesvis med sol er det nå kommet inn en sårt etterlengtet storm og vi ville komme oss opp i Zermatt innen det braket løs.
I Zermatt nøyer ikke toget seg med å kjøre fram til heisene, det kjører faktisk forbi flere av dem og langt til fjells. Det er bare å lene seg tilbake og nyte togturen nesten høydemeter fra sentrum og opp til Cornegrat på 3069 meter, så har man nesten 1500 høydemeter skikjøring uten å ta en eneste heis.
Stormen var imidlertid raskere enn toget og vi nådde så vidt opp i Zermatt før all sikt forsvant og kanskje til og med det tøffeste toget måtte gi opp. Matterhorn skimtet vi ikke engang gjennom tåka men for oss førstereisgutter fikk vi i alle fall sett nok av Zermatt til å forstå at stedet sorterer sammen med de mest klassiske alpedestinasjonene.
Monte Rosa-massivets freeridemuligheter fikk vi altså ikke undersøkt så nøye denne gangen og vi får heller komme tilbake under bedre forhold. Nå er i alle fall en etterlengtet storm i gang med å gjenninstille Kong Vinter på tronen som den rettmessige herskeren i Alpene på denne årstiden.
Reisen vår er over for denne gang men nå skal vi istedenfor gå tog i gatene sammen med alle andre skibomser, skimodeller, proffe frikjørerne, sesongare og charterturister for å feire at den midlertidige midtvinters-sommeren i de sentraleuropeiske fjellene er over og at vi atter en gang skal få drukne plankene i flunkende ny snø! Yuhuu!
