Filmanmeldelse: Rough Cut

Det er ingen fantastisk intro som åpner dette ballet på Skifilms siste produksjon. Men så er det heller ikke all verdens jeg ventet meg heller. Regisøren har presisert at dette ikke er en oppfølger til Mind the Gap, men mer enn film satt sammen for moro skyld. Selvfølgelig letter dette på mye av presset, og noen kan se på det som en billig unnskyldning. Rough Cut er åpenbart mye enklere film enn Mind the Gap. Det finnes ingen skikkelige produksjonsmessige grep, og innenfor dette området er den så godt som blottet for kreativitet.

Rough Cut er laget av brødreparet Jon og Andreas Håtveit med Andreas sin eminente skiferdigheter i fokus. De står mye på ski sammen, og det er tydelig, for det er mye followcam i denne filmen. Det er stort sett bare parkkjørng også, god parkkjøring.

Filmen har overmåte stor overvekt av Andreas, og mye av materiale er i sammenheng med konkurranser. Nå vet dere det.

Å kalle dette en vanlig skifilm er vanskelig. Det er mer en kavalkade på Andreas med venner. Det er på sin plass å påpeke at Andreas kjører steinbra, og vi får et solid innblikk av dette. Ellers følger vi Charles Gagnier på utallige runs gjennom Keystone parken, Simon Dumont, Sammy Carlson og Peter Olenick får alle anstendig dekning. Sammy sin part er grei, de andre er ok, utenom Olenick sin som er kjedelig. TJ Schiller er ganske så underholdende og sterk, som alltid. Ellers er det også en roadgap-session med Håtveitbrødrene på plass – som vanlig. Så sklir vi videre til en ny økt med Andreas. 450 pretzel 450, og videre destruksjon av parkelementer. Jo da, denne gutten kan virkelig kjøre ski.

Det første jeg la merke til da jeg så filmen første gang var Skifilmlogoen som glir over i Jesusfiskens symbol. Dessuten blir jeg oppmerksom på musikkvalget, og synes disse poengene er så fremtredende at jeg velger å ta det opp. Skifilm har gjennom de siste årene vært åpne om sin religion, og for mange legitimert kristen tro. Rektor og flere av de andre kristne bandene i Rough Cut er dyktige som artister, men et par av sangene i filmen fungerer rett og slett ikke så bra. Det blir en smule for pompøst etter min smak. Jeg har ingen problemer med at Skifilm viser sine verdier og ståsted så lenge det blir gjort subtilt og ikke direkte forkynning – noe de stort sett balanserer godt i Rough Cut. Symbolikken og musikkvalg vil kanskje ha betydning for en som er kristen, men det føles heldigvis ikke som påprakket forkynning for en som ikke er kristen.

Hadde dette vært en web-film hadde jeg vært imponert, hadde jeg anmeldt den som en billig kompisfilm hadde jeg vært stoka. Utfordringen i dette tilfellet er at Skifilm har gode kamera, noen vanvittige kjørere, reiser mye og mange gode klipp – og det er en film som er til salgs. Den er riktignok billig, men det må bli en faktor dere tar inn i helheten selv. Andreas sin åpningssesion og rail-slakt, samt TJ Schiller sin old-school dspin 1260 i baris står til 6-er. Men Rough Cut når ikke opp til de andre store titlene som film. Likevel er den tidvis underholdende og jeg kommer nok til å se noen av segmentene igjen.

Karakter: Sterk 3