Filmen begynner med et hjertelig og godt gjensyn med Lars Veen og standstrongagain.org før selve introduksjonen: Leken, med noen morsomme effekter og en god idé, men det blir litt for rotete.
Nå har jeg sett historien fra Colorado ganske mange ganger. Sammen med sekvensene fra Hemsedal og Varingskollen blir dette god underholdning. Godt musikkvalg, bra kjøring, pent lys og godt filmet. Så reiser vi til Lofoten, og det er trivelig. Tempoet stettes ned og fungerer som en overgang til storfjellskjøringen. Seb Garhammer kjører godt, men det er Valde og Vole som imponerer mest. Gode forhold, pene linjer og godt lys sørger for en fin ramme, men vi blir i Lofoten litt for lenge. Den urbane delen i filmen er godt satt sammen med mye bra kjøring – og har du sans for en rail i ny og ne er dette underholdene. Even Sigstad, Jørgen Platou Willumsen, Stian Bødtker Berentsen og Christoffer Frankum viser at de holder internasjonalt nivå her!
Åsmund Thorsen, Magnus Tveito, John Håvard Grøgaard kan kjøre, virkelig. Morsom part det her, og så kommer Stryn. Herlige sommerlige Stryn. Godt vær og sommerski er bra, og når kjøringen holder høyt nivå og filmingen er ypperlig, er det bare å lene seg tilbake og nyte inntrykkene.
Så har vi PK Hunder, da. En kavalkade med PKs beste kjøring en hel sesong, dere. Her blir det stemning og imponerende kjøring. Switch 630 pretzel 270, og stilfull kjøring som bare han kan. Trenger jeg å si noe mer?
Field og Filip Christensen skal ha skryt for gode musikkvalg. Det er variasjon i rytme og feeling, og musikken hjelper filmen å henge godt sammen. Jeg tenker aldri på overganger eller dårlig redigering. Kanskje er det litt utbrente bilder av og til, men bildene blir bedre etter hvert som sesongen går og den unge regissøren får mer erfaring og trening.
Karakter: 5
