Med tanke på vår strenge karma-politikk, blei det enighet om hvor de skulle dumpe det himmelske støvet etter neste vaskerunde. En uanmeldt halvmeter pow over natta, og vi kunne bukke dypt i det gondolen steig ut av morraskodda.
”Rocke rått og overjex” - Selv ikke en intens, haltimes hike kunne knuse spiriten i den norske frikjøringsdelegasjonen bestående av Lars Brataker, Magnus Tveito, Jo Bergersen og Åsmund Thorsen. Tanken på å kunne fryse magiske Japanske sekund i digital form dro oss opp. Om ikke grytidlig, så i hvert fall passe tid i forhold til weather forecast
sine spådommer. Litt oppsprita kontinental frokost, og en til tider trang tur i gratis skibuss, la grunnlaget for dagens verk.
I første øyekast så fjella hissige ut, og minna en del om fjell du kan finne i Østerrike. Fine bowls med lekne egger, mer en bratte nok for at gravitasjonen leker med snøen. Fete pillowlines, såpass store at det kiler litt i magen med tanken på droppe inn. Dropp som innbyr til akrobatikk og airtime.
Men alt er mye større enn det ser ut til. Du står å planlegger runnet ditt og ender opp med å se for deg 5-6 svinger og du er nede. Du kommer opp i sida og bare forsvinner i
terrenget. Men 5-6 svinger går unna før du er over den konvekse randen du kimser fra fra toppen.
Frikjøring og ferdsel utenfor løypenett og sperringer er i
utgangspunktet forbudt, men at regelverket står som et lekestativ er like sikkert som at vekslepengene havner hos en japaner. Vi endte opp med gratis kort etter å ha vist bilder og film av the nobel art of backcountryskiing. Og det var nok ikke bare oss som hadde ulovligheter i tankene. Vi skilte oss mindre ut her enn i ett gjennomsnittlig alpeskitrekk, midtvinters. Vi blei til tider utkonkurrert på stashfronten, og sto der paffe og lurte på hva vårt neste trekk skulle bli. Vi endte som regel opp med å stikke enda litt lenger til fjells og gjemme oss bak snøsprut og linser mellom japanske, snødekte tre.
Hakuba har et litt lunefullt klima, og som lysfetisjister som vi i vår visuelle tid er blitt, var det til tider litt frustrerende. Det er stor aktivitet på himmelen, med skylag som drar i forskjellige retninger i forskjellige høyder. Men når det først bryter gjennom, skal det sies at også det japanske lyset er på nivå med det europeiske.
Japan forbauser på mange måter og slår i hjel myte på myte. Det første som slo oss er at det er så reint her. Ikke noe skitt eller søppel ligger i gatene. Alt går på skinner og alle gjør noe. Og Tokyo da - en verdensmetropol av en millionby, og vår ultimate utfordring var faktisk overkommelig på de fleste måter. Vi var nok oppe og lukta på toppscore på både linjevalg, aggressivitet, og stil.
