Femten timer senere - Narita airport, Tokyo. Åtte nye timer, fire togbytter og 10000 yen rikere sto vi i Hakuba, vår destinasjon, kun så vidt sett på internett. Åtte timer på komfortable tog med god plass, selv om de er bygd av og for små japaneren.
Fire togbytter - uten noe særlig stress, selv om vi ikke briljerer i japansk skrift og talespråk. Her går toga såpass presist at du kan hoppe av og på etter tidene som står på billetten din. Enda 10000 yen rikere etter å ha fått kontakt med en lokal helt på tvers av språk og klasse. Denne velfødde, eldre japaneren, fulgt av sin kone, fulgt av sin Luis Vuitton veske, var tydeligvis ute etter å vise seg frem litt, og hva er vel da bedre enn å kaste cash på oss!?
Første natta havna vi på et fem-stjerners hotell etter å ha krangla med taxisjåføren, som mente det var alt for dyrt for oss. En runde i spa og beautyavdelingen som var til vår disposisjon - og vi var klare for å erobre Hakuba. Vi brukte neste dag på å finne en bra plass og bo, men angrer ikke på at vi var litt kresne. Eierne av Morino Lodge, hvor vi bor, er nemlig to engelske karer som fungerer som tolk og guide i både fjellet og byen, privatsjåfør og
altmuligmann.
Vi har fått smakt på fjella, og skjønte fort at vi har undervurdert mulighetene for hissig skikjøring i Japan! Skogskjøringa visste vi var uforsvarlig bra, men fjella som åpenbarte seg overgår all forstand. Ikke ett bilde av storfjell har vært å finne fra Hakuba, og hva betyr det? Jo, vi får de helt for oss selv! Det eneste vi mangler er de usannsynlige mengdene snø som alle legendene forteller om - vi traff de dårligste forholda på 25 år.
Tekst: Åsmund Thorsen, Foto: Jo Bergersen
