SUP foil - Den siste brettrevolusjonen

Halvard har en plan om å SUP-foile fra Filtvet til Storsand. En tur på 9,3 kilometer. Med store nok bølger, skal det være mulig å «fly» på foilen og surfe stort sett hele veien ned, og når han og makkeren Espen Terland (på wingfoil) kommer frem, har de stående en annen bil på Storsand, som de kan kjøre sammen i tilbake til golfen på Filtvet.  

Les også

– Min nye hobby

Den tidligere superalpinisten er vant med å reise verden rundt for å konkurrere. Nå har den nybakte småbarnspappaen fått en ny lidenskap han kan drive med rett utenfor huset på Snarøya.

Konseptet heter downwinding. Med sterk vind i ryggen kan man dra på korte og lange surfeturer på bølger og dønninger som bygger seg opp av vinden. Målet er å komme seg opp på foilen, slik at ferden foregår med så lite motstand som mulig - over vannet.  

I vannsportmiljøet er dette konseptet i eksplosjonsaktig vekst. Enkelte steder settes det opp busstransport, slik at folk som vil på downwinder kan droppes av og plukkes opp et sted i enden av turen. Flere superstjerner innen surfing har kastet seg på konseptet, deriblant to ganger verdensmester i surf John John Florence, og broren hans Nathan Florence. 

Les også

– Den nye folkesporten

Det var spesielt én ting som gjorde at det løsnet for vannsportprofilen.

Halvard er helt i front når det kommer til dette - i hvert fall her i Norge. 

– Knatten? Det merket har jeg ikke hørt om før? Har du laget det selv? spør jeg.

– Ja, det begynte med at det ikke fantes små, interessante brett til wingfoil. Etterhvert som jeg har lært mer, har det bare blitt mer attraktivt å lage egne brett, fordi jeg kan tilpasse egne behov og foilene jeg bruker til brettet, sier Halvard. 

Til nå har han laget 11 brett, faren 6 i tillegg til og 5-6 brett som Halvard har tegnet for andre. I garasjen på Knatten (som ligger på Tromøya, Sørlandet) har de alt som trengs for å lage avanserte brett, fra vakuummaskiner til ovner for herding. Vekten på Halvards siste downwindbrett er på 5,9 kilo - meget imponerende for et brett på 8”4` fot (2,56 meter) og 115 liter.

Les også

Bølgesurf med wingfoil langs Sørlandskysten

Har wingfoil gitt den norske sørlandskysten like gode surfemuligheter som de største destinasjonene i verden? Vi surfet hele kysten for å sjekke.

– Så du har lagt ned litt tid i dette, da? 

– Det tar 30-40 timer å lage ett brett, forteller Holden.  

– Og padleåra, da? Får du ikke kjøpt bra nok årer heller?

– Jo, du gjør det. Denne åra er egentlig ikke så bra. Den fra butikken er bedre, men den fyller seg med vann, så da lagde jeg en selv. 

Den hjemmelagde åra til Håvard har et større og rundere blad enn tradisjonelle SUP-årer. Det skal gi et mer effektivt padletak, som vil kreve færre tak enn om padlebladet er mindre. En trend innen SUP foil, som ikke nødvendigvis alle er like overbevist om. Halvard inkludert. 

Under brettet monterer Halvard en karbonmast på 75 cm som han fester en hydrofoil (i karbon) med et massivt vingespenn på 120 cm. 

Samtidig - på andre siden av veien står Sonja Lee, tidligere eier av Villa Malla. Hun er i gang med et nytt, stort prosjekt - Casa Malla, som åpner til høsten. Lee virker svært nysgjerrig på prosjektet og tilbyr Halvard en parkeringsplass til golfen. Et litt undervurdert problem som downwinder er løst.  

Les også

Padleåre til SUP – slik velger du

Justerbar åre til SUP eller fast lengde? Karbon eller aluminium? Slik finner du rett padleåre til ditt bruk for SUP-brettet.

Den siste revolusjonen

Halvard tar på seg en våtdrakt med korte armer og bærer med seg utstyret ned til en strand ved Villa Malla, med importert kritthvit skjellsand fra sydligere strøk. 

I et vanntett etui legger han mobiltelefonen på innsiden av våtdrakten. På ryggen har han en ryggsekk med vinge (seil) og pumpe - i tilfelle bølgene blir for små, eller at det blir for slitsomt å komme seg helt ned til Storsand for egen maskin.   

SIKKERTHETSHENSYN: I sekken har han en vinge (seil) som han kan pumpe opp dersom han blir sliten eller får problemer med å komme seg på foilen. På innsiden av drakten putter han mobiltelefonen i et vanntett etui. Foto: Christian Nerdrum

FLATT: På innsiden av moloen på Villa Malla er det paddeflatt. Foto: Christian Nerdrum

DEN RETTE: Halvard sikter seg inn på en passende bølge. Foto: Christian Nerdrum

Les også

Terje Haakonsen: – Vi skulle hatt dette for 20 år siden!

– Vi skulle hatt dette for 20 år siden. Det hadde gjort fjorden litt mer interessant, sier Terje Haakonsen og kikker granskende på en hydrofoil, påmontert et bittelite surfbrett av karbon.

Barbent bærer han brettet ut i vannet til det er dypt nok til at han kan snu foilen ned i vannet og reise seg oppå det. Så snart Halvard kommer seg ut forbi brygga, kommer han ut i bølgene. Det ser ikke ut som mye, men Halvard sikter seg inn på et «chop» og setter i gang med padlingen.

Etter syv, åtte padletak og en imponerende lettbent, men kraftfull teknikk, løfter brettet seg ut av vannet. Halvard begynner å «fly». 

De små bølgene er veldig langt unna noe en bølgesurfer vil kunne surfe, men for Halvard på foilen er dette nok. Det ser ekstremt enkelt ut der han smyger seg nedover fra bølgetopp til bølgetopp. 

Kun avbrutt med to stopp etter 3 kilometer og 6 kilometer, så er Halvard på foilen hele veien ned til kinarestauranten på Storesand. 

Les også

Her surfer Oda midt i Oslo sentrum

Vi kan med ganske stor sikkerhet si at ingen har gjort det før henne. Se Oda Johanne Brødholt surfe midt i Oslo sentrum, og foran Den Norske Operaen.

Slik knakk han koden

Etter et utall timer med prøving, feiling og trening, har altså Halvard omsider knekt de sagnomsuste kodene for hvordan man skal klare å padle seg opp på en foil med et SUP-aktig brett. 

Det ligger en god porsjon med mystikk i dette, samtidig som at det hele virker temmelig usannsynlig. 

Konseptet og potensialet er mildt sagt revolusjonerende, men hva skal til og hvilke blemmer Halvard selv har gjort i prosessen mot mestring? 

– Jeg vet vi er mange som drømte om å kunne surfe når vi var små, men i store deler av Norge har vi bare dønninger og en havbunn som gjør at det ikke blir spesielt mange bra surfespots. Downwinding er for meg en oppgradering av surfingen. Uendelig antall bølger er nå tilgjengelig over hele landet, sier Halvard.

Kanskje det mest overraskende med dette, er åpenbaringen av Trondheimsfjorden, Ersfjorden og indre Oslofjord, som aldri har vært annet enn greie boltreplasser for windsurfere og kitere. «Over natten» er disse stedene blitt «helt Hawaii» - hvis du mestrer kunsten å foile. 

For Halvard handler det om å ta steget videre fra wingfoil, droppe vingen og komme seg opp på bølgene helt ved hjelp av egen muskelkraft. 

Les også

Wingfoiling er en revolusjon for surfing av bølger

På Hvaler i forrige uke innså jeg for alvor at wingfoiling i bølger rett og slett er en revolusjon for surfing.

– Hvordan føles det å omsider mestre dette her?

– Mestringsfølelsen er helt vill, det er den foilgrenen som er kjent for å være hardest å mestre som gjør det ekstra stas når du begynner å få det til. Jeg er fortsatt i nybegynnerstadiet, men jeg er nok kommet meg over den verste kneika som er å komme på foil og holde seg der, kilometerene kommer lettere og lettere og du har en tilknytning til naturkreftene jeg aldri har kjent.

– Du har lagt mye tid ned i dette i stedet for å bruke vinge i bølgene. Hvorfor?

– Ja, men jeg kan ganske sikkert si at jeg har lagt ned flere timer og kilometer med vinge i bølgene enn noen andre med godt over 600 kilometer downwind bare i fjor. Totalt har jeg vel 1000 kilometer.  Når du kvitter deg med vingen, slipper du på mange måter å ha med deg et anker. Vingen er kjempefin fordi den gir stabilitet selv om du står og flagger den og den kan gi deg litt ekstra kraft når du trenger det, men den har også en tendens til å falle ned foran deg og gjøre det vanskeligere å velge bølger som gjør at du gjerne vil ha enda bedre bølger når du bruker vingen, sier Halvard. 

I fjor vinter hadde Halvard noen forsøk på å padle seg opp både i bølger og på flatt vann, men opplevde at det var for vanskelig, så han ventet litt til. 

9,3 KILOMETER: Reisen fra Filtvet til Storsand er såvidt begynt. Foto: Christian Nerdrum

Foto: Christian Nerdrum

Foto: Christian Nerdrum

Les også

Surfer bak skipene i Oslofjorden

– Endelig kan jeg planlegge surfeturen min, sier Sebastian Kjellström etter å surfet bena potte sure bak cruiseskip og lastebåter inn og ut Oslofjorden.

– Hva ser du etter i en god spot for downwindfoiling? 

– Det viktigste jeg tenker på er vindretning og hvordan bølger som danner seg, her kommer også lokale forhold som vanndybde og spesielle landformasjoner inn i bildet, for eksempel er Indre Oslofjord veldig fint helt fra lette vindforhold, fordi det er så grunt der. Drøbaksundet er fint, fordi du ofte har sønnavind og ved utgående strøm får du bølger som danner ekstra fine, lettleste formasjoner. Du vil helst ha jevn vind som har fritt løp over vannet i 2-3 kilometer før der du starter downwinderen fra, samt flere utganger i tilfellet du må avbryte downwinderen din. Den siste tingen man burde se etter er start og avslutningen, veldig greit å ha et sted å parkere bilen og komme seg på vannet.

Sporten er ennå ung, utviklingen går i rasende fart og utstyret forferdelig dyrt. En god padleåre koster gjerne i overkant av 2000, en komplett foil i karbon koster stort sett rundt 30.000 og et nytt downwindbrett ligger på 18.000 og oppover. 

Da er det også forståelig at Halvard ser etter alternative løsninger, og lager egne brett.

– I vinter lagde jeg et nytt og større brett som er 45 liter opp fra vekten min. Jeg bestemte meg for at nå skulle jeg få det til. Etter det har jeg lagt inn rundt 25 timer i bølgene og 4-5 på flatt vann. Av de første 17 timene og 10 øktene hadde jeg under 3 timer på foil til sammen. Jeg har testet store og små brett, eksperimentert en god del med både padleårer, «handpaddles» (journ. anm: en form for padlehansker) og mastelengder til foil. 

– Hvor stor grad av nybrottsarbeid har det vært?

– Jeg er i hovedsak selvlært, vi er ikke akkurat mange som holder på med dette i Norge. Det har i hovedsak kommet fra eksperimentering og titting på videoer man finner på nett. Jeg har også brukt mye tid på å studere vær- og sjøkart over Arendal og Østlandet, det er greit å vite hva som gjør at bølgene blir som de blir på de forskjellige områdene og vi har ekstrem variasjon i vanndybde i Norge. Rundt Arendal er vannet mer enn 100 meter dypt, mens innenfor Steilene i Oslofjorden er det rundt 20 meter.

– Hvor har du holdt på?

– Jeg har hovedsakelig holdt på i skjærgården utenfor Arendal. Det er et av stedene i Norge med flest dager i året hvor det blåser. Ekstremt fint for downwind, men kan være utfordrende, fordi du gjerne vil ut der bølgene og vinden er best og det er gjerne 2 - 4 kilometer fra land. Nå har jeg flyttet til Oslo og da blir det mest Indre Oslofjorden, og opp og ned kysten i helgene. Jeg kan allerede si at inne i Oslofjorden er superfint for downwind, fordi det er så grunt, men det betyr også tregere bølger - og man må passe seg for ferjer og lasteskip.

– Hva er de tre største feilene du har gjort i prosessen?

– Jeg ventet for lenge med å begynne, er helt sykt å tenke på all den tiden jeg kunne hatt med downwind om jeg startet for ett år eller to siden. Jeg tror jeg var litt redd for at jeg ikke skulle få det til og var ikke motivert nok for å ofre timene som trengs for å få det til

Og feil utstyr. Å begynne downwind foiling med et brett som knapt er større i liter enn hva jeg selv veide gjorde at jeg knapt nok kunne stå på det, nå har jeg et brett jeg komfortabelt kan stå før jeg kommer på foil. 

En alt for high aspect (lang og smal form) og liten foil i forhold til vekten min gjør heller ikke ting lett. Det hjalp ikke at jeg kom opp med den i tre sekundmeter vind med vinge når jeg ikke klarte å padle den opp i mer enn 1 av 10 forsøk.

Les også

Kom deg opp på foilen

Essensen i wingfoiling er å kunne fly på foilen. Men det krever en viss teknikk å få det til. Lær deg trinnene, og ikke minst trikset på hvordan du pumper deg opp når det blåser litt mindre.

Denne saken er skrevet av

Christian Nerdrum

Christian er en ekte Fri Flyt-er med lidenskap til et bredt spekter av aktiviteter. Mange kjenner han som en vannsportekspert, men han har også mye erfaring innen terrengsykling, frikjøring og topptur. Hadde du spurt ham i fjor, så ville han svart at wingfoiling var den nyeste aktiviteten. I år dermot: powsurf, snowboard og splitboarding. I likhet med flere av våre journalister har Christian gått Fri Flyt-skolen. Helt siden 2007.

LES OGSÅ

Alt om vannsport

Fri Flyt tar vannsport på alvor. Her har vi samlet kategoriene fra det våte element.  Surf - Windsurf - Kite - Wingfoil - Foil - Elvepadling - Wakeboard - Wakesurf

En guide til alle ferskinger på wingfoil

Feilene du bør unngå og tipsene du trenger for å komme deg raskere i gang med wingfoiling.