– Det gir en veldig rikdom, de få gangene du kanskje evner å redde noen
Når brølet har stilnet og snømassene stoppet, står det om minutter. I denne desperate tidsnøden har Per Ola Seim stått mange ganger. Midt i kaoset, ropene, redselen, håpet – og den totale utmattelsen.
VINTERES VOKTER: Redningsmann i Hemsedal, Per Ola Seim. Foto: Christian Nerdrum
Lesetid: 5 minutter
Per Ola Seim er frivillig i Norges Alpine Redningsgruppe (NARG), holder skredkurs og jobber i skipatruljen i Hemsedal. Når alarmen går, er det bare én ting som gjelder: Å komme seg inn i skredområdet og finne noen – før det er for sent.
– Det er veldig mye stress involvert i det. For du vet jo at det ligger noen under snøen, som kanskje er i ferd med å bli kvalt. Det er ikke en situasjon noen ønsker å være i, forteller Seim.
Fri Flyt møter den rutinerte redningsmannen i Hemsedal en kald februardag i den snøfattige vinteren. Her har han vært med på flere aksjoner, og kjenner området som sin egen bukselomme. Mens vi beveger oss innover fjellet, forteller han om gripende øyeblikk som har merket ham for livet.
– På de skredene jeg har vært på, så har det alltid vært noen der som graver etter noen de kjenner. Og de har holdt på en stund, gjerne. Og det er kjempestore snøblokker, og det er tungt å bevege seg.
Selv om drønnet og skredet har stoppet, er det ikke stillhet i skredområdet. Det er rop, det er tung pust, det er adrenalin og hamrende puls.
– Det er sterke inntrykk. Hvis du er førstemann på stedet, så er det nære og kjære som sannsynligvis også er til stede, Som du også må håndtere, i tillegg til de belastningene som du selv får.
Begravet - episoder
Dette er andre artikkel og episode i Fri Flyt-serien Begravet. Se hele episoden øverst i artikkelen.
Når alarmen går og et skred har gått, er det politiet som formelt starter redningsaksjonen. Deretter må ressursene samkjøres, og letemannskaper og frivillige organiseres.
– Og når det har skjedd, så kan mannskapet begynne å sette i marsj, og da har det fort gått ganske lang tid siden skredet gikk før første ressurs er på plass og kan hjelpe til.
Statistikkene for skredbegravde er brutale: Etter 15 minutter under snøen uten en luftlomme, synker sjansen for å overleve dramatisk. Etter 30 minutter er sjansene nesten null.
– Hvis du har veldig, veldig flaks, så kan du kanskje ligge under snøen lenger, i en luftlomme, som gjør at hvis organisert redning, altså Røde Kors, skredgrupper, luftambulanse eller helikopterressurser, kommer inn, så kan du bli gravd opp. Men det er ikke så ofte det skjer, forklarer han.
LOMMEKJENT: Per Ola Seim er blant dem som kjenner fjellene i Hemsedal best. Foto: Christian Nerdrum
Han forteller at veldig ofte blir folk delvis begravet eller hardt skadet.
– At de ligger med frie luftveier og kanskje med hodet i overflaten, men at de kan ha stygge bruddskader. Hvor hypotermi og nedkjøling er den største faren. Det er jo i aller høyeste grad livreddende å kunne bidra med varme og beskyttelse for disse. Slik at de har en større sjanse for å overleve.
Den største sjansen man har for å overleve, er gjerne de du er på tur med. Men da er de avhengige av å ha riktig utstyr.
– Hvis de ikke har noe skredsøker på seg, altså elektronisk sender/mottaker, så er det veldig vanskelig å finne de. Du utfører det som kalles for et overforlatesøk, og ser om noe stikker opp av snøen. Er det ikke det, og de ikke har noe elektronisk utstyr på seg som gjør at du kan peile dem, må du begynne med en søkestang. Og det er jo stort sett som å lete etter nåla i høystakken.
UTMATTENDE: Per Ola Seim åpner opp om belastningene ved å være redningsmann. Foto: Christian Nerdrum
Fysisk og mental belastning
Å drive med redningsarbeid er krevende på alle mulige måter. Kanskje er det et veldig bratt og alpint skredområde, og Seim og redningsmannskapet må gå mange hundre høydemeter selv, for så å grave i tung snø.
Når man kommer inn, går Seim i alarmberedskap og kroppen i høygir.
– Du vet at det står liv på spill, det er veldig mye adrenalin og du brenner veldig mye krefter, forteller Seim.
– Det kjennes litt som kroppens egen narkotikasprøyte i form av endorfiner og det ene med det andre.
Og håpet er naturligvis at det skal være et positivt utfall, at man skal klare å grave frem noen som er begravet i live.
– Det gir jo en veldig rikdom å drive med det, de få gangene du kanskje evner å redde noen.
Men noen ganger går det ikke slik.
– Hvis det skulle gå den gale veien, så kulminerer jo dette her i mer eller mindre total utmattelse, sier han – og fortsetter:
– Du har brent det drivstoffet du har, tilgjengelig i en søk- og en redningssituasjon. Så da opplever man en veldig tomhetsfølelse i etterkant, vil jeg si. Som man kanskje er avhengig av gode kollegaer for å håndtere.
Niels Sole Semb og kompisene hadde kunnskapen og de så faretegnene underveis. Likevel ble de tatt i et skred i Lyngen, et skred som kvester dem alvorlig. Hvordan og hvorfor skjedde det? Se episode 1 av Begravet her.
Audun Hetland har fått høre titalls førstehåndsbeskrivelser av dramatiske og traumatiserende skredulykker. Det har gitt ham unik innsikt i beslutningene som leder til skredulykker. Se episode 2 av Begravet her.
– Det må man ha respekt for
For de pårørende som venter og håper, kan det være krevende å bare se på under en redningsaksjon. Det holdes diskusjoner mellom redningsmannskapet og ting skal organiseres og koordineres.
– I dagens sosiale medier-samfunn kan det fort være at andre synes at det går så veldig sakte og at ting ikke skjer. Så kan til og med venner eller bekjente av de som er tatt, kanskje gjør en innsats, fordi de føler at ikke noe skjer i den organiserte delen.
Under en redningsaksjon er det mange oppveininger som må gjøres og avgjørelser som skal tas. Er det trygt i skredområdet, hvordan er tilkomsten, skal man sende inn helikopter eller scooter, hva sier værmeldingen?
– Er det lett tilgjengelig i dette skredområdet? Er det vanskelig tilgjengelig? Det er mange spørsmålstillinger. Som til syvende og sist ender opp med å ivareta mannskapets sikkerhet da, hvis de skal bistå inn i området.
For de som leder redningsaksjonen, handler det om å ikke sette flere i fare.
– Man må forstå at de frivillige ikke går inn i et område hvor de også kan bli tatt av skred.
– Dette er jo folk som jobber ofte på frivillig basis, de har ikke noe lønn, det er frivillig innsats. Det tror jeg man må ha respekt for. Sikkerheten deres er viktig å ivareta.
Hva er sponset innhold?
Annonsøren Mammut har betalt for profilering av fremhevet annonsemateriell i serien «Begravet», en artikkelserie som i sin helhet er laget av Fri Flyts redaksjon.
Fri Flyt kan ha journalistikk som er finansiert av eksterne, med avgrensninger i henhold til Vær Varsom-plakatens paragraf 2.8, som ble oppdatert fra 1.januar 2024.
En forutsetning er at aktørene som finansierer hele eller deler av innholdet ikke har innflytelse på den journalistiske virksomheten. Ekstern finansiering skal ikke gjøres der det kan reise tvil om Fri Flyts troverdighet. Det skal være åpenbart for publikum dersom innhold er eksternt finansiert, og Fri Flyt skal vise åpenhet om avtaler og hvordan journalistikken er finansiert.
Allerede abonnent?
Logg inn her
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
99,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
119,-
per måned
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
139,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.