Tilbake på ski fire måneder etter skrekkskade

Legene mente det ville ta et år før han var fullt restituert, men Andersen satte seg et mål om å være tilbake på ski allerede i april. Etter en ekstremt målrettet periode med rehabilitering og to treningsøkter om dagen, var han tilbake på ski 10. april, litt over fire måneder etter at han skadet seg. 

Det var på en solotur til Ramborenna i Kattfjordeidet, at Andersen kjørte på en stein og «tomahawket*» 100 høydemeter ned en bratt renne. Ingen av skiene løste ut, og påkjenningen på knærne ble deretter. 

– Jeg traff ikke noe, men skiene løste ikke ut. Først så kjente jeg at det smalt i venstre kne, så høyre, sa han til Fri Flyt etter skaden i desember.

Martin måtte ta en timeout, kastet opp og bestemte seg for å ta seg ned fra fjellet ved egen maskin. 

Les også

Dramatisk fall: Ødela begge knærne

Det ble svært dramatisk for Martin Andersen da han kjørte på en stein og falt 100 meter ned en renne i Kattfjordeidet.

– Jeg hadde en litt barnslig tilnærming at jeg skal bevise at det går an å komme tilbake fortere enn det legene sa. Målet var egentlig å være like rå på opptrening som Aksel Lund Svindal og gå inn i en toppidrettsmentalitet der alt skulle gjøres optimalt, sier Andersen.  

Martin Andersen, som går også under Fjellfanten på Instagram, er ivrig en randoløper fra Engerdal, bosatt i Tromsø. Følgelig er han også mye på tur i fjellene i Troms. Tidligere var Martin langrennsløper på elitenivå, med gode resultater i Norge. 

Med andre ord: Et svært godt trent menneske med et temmelig optimalt utgangspunkt for å kunne komme raskt tilbake fra skade. 

– De to første ukene lå jeg kun rett ut på sofaen, men etter det, så har det vært to økter om dagen, sier Andersen som hovedsakelig livnærer seg som randotrener for NTG i Tromsø. Han jobber også som freelancer, og har levert utallige saker med tekst og foto til Fri Flyt.

– Satte du deg et mål for tidspunkt for comebacket? 

– Det opprinnelige målet var mai, men etterhvert så ble det fremjustert til april.

Etter sofaperioden begynte han gradvis med sittende aktiviteter som stakemaskiner og overkroppstrening. 

I uke 3-4 var Andersen allerede på sit-ski og lett muskelaktivering for å unngå muskelsvinn. Første og andre måned kom han i gang med okklusjonstrening, som går ut på å stramme av blodsirkulasjon for å trene muskulaturen uten å belaste leddene. Han begynte også med romaskin og minimal bøy i knærne, samt lett styrketrening med lav belastning av bena. 

Måned 2 og 3 kom han i gang med balanseøvelser, lette strikkøvelser og daglig sykling både inne og ute. Mot slutten av februar (måned 3) gikk det stadig mot tyngre styrketrening for beina. Martin forsøkte seg også på å jogge - noe som ikke fungerte. 

I mars ble sykkeltreningen mer intens. Martin kunne begynne med tung styrketrening på beina, og han kunne stå på langrennski i spor. 

De første skiturene tok han i barnebakken før han altså tok sin første randotur 10. april.  Selv om han er i gang på ski, fortsetter opptreningen. Martin er absolutt ikke frisktmeldt fra skaden. 

Se filmen av Martins opptrening:

Les også

Brakk bekkenet: – 10 av 10 i smerte

– Det er det siste jeg husker er at jeg er i lufta, ute av balanse og bare sier: nei faaeeen!

– Hvordan har du klart å holde igjen? 

– I midten av februar var det klart at alle leddbånd hadde festet seg, og tilnærmet den stabiliteten du vil oppnå i leddet. Også er spørsmålet hvor mye det har grodd i forhold til hvor mye du tør å dra på. 

Andersen forteller videre at han har forholdt seg til smerte ved trening, men er også klar på at man er nødt til å tøye grensene en del for å kunne overgå legenes prognoser - og at alle steg i prosessen er gjort i samråd med fysioterapauten.

– Kanskje det viktigste er å ha folk rundt seg som bremser litt, samtidig som de ikke er for konservative. Jeg har stilt spørsmål hele tiden og vært på jakt etter hva jeg kan gjøre og ikke. Hva kan jeg starte med nå?

Gjennom tester, har han også fått svar på hvilke nye øvelser og aktiviteter han kan prøve på.

Ofte kjenner Martin ubehag etter trening på kvelden, men fin igjen morgenen etter. Andre ganger henger smertene fortsatt i. Et tegn på at Martin har tøyd strikken for langt, og må ta et steg tilbake. 

LES OGSÅ

Mobilitetstrening

Mobilitetstrening er en form for dynamiske bevegelighetstrening, og brukes ofte som skadeforebyggende trening. Her er tips til øvelser og hvorfor du bør trene mobilitetstrening.

Justering av toppturbindinger

Det finnes nesten like mange forskjellige systemer for utløsing som det fins techbindinger, derfor må du sette deg inn i utløsingsfunksjonen til bindingen - før du legger ut på tur.

– Det er jo en risiko ved å kjøre ski så tidlig og veldig lite som skal til for at det ryker. Jeg har fått lagd en ortopedisk karbonskinne til begge bena på en måte som har fungert kjempebra. Det gjør at det er veldig liten sjanse for vridning. Det var også veldig gode og forutsigbare snøforhold, men du kan aldri garantere.

Karbonskinnen gjør at det er mindre sjanse for vridning.

– Turene jeg har vært på har også hatt veldig gode og forutsigbare snøforhold, men du kan aldri garantere. Det er en kalkulert risiko, sier han.

Andersen legger til at han ikke anbefaler andre kneskadde å gjøre som ham, og at han ikke ville prøvd seg på ski hvis ikke snøen var forutsigbar. 

– Hvordan var den første skituren?
– Det var sinnsykt digg, men så var det jo også veldig rart. Det føltes veldig annerledes. Knærne kjentes helt annerledes, og så var jeg litt redd for å drite meg ut, så du kjører jo veldig konservativt. Men selvfølgelig, så var det jo veldig godt å være tilbake på ski. 

– Har du et tips til andre som skader seg stygt og må gjennom en opptreningsperiode? 

– Mitt beste tips er å være kreativ for å kunne være mest mulig aktiv.

Les også

Treningsekspert: – Veldig skadeforebyggende

Mobilitetstrening brukes av verdens beste alpinister før skirenn. Her får du tips til øvelser og program som gir deg styrke, mobilitet og skadeforebyggende trening.

Tidslinje for Martin Andersens opptrening:

Uke 1-2

• Aktivitet: Hvile på sofaen.

• Mye smerte, vanskelig å bevege seg.

• Flyttet inn på sofaen for å unngå å gå opp i andre etasje.

Uke 2-6

• Aktivitet: Lett trening.

• Startet med å sitte på en stol og stake for å trene overkroppen.

• Begynte med overkroppsstyrke.

Uke 6-10

• Aktivitet: Lett styrketrening og øvelser.

• Bruk av sit-ski.

• Øvelser for å motvirke muskeltap, inkludert lette strikkeøvelser og muskelstramming uten bevegelse.

• Begynte med okklusjonstrening (redusert blodsirkulasjon for høy metabolsk belastning med lav leddbelastning).

Uke 10-14 (Februar)

• Aktivitet: Balanseøvelser og sykling.

• Begynte med balanseøvelser uten skinner.

• Fikk lov til å begynne å sykle.

• Daglig sykkeltrening uten smerter.

Uke 14-18 (Mars)

• Aktivitet: Tyngre styrketrening og forsøk på jogging.

• Forsøkte å jogge på mølle, men dette fungerte dårlig.

• Begynte med tyngre styrketrening på bena.

• Fikk lov til å begynne å stå på langrennski og stake i spor.

Uke 18-22 (April)

• Aktivitet: Ski i barnebakke og videre til fjellet.

• Startet med å stå på ski i barnebakke.

• Prøvde seg i alpinbakker tidlig på morgenen når det var nypreppet.

• Randoturer i fjellet under gode, forutsigbare forhold.

*Tomahawk - Uttrykk som beskriver et fall der skikjøreren går kast i kast nedover fjellet.

Denne saken er skrevet av

Christian Nerdrum

Christian er en ekte Fri Flyt-er med lidenskap til et bredt spekter av aktiviteter. Mange kjenner han som en vannsportekspert, men han har også mye erfaring innen terrengsykling, frikjøring og topptur. Hadde du spurt ham i fjor, så ville han svart at wingfoiling var den nyeste aktiviteten. I år dermot: powsurf, snowboard og splitboarding. I likhet med flere av våre journalister har Christian gått Fri Flyt-skolen. Helt siden 2007.